Jeg må kaste inn håndkle

Jeg får vel bare innse det. Slaget er tapt og det er ingen vei tilbake nå. 

Høsten er virkelig kommet og sommeren har takket for seg. Vi nærmer oss slutten av september, så jeg kan vel ikke fortsette å tviholde på sommeren lenger. Selv om jeg så gjerne ønsker at det skal bli 1. juli igjen, der sola skinner, fuglene synger, spise jordbær på terassen og vepsen svirrer rundt hodet mitt til jeg blir livredd og løper. Sommeren har noe helt eget ved seg, noe ingen andre årstider klarer å gi meg. 

Kjærlighet, lykke, håp, tillit... Det er de følelsene jeg sitter igjen med hele sommeren. Det er virkelig den beste årstiden, og ja - en hver årstid har noe fint ved seg, men det er virkelig sommeren som står øverst i hjertet mitt. De sene sommerkveldene og musikken som spilles dagen lang, selv når høyttalerne ikke er på, det er noe helt eget ved det. Alt man ønsket å gjøre, som man aldri rakk.

Så alt for brått kom august måneden, og enda raskere ble september også borte. Nå er det kun knappe tre måneder igjen før vi er inne i et nytt år. Tanken skremmer meg allerede. 

Slike dager er så viktig

Det er bare noen dager til kjæresten min reiser til USA på jobbreise, noe jeg allerede har gruet meg til i flere uker. Jeg kan trøste meg med at denne gangen vil han bare være borte i en kort periode, ikke èn - to måneder.

Så denne kvelden har blitt satt av til Kosemosekveld der vi skal lage god mat sammen, drikke vin og bare nyte tiden vår sammen. Skikkelig klissekveld med andre ord. Men det er så viktig å sette av tid til hverandre og ikke minst sette pris på den du er sammen med. Det dummeste man gjør er å ta den andre forgitt.

Processed with VSCO with e5 preset

Han er jo så herlig. Jeg ble plassert inn på kontoret i huset mens han skulle ta seg av rydding, vasking og støvsuging på kjøkkenet og i stua før kvelden vi skal ha sammen. Jeg minner meg selv stadig på hvor utrolig heldig jeg er som har den fantastiske mannen der. ♥ 

Hva skal du i kveld? 

Det er bare 100 dager igjen.

I går hadde jeg en fullstendig "Koble-ut-dag", noe som var helt fantastisk. Det føltes som min egen lille søndag midt i uken, så jeg kan virkelig ikke klage nå. Det som er dumt med en sånn dag på en onsdag er at det i dag føles som mandag. Så det har tatt lang tid å komme seg i gang. Jeg får sette i høygiret for jobbing i morgen istedenfor. Jeg har så alt for mye som må gjøres og blir helt sliten bare av tanken. Henger litt etter, men denne avslappende dagen trengte jeg virkelig for å restarte hodet litt, så det er nok verdt det uansett. 

Tenk at det bare er 100 dager igjen av dette året! Det er helt sykt. Det føles som det var nyttårsaften i går, men vi er snart inne i oktober allerede. Hvor ble det av året? Jeg følte jeg hadde all verdens tid, men tid er tydeligvis det vi alle har minst av. 2016 har allerede vart i 266 dager... 266 dager. Hva har jeg brukt alle disse dagene på? Hva har jeg gjort? Har jeg utrettet noe stort? Nei. Jeg har ikke det, og vet du hva? Det er helt greit.

Man kan ikke forvente at store ting skjer hele tiden gjennom hele livet. Jeg har hatt et fint år til nå, jeg har kost meg. Jeg har ledd så tårene har trillet og jeg har grått til det vrir seg i magen min. Jeg har vært så sint at jeg har begynt å gråte enda mer, og jeg har vært så lykkelig at jeg ikke har visst hvor jeg skal gjøre av meg. 

Alle disse følelsene er hva jeg har hatt på den tiden jeg føler jeg har kastet bort til ingenting, så da har jeg jo gjort noe - bare ikke noe som er verdt å nevne som noe av det største som har skjedd i livet mitt. 

Jeg gikk ikke inn i dette året med en tanke om at "Dette skal bli mitt år" og jeg hadde helt rett, for dette har vært et helt normalt år. Ingenting stort har skjedd og ingenting veldig tragisk har skjedd. Jeg har det bra og de jeg er glad i har det også bra. Og når alt kommer til alt, så er vel det det viktigste? 

En koselig helg

Denne helgen har vært herlig! Pappa har kjøpt en liten valp som de har hatt i noen uker, og jeg fikk nå ansvaret for å passe han fra lørdag til søndag. Og jeg er stormforelsket! Herlighet som jeg elsker hunder, og denne lille sjarmøren er virkelig ikke et unntak. Har du sett noe så nydelig? Jeg smelter hvertfall!

Vi startet lørdagen med en gåtur, noe som ikke var så lett som man skulle trodd. Men med en godbiter, masse ros og enda mer tålmodighet, så går det meste. Bikkja stoppet vel hver femte meter, satte seg på rumpa og så på meg med et tryglende blikk "Kan vi dra hjem nå?" Jeg dro litt i båndet, han nektet, jeg ropte, han ville ikke, jeg tilbød godbit, "selvfølgelig blir jeg med!  Tre meter senere, STOPP! La meg også legge til at her hadde vi ikke kommet oss ut av gårdsplassen en gang! 

Etter å ha gått i noe som føltes som en evighet for ham og et par hopp her og der fordi gressklippere er skumle, så snudde vi. Til hans store glede var vi endelig på vei hjem. Han hoppet rundt og var helt i ekstase helt til han merket hvor slitsomt det var. Det var 50 meter til huset vårt, da stoppet han opp, jeg tenkte ikke noe over det og bare ventet litt til han tok til fornuften og begynte å gå igjen. Men så syns jeg han brukte så ekstremt lang tid, snudde meg og der ligger han rett ut på en gresstust i skyggen. Han nektet jo å reise seg igjen, så jeg måtte stable han opp på beina og få han til å gå igjen. Det gikk fint ti meter til, så var det en ny gresstust han kunne legge seg ned på! Herlighet, huset er jo DER! Kom an! Opp igjen!

Og endelig var vi hjemme igjen og vi kunne puste lettet ut. Vel, dyret kunne puste lettet ut da han la seg ned og sloknet i flere timer. Jeg derimot måtte sjekke at han faktisk pustet hvert tiende minutt. Jeg var seriøst sikker på at jeg hadde tatt livet av bikkja! Huff, det hadde blitt en koselig nyhet for pappa og Sissel når de kom hjem på søndag. Hoho men nei, fra spøk til alvor - helgen har vært så koselig! Masse lek og trening og ikke noe tissing inne! 

Slik kommer du deg over kjærlighetssorg

Det finnes virkelig ikke mye her i verden som er verre en akkurat denne følelsen. Du er lei deg, humøret hopper opp og ned som en sprettball og hver dag er en kamp å komme seg gjennom. Det er hvordan kjærlighetssorg føles. Det er tungt, det er trist og det er svart. Når man har kjærlighetssorg er det så vondt at man tror dette aldri vil gå over, man er redd for at denne vonde følelsen vil vare for alltid.

Jeg, som de fleste andre, har også vært gjennom dette. Og det er virkelig noe av det vondeste og verste jeg noen sinne har vært med på! Jeg så ingen vei ut, jeg visste ikke om jeg kom til å klare dette. Jeg var så langt nede, så sint, lei meg og så redd for at dette var noe som ville vare for alltid.

Jeg følte jeg mistet den personen som betydde alt for meg, som var hele min verden. Hver dag var en eneste stor kamp og tvilen på meg selv vokste seg større enn noen gang. "Dette kommer aldri til å gå over" skrek jeg til meg selv mens tårene rant nedover kinnene mine og det knyttet seg i magen min. Det var så vondt! Livet var vondt.

Jeg sleit med å sove og klarte ikke å spise. Om nettene var jeg heldig om jeg klarte å sove mer enn 30 minutter og bråvåknet utallige netter etter å ha drømt om ham, igjen kom tårene og savnet.

"Få det til å stoppe".

Der jeg tidligere hadde sett farger, var det nå svart. Alt var svart og jeg fant ingen vei ut.

Det eneste jeg klarte å tenke på var ham, og ingen i denne verden kunne noen sinne måle seg med han jeg hadde mistet! Ingenting ville bli bra igjen.

Så kom vendepunktet. Jeg fikk det bedre. Ting ble lettere. Fargene begynte igjen å komme til syne, smertene forsvant og jeg følte meg så mye lettere.

"Det er over". Jeg hadde virkelig klart å komme meg gjennom noe som føltes som helvete på jord. Jeg begynte endelig å få det bra igjen, og sakte men sikkert sluttet jeg å tenke på han.

Nå den dag i dag har jeg det kjempe bra, og har fått en kjæreste som er minst like bra.. nei, bedre, og som behandler meg med den respekten jeg fortjener. Han er virkelig så snill og god med meg. Og han gjør meg lykkelig.

Kjærlighetssorgen jeg en gang hadde er nå borte for lenge siden, og det er så godt å si nå i ettertid at jeg kom meg gjennom det. For på det verste føltes det virkelig som om ingenting var verdt å kjempe for lenger! Men det er tungt, og det er så utrolig tøft.

Jeg har ikke oppskriften på hvordan man kommer seg over et brudd, men jeg vet om ting som hjelper deg veldig mye på veien.  

Det skal sies at neste gang jeg ble skikkelig lei meg over enda en dust som ikke gjorde annet enn å ødelegge meg, var jeg så lei meg i begynnelsen, men så gikk det en liten f i meg. Jeg fant ut at jeg gidder ikke å kaste bort livet mitt på å være lei meg over en fyr som tydeligvis ikke bryr seg. Når jeg sitter og gråter og syns synd på meg selv mens jeg blar frem alle de positive sidene ved den drittsekken jeg trodde var annerledes - jeg gjør ting bare vondt verre for meg selv. Når jeg mimrer tilbake til alle de herlige minnene er det kun meg selv jeg lurer.

Jeg kom meg så mye raskere over dette bruddet enn mitt første, rett og slett fordi jeg har vært gjennom et slikt helvete èn gang, da skal jeg hvertfall gjøre ting annerledes nå. Om du endrer innstilling og gjør ting bedre for deg selv, vil du komme deg raskere over det. Så her er noen tips jeg håper vil hjelpe deg.

  • De første dagene er det beste du kan gjøre å la tårene slippe løs. Bare gråt så høyt du kan og l tårene renne til det stopper av seg selv. Spis is og gråt litt til om nødvendig. Men etter dette begynner prosessen. Et godt tips er å være litt har med seg selv. Se fremover, ikke tilbake.
  • Snakk med noen. Du må tørre å si til folk at du trenger hjelp. Snakk med noen i familien, ei god venninne, eller reis til en psykolog som kan hjelpe deg. Det er ingen skam  å reise til psykolog. De har god erfaring, og kan helt klart være til hjelp. Det dummeste du gjør er å stenge deg inne. Det hele vil ta lenger tid, i tillegg til at du vil føle deg veldig alene. Det hjelper å snakke med noen for å få støtte, trøst og råd. 

  • Ikke stalk han på sosiale medier. Hva vil du egentlig oppnå med det? Hold en god avstand fra han. Ikke avtal å treffes, ikke send meldinger og ikke ring. Akkurat nå er det beste du kan gjøre å slette ham fra livet ditt. Det er utrolig tungt, men det vil gjøre bruddet lettere da du slipper å bli minnet på hvordan ting var i begynnelsen av forholdet deres. For ja, det er kun det du ser nå om dere møtes, for det er kun den siden vedkommende vil vise deg. Han vil vise hva du har mistet og hva du skal savne. Det han derimot ikke vil vise er alt som var negativt med ham, og han vil ikke at du skal huske grunnen til at det ble slutt.

  • Slett meldinger og bilder fra deres tid sammen. Det er tøft, men det er virkelig ikke noe poeng å ta vare på det. Hva skal du med de gamle meldingene dere har sendt hverandre? Kikke på dem? Dårlig idè. Husk at du skal gjøre det bedre for deg selv. Slett alt sammen, så slipper du å ta deg selv i å bla gjennom meldinger fra starten av forholdet deres der han fortalte hvor høyt han elsker deg. Bare dropp det, du gjør det kun verre for deg selv ved å fortsette å ha slike ting på telefonen.

  • Minn deg selv på alle de negative sidene ved ham. Skriv gjerne ned en liste. Det kan være alt fra at han aldri tar seg tid til deg, til at han snorker for høyt. Det kan være at han alltid er negativ og grinete, eller at han rett og slett ikke er ærlig med deg. Det dummeste du gjør når du har kjærlighetssorg er å huske de gode minnene og alt som gjør han så fantastisk i dine øyne. Glem det, han er kun fantastisk nå fordi du er såret, lei deg og føler du har mistet ditt livs kjærlighet. Tro meg, du har ikke det. Det er en grunn til at det ble slutt, enten er han en drittsekk, ellers var dere bare ikke ment for hverandre.

  • Om det er vanskelig å sove i denne perioden, pass likevel på å legge deg tidlig. Selv om du ikke får sove, får kroppen slappet av. Sett på beroligende musikk som får deg til å slappe av.

  • Det er normalt at matlysten forsvinner i en liten periode når man ikke er i topp-humør, men pass på å få i deg mat, uansett hva, eller hvor lite det er. Kroppen trenger å få i seg mat og næring. Ha med deg en frukt du liker godt når du reiser på skole/jobb. Spis ting du liker veldig godt, men ikke mer enn du orker. Jeg fant ut at Nutrilett-barer var enkelt å få i seg, og de smaker også godt.

  • Når man er så langt nede føler man seg helt ræva. Man føler seg ikke bra nok, og føler seg ikke fin nok. Reis til frisøren og få fikset håret. Fiks negler, huden og bare ta litt ekstra godt vare på deg selv.

  • Husk at det er alltid noen som har det verre enn deg. Jeg vet hvor tungt kjærlighetssorg er, men husk at det finnes mennesker som har verre ting å slite med enn å være singel.

  • Smerten vil ikke gå over om du sitter og synes synd på deg selv, det vil bare gjøre saken enda verre. Hold deg opptatt. Gjør ting slik at du ikke tenker på han. Vær med familie, reis på venninnetur, skaff deg en liten hobby, noe eget du kan drive med som gjør at du kobler ut. Gjør ting du liker fordi du har lyst!

Jeg lover at uansett hvor tungt det hele er akkurat nå, kommer det til å være en erfaring du i senere tid setter pris på, hvertfall litt. Når du har kommet deg over han vet du hva du ikke vil ha, og du være veldig stolt av deg selv, for du klarte det. Du klarte det som virket umulig. Kjærlighetssorg er mørkt og det er så vondt, men når denne følelsen slipper taket i deg, vil du føle en lettelse du ikke trodde eksisterte. Det er som om en tung sky full av regn og torden flyr av sted, og du blir lykkelig igjen. 

Jeg håper dette innlegget kan hjelpe noen på den harde veien ut av kjærlighetssorgen. Jeg vet det ikke er lett, men jeg lover deg at det vil gå over. 


//Bildene i dette innlegget er lånt fra google

Jeg er virkelig ikke konemateriale

Nei, jeg er faktisk helt seriøs nå. Jeg blir så oppgitt over meg selv til tider at jeg vet ikke helt om jeg tør å fortelle om det i etterkant, men hei, takk gud for selvironi! Det er selvironi det blir morsomme historier ut av. 

So here we go.

Jeg var på butikken alene i går, og jeg måtte ringe kjæresten to ganger, med en liste over åtte ting som skulle kjøpes. Åtte! Og jeg klarte ikke en gang å utføre dette på egenhånd!

Første gangen fant jeg ikke "Thai kyllinggryte-pakken", så da endte det opp med "Bali kyllinggryte" isteden. Veldig fint for meg som elsker Balisaus! NAM! Jeg går over på neste ting som er skrevet opp på denne magiske listen. "Kyllingfilet". Ehem.. Den personen som fortalte meg at det finnes flere typer kyllingfilet skal få en medalje, men den personen finnes ikke! Ingen fortalte meg at det var en egen disk med "Kylling" og oppi denne disken var det maaange forskjellige fasonger, merker og vekt. Jeg bestemmer meg raskt for å hente de andre tingene som stod på listen, for så å ringe kjæresten igjen for å spørre om hvilket merke han ville ha på kyllingen. Kylling er da kylling, er det ikke det da? 

Jeg trasker bort til kjøleskapet, tar ut en melk. Jeg visste hvertfall hvilken melk jeg skulle ha, for det er jo kun jeg som drikker melk. Kikker ned på handlelisten. "Fløte" Hoho, dette skal jo gå fint! Går bort til der fløten står, men dette skulle visst heller ikke være så lett. "Kremfløte, Matfløte, Kaffefløte, Enda større kremfløte..." Okei?? Så hvor er den det bare står fløte på? 

Etter å ha stått der og sett dum ut en god stund, måtte jeg krype til korset og ringe kjæresten for andre gang. "Ja... ehm.. Fløte...Det er matfløte, sant? Siden det er til mat.." Han knakk sammen i latter over min inkompetenthet.. så ja, det var matfløte vi skulle ha. I tillegg fikk jeg svar på hvilken kyllingfilet-type vi skulle ha! Thoho, to fluer i en smekk gitt! 

Før vi la på måtte jeg også dobbeltsjekke hvilket brød han mente. Jess! Nå er vel alt i boks? Tanken rakk såvidt å streife meg før jeg står foran en hylle og lappen i hånda som sa det samme "Skyllemiddel". Jeg måtte tørke litt svette fra pannen i dette øyeblikket. "Okei.. dette går bra. Han ville ikke ha blå, og ikke rosa. Gjerne den brune. Å herregud, så mange rosa og blå det var her da! Hvordan skal jeg vite hvilken brun han mener?" Til min store lettelse var det kun èn brun flaske det stod "Tøymykner" på. Går det for det samme da? Tøymykner og skyllemiddel? Jeg måtte lese på en flaske jeg kjente igjen fra vaskerommet og fant fort ut at det hadde samme betydning. 

Okei, so far so good. "Asan intimsåpe". Jeg går bort til hylla med shampo, balsam, tannkrem, tannbørster, hårspray, kroppssåpe, deodorant, leppepomade, etterbarberingsvann, barberskum... ehm.. skulle jeg ikke ha kommet til Asan for lenge siden? Det tar lang tid før jeg finner den, men så står jeg der da... med to flasker i hendene. En det står "Original" på, og en der det står "Tranebær og silkeekstrakt" og fortstår virkelig ikke hvorfor det skal være så vanskelig å handle og å vaske seg nedentil. 



Håper dere fikk dere en latter, det gjorde hvertfall jeg. Ha en super onsdag videre, her skal det jobbes! 

Når en kosebamse er mer populær enn deg

Åh, det er helg! Jeg kommer virkelig alltid til å sette pris på en fin fredag, en enda bedre lørdag og en rolig søndag! Virkelig, jeg elsker følelsen av helg og at man kan ta en velfortjent pust i bakken etter en slitsom uke. 

Jeg ville bare titte innom for å ønske dere en god helg og dele noe gøyalt med dere. I går satt jeg i bilen og lyttet til radioen i bakgrunnen av støy fra motoren og biler som tuter og kjører på rødt lys. Plutselig låter det fra mannen på radioen "Vet du hvilken dag det er i dag?" Musikken begynner å spille og jeg sier for meg selv at det er fredag! Woho! Fredag! Før han fortsetter "Det er dagen til kosebamsen din!" Ehm.. hæ? Og du sa...? Kosebamsen? 

Det viser seg at USA har veldig mange merkelige ting de ønsker å markere, tydeligvis er 9.september dagen de ønsker å sette kosebamser i fokus. Og jeg som akkurat hadde lagt igjen min egen hjemme. Det var veldig trist og jeg vurderte sterkt å reise hjem igjen for å hente den bare for å gi den en god klem og litt ekstra oppmerksomhet. 

Men sånn helt seriøst - kosebamsen? Har den sin egen dag? Når til og med en kosebamse er mer populær enn deg, vet du at du må skaffe deg flere venner.. 


Håper dere får en super lørdag, fininger! 

En blå uke

Jeg hører folk snakker om blåmandag, og at den kommer hver mandag, hver eneste uke. Jeg derimot føler jeg har hatt en blåuke til nå. Jeg lever fremdeles i den boblen der jeg gleder meg til helg, håper uka går fort og helst ikke vil snakke med noen som helst. Har ingen anelse om hvorfor denne uka har vært sånn, men slik er det da bare innimellom. Noen perioder der du føler noe er galt, men du har ikke noe å klage på. Slike stunder der du føler deg litt nedfor, men ikke har noe å være lei deg over. En sånn uke har jeg hatt, og slik pleide mandager å være for meg tidligere. Nå derimot syns jeg mandager er veldig deilige. Nye uke, nye muligheter med blanke ark og ny giv. Men denne uka har ikke vært sånn, men det er greit. Noen ganger er det helt greit å tråkke på bremsene og ta en real pust i bakken, og det er akkurat det jeg skal gjøre nå! 

Processed with VSCO with f2 preset
Digger dette filteret !

Håper dere har hatt en bedre uke som har vært fylt med energi og godt humør!

 

Når barn spiser selv...

På lørdag hadde Adrian (nevøen min) bursdag og fikk for første gang smake på kake - noe som var skikkelig stas. Vi sang bursdagssang for ham og han fikk åpne pakkene sine selv - hvertfall forsøke. Så her er et lite bildedryss fra feiringen. 













Men etter så mye idyll, må det jo være en liten bakdel med det hele. Jass.. En ett åring som skal spise kake selv og som aldri har smakt noe så deilig før - dette må jo bli gris.

Men vi fikk oss alle en god latter og han koste seg veldig masse, så da ble dagen akkurat slik man håpet på. 

At jeg aldri lærer

Jeg har prøvd virkelig hardt å huske det. Hjernecellene har virkelig fått jobbet hardt med dette, men fortsatt kunne jeg virkelig ikke forstå hvor den var blitt av! Jeg lette overalt! I huset, i bilen min, hos kjæresten, enda en gang til hjemme - men den var virkelig sporløst forsvunnet! Jeg har gått sminkefri noen dager mer enn planlagt rett og slett fordi jeg ikke har klart å finne sminkeveska mi! Hvor kan en knæsj rosa sminkeveske egentlig gjemme seg? Den lyser opp hele stua når den ligger på bordet, så hvordan er det mulig å ikke finne den? 

Etter å ha lett i tre dager og vridd hjernen min for å prøve og forstå hvor jeg har lagt den, skjønte jeg at slaget var tapt. Så nå var jeg nødt til å kjøpe alt sammen på nytt og kjøpe en sminkeveske som ikke ville være på langt nær like fresh! Jeg bannet en del for meg selv og var ganske oppgitt mens jeg begynte å legge skitne klær i skittentøyskurven. Under noen av klærne lå det en pose. "Åh.. great! Nå har jeg latt skittentøy ligge i en pose.. innestengte, brukte klær. ÆSJ!" Jeg løftet den opp og til min forskrekkelse var den litt for tung til å bare kunne være en bukse og ett par sokker. Jeg kikket oppi og til en enda større glede, lyste den neonrosa fargen mot meg! Hurra! Sminkeveska mi var ikke fortapt likevel! Gud, som jeg har savnet deg!

Note to self: Ikke legg sminkeveska i en pose, på skittentøyskurven, under noen klær. Da må du gå flere dager sminkeløs og ha mareritt om tom lommebok. 



 

Du vet det er mandag når...

Og så alt for brått ble det en ny uke! Du vet det er mandag når du er stuptrøtt og tror du aldri har ønsket så sterkt at du kunne sove en time til. Det er tøft å komme seg inn i dusjen, og når du endelig står der inne tar det evigheter før du blir ferdig. Jeg pleier å bruke 10-15minutter i dusjen - ikke i dag! I dag er jeg helt sikker på at jeg stod der i 30 minutter, kanskje mer. Det er dobbelt så lenge! Jeg tok på meg en genser og gikk ned for å lage frokost og sette på kaffe. Satte meg nede ved pcen med brødskive med frokostsalat og kaffekoppen. Så trøtt, så sliten, så lenge til det er kvelden og man kan legge seg igjen. I dag tidlig fikk jeg spørsmål om hva jeg skulle i dag, altså jeg har ikke peiling på hva jeg gjør akkurat nå en gang, vent litt så kommer jeg snart på det. Åjada, det er frisør-jobbdag i dag! Halleluja! Jeg som hadde håpet på å få en søndag til. 

Du vet det er mandag når postbilen kommer skrensende inn her med musikken på full guffe, glemmer hvordan man setter bilen i revers og nesten krasjer inn i postkassestativet. Sjåføren ramler ut av bilen, trøtt i trynet og mister noen brev på bakken. Jeg har aldri noen sinne sett et postbud bruke så lang tid på å legge et par brev oppi sju postkasser, og to av postkassene så ikke ut som de fikk noe post en gang! 

Etter å ha stått der veldig lenge og sett ut i lufta og forbannet denne dagen i noen minutter, deiser sjåføren inn i bilen igjen, taster litt på telefonen og kjører av gårde. Det eneste jeg fremdeles kan høre er musikken, så postbilen er nok fremdeles inne på boligfeltet her. 

Jeg fryser alt for lett, så nå som september snart melder sin ankomst, sitter jeg allerede her med teddyfleece og håper dette ikke blir en alt for kald høst og en kort vinter. 

Håper dere får en bra mandag. Jeg skal hive i meg kaffe, så kan dagen begynne!

Håper denne følelsen varer for alltid!

Det er helg, folkens! Hurra! Denne helgen har jeg sett frem til lenge, og det kribler i hele kroppen over at det endelig er fredag! Og i morgen er det endelig lørdag! No shit! Nevnte jeg forresten helg? Nei, men fra spøk til alvor - i dag har jeg lært meg et helt nytt program på jobb. Faktisk hele to programmer har Bambi klart å komme seg gjennom i dag og blitt ferdig med dagens gjøremål! Hurra! Det å kunne krysse av på listen over ting som må gjøres, er virkelig en helt fantastisk følelse! Jeg jobber med Markedsføring, noe som er veldig nytt for meg, men jeg trives veldig godt med mine arbeidsoppgaver og tar til meg kunnskap overraskende fort. Enkelte ting går litt treigt, men likevel - så gøy jeg har det! Når jeg setter meg ned for å jobbe er det en eneste stor fryd! Håper denne følelsen varer for alltid!

For en time siden måtte jeg mase på kjæresten om at "Nå blir det sein middag igjen. Få fingern ut av ræva!" "Jaja, ti minutter, så er jeg klar." Pøh, har hørt den før for å si det sånn. Nå en time senere står han på kjøkkenet og mekker sammen toast til oss, så får vi ta fisk en annen dag. Åjada! Fisk på en fredag. Her er vi ikke avhengig av å måtte ha middag til bestemte dager og bestemte tider. Men det sistnevnte håper jeg vi kan få en rutine på etterhvert. 

Men nå er det middag/kveldsmat, så skal jeg stupe i seng etterpå - god og mett. 

God helg!

Når du er for redd til å gå ut

Er det ikke rart? Hvordan sola plutselig bestemmer seg for at sommeren skal komme for fullt når august-måneden nærmer seg slutten? I dag er det strålende sol og godt over 20 varmegrader, mens juli bestod av regn, torden, vind og grå skyer. Jeg kommer nok alltid til å forundre meg over norsk sommer - alltid like uforutsigbart. 

Det er herlig å se hvordan folk endelig strømmer ut fra hulene sine og setter seg på kaffèer i byen når sola titter frem. Må innrømme at jeg har et lite elsk-hat forhold til sommeren. Rett og slett fordi det er så herlig med varm og deilig vær, alt føles så mye bedre om sommeren. Samtidig som jeg ikke tør å sitte ute fordi jeg er redd det skal dukke opp veps. Det er seriøst helt tragisk hvor redd jeg er for veps. I går hørte jeg om noen som hadde fått vepsestikk for et par dager siden, og jeg kjente panikken smyge seg inn på meg. Litt panisk når det gjelder veps? Neinei. 

Nå skal jeg møte Mocca for en liten Orange is the new black - date, håper dere får en fin tirsdag videre! 

10 tegn på at forholdet ikke fungerer lenger

Vi går alle inn i et forhold med håp om at vi har møtt den rette. Og for å være helt ærlig, så vet vi aldri dette før vi har prøvd. Du forsøker, blir hodestups forelsket, dere går inn i et forhold og livet blir bare en lykkelig dans på roser i lang tid. Helt til vendepunktet dukker opp.

De koselige kveldene liggende på sofaen i armkroken, foran tven med en fin film, god mat og vin på bordet, kjærtegnene, kyssene og de gode ordene blir omgjort til en kald skulder, krangling, smelling i dører, stygge kommentarer og mange kvelder der du lurer på hva som egentlig skjedde. 

Her kommer spørsmålene opp der hvor du ikke lenger vet om dere er ment for hverandre, at kanskje forholdet var et stort feilsteg. Noen forhold ender med krangling, andre ender med utroskap. Men noen ganger finnes det egentlig ikke noe konkret svar på hvorfor det ikke lenger fungerer. Sommerfuglene er ikke-eksisterende alle rosene du danset rundt på har visnet og alt som er igjen er torner. Hvordan skal du vite om forholdet bare har en nedtur, eller om det faktisk er på tide å gjøre det slutt? Hvordan kan du være helt sikker på at det å kaste vekk det dere har sammen, er det rette valget? 

Dette finnes det så klart ingen konkret "oppskrift" på, men under her har jeg ramset opp 10 tegn på at forholdet ikke er som det skal være, og forklaringen på hvorfor dere kanskje ikke har det så bra lenger. 

♥ Dere snakker ikke sammen lenger. Du klarer ikke holde en samtale gående uten å irritere deg over ham. Kommunikasjonen deres som en gang var på topp, eksisterer ikke lenger. Dere snakker ikke om følelser, tanker eller deler deres meninger lenger. Uansett hva han forsøker å si til deg, klarer du ikke å holde følge da stemmen hans er et eneste stort irritasjonsmoment.

♥ Han er ikke spennende for deg lenger. Du forsøker å finne på noe annet hver dag for å ikke måtte være med ham. Det er viktig å ta seg tid til venner og familie også, men når du heller blir lenger på jobb for å få to timer ekstra vekk fra ham, eller gir ham avslag hver gang han forsøker å planlegge noe der dere får tid sammen, er det noe som ikke stemmer. Har han blitt kjedelig for deg? Liker du ikke å tilbringe tid med ham, er det et feilsteg å fortsette slik. 

♥ Alt han gjør og sier irriterer deg. De tingene ved ham som en gang var søtt og som fikk deg til å le, får deg til å riste av irritasjon og du tar deg selv i å kjefte på ham uten grunn. Du irriterer deg over måten han åpner kjøleskapet på, hvordan han sitter, hvordan han pusser tennene. Om han lager en lyd, eller bare puster litt tyngre, får du lyst til å løpe bort og klappe til fyren. Er det virkelig sånn det skal være? 

♥ Du ser ingen fremtid med ham. Når du ser ti år frem i tid og forestiller deg huset du vil bo i, bilen du vil ha, feriereisene du vil oppleve - han er ikke med i noen av disse fantasiene. Enten ser du for deg noen andre ved siden av deg i sofaen, eller du ser kun deg selv kjørende på landeveien. Bildet av ansiktet hans dukker ikke opp en eneste gang. Her burde det kanskje ringe en varsel-bjelle. Om du ikke klarer å se for deg livet ditt med ham, er det ikke noe poeng å fortsette.

♥ Andre menn får din interesse. Og da mener jeg ikke kjendis-crush og det å beundre folk på avstand. Selv sitter jeg og forteller kjæresten min hvor vanvittig kjekk jeg syns Zac Efron er, noe som er helt ufarlig. Men jeg snakker om det å reise på byen med intensjon om å flørte med noen andre. Om du har Tinder som en av dine "Topp 3" apper på telefonen, er ikke dette greit. Ta tak i problemet, finn ut hvorfor du har en sånn sterk trang til å oppsøke noe annet. Om det ikke er noe mer å kjempe for i forholdet du allerede er i, gjør en ende på det. Om du fortsetter å holde fast i en person du egentlig ikke vil ha, men likevel er litt mer enn bare venn med noen andre, er det feigt, respektløst og urettferdig.

Dette går også andre veien. Du har ingen tillit til ham. Hvis du ikke stoler på kjæresten din, hvordan har du tenkt at forholdet etterhvert skal bli? Enten din uro stemmer eller ikke, så er det ikke sunt for forholdet deres. Om det viser seg at du ikke er den eneste jenta i livet hans, så er det virkelig ingenting å satse på lenger. Beste løsningen er å komme seg ut av det forholdet så fort som overhode mulig! 

♥ Dere eier ikke respekt for hverandre lenger. Alt den andre personen sier, blir til en krangel. Dere rakker ned på hverandre og klarer ikke lenger å komme med komplimenter. Dere trekker hverandre ned istedenfor å dra hverandre opp. I et sunt forhold løfter man hverandre opp når man ligger nede, i et dårlig forhold lar man heller den andre bli der nede.

♥ En av dere truer med å gjøre det slutt. Jeg har selv vært i et sånt forhold der jeg fikk høre dette annenhver dag, er det da et stabilt, trygt og godt forhold? Du skal ikke måtte gå rundt på nåler i frykt for å si eller gjøre noe galt, for så å få slengt i trynet at den andre personen skal gjøre det slutt. Om forholdet deres og alt dere har sammen ikke betyr mer enn som så, nei da får du bare la vedkommende reise. 

♥ Det er kun en av dere som fortsatt kjemper. Selv om man ikke er gift, skal man likevel gjøre en stor innsats for å få forholdet til å fungere. Hvis ikke begge to gir 100% av seg selv for å fikse opp i det, så er det ingen vits å fortsette. Det blir som om båten deres tar inn vann, men du er den enste som forsøker å få vannet ut til dere kommer dere til land. Du jobber beinhardt for å få alt vannet ut, men til slutt må båten synke da det føles som du kun står der med en skje og spar ut vann. Om dere derimot jobber hardt sammen, vil båten omsider komme seg i land. 

♥ Dere tar hverandre forgitt. Dette er en fæl felle å havne i, derfor må man jobbe ekstra hardt for å ikke havne der. Om han gjør noe for deg, uansett hvor mange ganger han har gjort det, skal du ikke være mindre takknemlig av den grunn. Når dere skal se på en film og han henter teppe til deg, slik han gjør hver kveld, skal du ikke ta dette forgitt. Sett pris på de små tingene i hverdagen. Og hvis han glemmer å hente teppet til deg en kveld ville du lagt merke til det. Finn ut hvorfor dere ikke setter pris på tingene den andre gjør lenger, kan dette fikses? 

♥ Du ønsker ikke å være intim med ham lenger. Det er helt greit å være sliten etter jobb og andre ting i hverdagen, men om du tar deg selv i å lete etter en unnskyldning for å slippe å ha kroppen hans inntil deg og kyssene hans på kroppen din, burde du kanskje tenke over om dette er et forhold eller bare et dårlig vennskap.

For la oss innse det, hvis alle punktene over her stemmer, så har dere faktisk ingenting igjen. Det finnes ingen kjærlighet, omsorg, respekt, omtanke, tillit, følelser eller glede i dette dere holder på med. Du er ikke lykkelig, og han er helt klart ikke særlig lykkelig han heller. Kanskje det faktisk er på tide å gi slipp.

Om bare noen av disse punktene stemmer bør dere begge to bite i det sure eplet og snakke sammen. Legge alle kortene på bordet og finne ut om dette kan fikses, eller om dere rett og slett skal gå hver deres vei. Det er et forferdelig vanskelig valg, for dere er jo likevel glade i hverandre, og dere har så mange gode minner sammen. Men noen ganger er det de vanskeligste valgene som er det rette å gjøre. Følg magefølelsen din, den er der kun for å hjelpe deg og hvis den forteller deg at du har det bedre uten ham i livet ditt, så er det akkurat det du bør si til han. Ikke hold fast i noe du innerst inne vet at aldri vil bli fikset, og noe som ikke vil gjøre deg lykkelig. Men bruk også magefølelsen riktig, ta den tiden du trenger og ikke forhast dine beslutninger. Når noe virkelig ikke stemmer, så vet du det. 

Håper dere får en fin søndag videre, fine mennesker. 

//Bildene i dette innlegget er lånt fra google

Selvfølgelig blir jeg hekta

De som kjenner meg fra jeg var liten, vet allerede dette her. Mamma forstod vel fort at jeg kom til å bli en av dem med nesa ned i telefonen på jakt etter Pokèmon. For la oss innse det - for oss som elsker Pokèmon er vel det nye spillet det beste som har skjedd på lenge!

Kjæresten min har aldri sett Pokèmon og forstår seg ikke på det store hysteriet rundt denne idiotiske nylanseringen, mens jeg fikk helt bakoversveis da jeg fikk vite dette for noen uker siden. Aldri sett Pokèmon? Liker ikke Pokèmon? Jeg tror seriøst jeg må bytte ham ut, vi er helt klart ikke ment for hverandre! Elsker du meg får du med mine kjære Pokèmon på kjøpet, og du må elske Pikachu og Mew like mye som meg. 

Hoho, men nei fra spøk til alvor, jeg er virkelig i ekstase. Og det skal sies at selv om han ikke forstår seg på hysteriet, er han med meg ut på Pokèmon jakt uansett. Om jeg ser en Pokèmon jeg vil ha, så blir han med. Han har til og med fanget et par stykker på min telefon, så han syns nok ikke egentlig det er fullt så ille.

Jeg har alltid elsket Pokèmon! Da jeg var liten hadde jeg vel det meste som var mulig å få tak i. Jeg hadde Pokèmon-kort, Pokèmon-filmer, Pokèmon-figurer, Pokèmon-bamser, og Pokèmon-spill på både GameBoy og Playstation. Jeg eide selvfølgelig et par Pokèballer, dere vet de som hadde godteri og en figur inni, jeg digget dem! Jeg hadde også en pysj og et par sokker med Pikachu på. Så som dere ser, veldig Pokèmon-frelst. Jeg hadde til og med sandaler med Pikachu på. Gjett om jeg var stolt der jeg gikk!

Så den nye appen har virkelig åpnet en ny verden for meg! Jeg som de fleste andre Pokèmon elskere hadde et sterkt ønske om å kunne bli Pokèmon-trener i løpet av livet og nå i en alder av 22, går den drømmen endelig i oppfyllelse! Livet ble straks enda bedre og jeg ble enda lykkeligere! Og jeg var kjempe happy før dette vidunderet skjedde meg, så du kan tro jeg lever et fantastisk liv nå!

Jeg bestemte meg tidlig i spillet for å finne Pikachu, og hvis den dukket opp på radaren ville jeg ikke la noe som helst stoppe meg fra å få tak i Pikachu! Gjett om jeg var i ekstase da jeg tilfeldigvis dumpet over èn på et sted jeg aldri i livet ville trodd den befant seg! Enda mer happy ble jeg da jeg fikk den i 2 km egget mitt for noen dager siden. Åååh, lykke! 

Pokèmon er seriøst livet!

Ukens filmtips: The Perfect Guy

Torsdag, og snart tid for helg! I den anledningen tenkte jeg å tipse dere om en film. Jeg håper jo at dere allerede har sett den, men om dere ikke har det enda, anbefaler jeg dere virkelig å sjekke den ut. Dette var virkelig en så fin og skummel film at jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere etterpå. Likte jeg filmen? Var den for nervepirrende? Vil jeg se den igjen?

Svaret på alle disse spørsmålene var så klart ja! Og du vil virkelig ikke angre om du setter på denne filmen på skjermen i helgen.

The Perfect Guy er en thriller som er basert på historier som faktisk skjer der ute i verden. Og herlighet så spennende! Jeg satt med en pute foran ansiktet og måtte til slutt med kjæresten om å sette seg helt inntil meg, for jeg klarte virkelig ikke å sitte stille!

La meg fortelle kjapt om handlingen. Hovedpersonen i filmen ved navn Leah, nærmer seg 40 årene. Hun har datet kjekkasen Dave i to år, de bor sammen og har et lykkelig liv. Helt til de finne ut at de ikke har de samme ønskene når det kommer til familie og fremtid. Leah ønsker å starte en familie før den biologiske klokken stopper opp, mens Dave ikke deler hennes drømmer. Derfor velger hun å gjøre slutt på forholdet.

To måneder senere treffer hun storsjarmøren Carter. Han er virkelig alle kvinners drøm! Han er snill, ydmyk, smart, kjekk og virkelig en gentleman. Han imponerer ikke bare Leah, men også hennes venninner og familie.  

Han virker perfekt på absolutt alle måter. Men om noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det. En kveld blir alt snudd på hodet og Leah blir brått presentert for hans bipolare lidelse.

Hun blir vitne til at Carter banker opp en uskyldig mann, og denne skremmende opplevelsen får Leah til å ende forholdet deres. Men Carter har andre planer. Hvis ikke har får Leah, skal ingen få henne.

Jeg visste virkelig ikke om jeg skulle le eller grine når det gjelder denne filmen. Men en ting er sikkert ? den var så spennende og har kapret en plass på min liste over thriller-favoritter. Jeg legger ved traileren til filmen slik at dere kan få en enda større smakebit.


Har du sette denne filmen?

Vår idylliske tur

Det ble ikke noe soling ute på terrassen med et glass vin i hånda, men solbrent hud ? det fikk jeg! Aah du deilige norske sommer! På torsdag hadde vi vår første solrike dag forrige uke, og jeg vet jeg skreiv at det skulle bli slikking av sol hele dagen og søling med vin. Men jeg og kjæresten bestemte oss for å gå Kyststien.

Jeg var så klar for denne turen. Vi hadde pakket sekken med drikke og varmere klær i tilfelle det skulle bli kjøligere. Klokka 14 la vi ut på en idyllisk gåtur, gikk blant alle trærne i skogen, kjente gresset mellom tærne, vasset ved vannkanten, mens vi hørte brusingen fra havet og fuglekvitter.

Eller vent.. dette er hvordan jeg så for meg at det ville bli på vår idylliske sommertur. La meg spole tilbake og forklare hvordan det egentlig var.


Vi begynte å vandre langs stranda før vi brått kom inn i noe som stinket tang og tare. Slik gikk vi i kanskje 20 minutter før det endelig var over, men heisann ? steiner! Jammen dette blir gøy. Litt klatring!

Litt? Hvem sa noe om litt? Etter litt over en time med å gå på steiner og berg, må jeg innrømme at jeg begynte å bli litt lei. Hvor er den stien jeg så for meg? ?Kyststi? Jeg trodde da vi skulle gå på en sti i skogen rett ved vannet. Men neida, Kyststien går visst litt overalt og gjerne der det er store steiner, bekker, gjørme og masse tørket tang. Vet du hva som gjemmer seg under en haug med tørket tang? Ikke jeg heller, men veps, det var det nok av. Så vi måtte finne en annen vei.

Vi hadde jo glemt å spise frokost før vi dro, så vi ble jo litt irritable begge to der vi gikk i varmen med lavt blodsukker. Det ble ikke bedre da vi gikk feil og gikk av Kyststien på slutten der og måtte vandre de siste minuttene på asfalt, med såre bein. Grrr.

Men alt i alt ? til tross for at stien ikke gikk der jeg så for meg, så var det en veldig koselig tur. Vi hadde på musikk på høyttaler i sekken, tok noen bilder ved vannet, han hjalp meg der jeg syns det var litt skummelt å hoppe ned fra, og dro meg opp der det var for høyt. Vi snakket masse sammen og best av alt ? jeg hadde lagt igjen telefonen hjemme slik at vi hadde tre timer med total avkobling fra elektronikk.

Det var nydelig utsikt og vi tok oss litt tid til å sette pris på dette vakre landet vi lever i. Det er rett og slett helt magisk!

Det var så deilig å ha disse timene sammen, bare vi to. Det er noe vi ikke har hatt på lenge. Tid til hverandre der det ikke er noen som helst forstyrrelser og ikke noe jobb som står og prikker deg på skulderen. Den følelsen var så herlig!

Sommeridyll

Edit. Dette innlegget skrev jeg 8.august, men har ikke fått postet det. Så da blir det et par innlegg på rappen her, men det går vel fint!

Stavern er virkelig et fantastisk sted! Det er så vanvittig fint her og jeg storkoser meg med ferie, sol og varme. La denne sommeren aldri ta slutt! 

I løpet av tre år har vi fått så mange gode minner her i campingvogna med soling, lesing, musikk, filmer, brettspill og latter. Gode minner på stranda med bading, skravling, kose med hunder og enda mer latter. Pizza, cider grillmat, vin, vafler, smoothie og vannmelon i sola, og sommerquiz! Dette har helt klart vært mine beste sommerminner de siste tre årene og jeg er så glad og takknemlig for alt jeg har fått være med på. For at jeg har fått oppleve noe så idyllisk, og noe så vakkert! 


Jeg koser meg så mye her i Stavern med mennesker jeg er så utrolig glad i! 

Men hei, jeg er sikkert ikke den eneste som tviholder på tanken om at det fremdeles er sommer? Instagram, Facebook og Snapchat er fulle av bilder der folk allerede har gjort seg klare for høsten. Hæ? Høsten?

Pøh! Jeg er midt i sommerboblen min fremdeles, og har ingen planer om å ta frem store høstskjerf, varmere sko, høstjakke og lakke neglene i såkalte ?høstfarger?. Jeg nekter å ønske høsten velkommen enda.

Alle lengter etter sol og sommer, men når juni og juli er ferdig, begynner folk allerede å glede seg til høsten kommer med kvelder forran peisen med en kopp kakao i hånden. Jeg har ingen peis, så det er vel sikkert derfor jeg ikke deler den samme gleden som dere andre?

Vi er i starten av august, og sommeren er fortsatt langt fra ferdig. For min del er vinteren alt for lang til at jeg har ønske om at den skal begynne allerede i oktober.

Så i løpet av denne uka i sommerparadiset skal jeg ligge ute og sole meg med et glass vin i hånda og kjenne på følelsen av solbrent hud en siste gang i sommer.

Dager man tar seg tid til å tenke

Jeg skal ikke lyve for dere. Jeg har et veldig lykkelig liv. Ja jeg har opp-og-ned turer som alle andre, og jeg har dager der jeg er i så vanvittig dårlig form at jeg ikke orker noe annet enn å ligge på sofaen og sove, og vente på at smertestillende skal kicke inn. Men livet mitt generelt er helt fantastisk bra!

Jeg har få bekymringer. Venninner som er idioter har jeg rett og slett fjernet fra livet mitt og slipper å grine mer over drama som blir skapt til en hver tid. Gutteproblemer finnes ikke lenger og jeg har en jobb der jeg trives kjempe godt. Hver eneste dag er bare en fryd. Jeg er lykkelig og ser noe positivt i alt, og det er akkurat slik livet skal være. 

Men dager som denne tar jeg meg selv i å tenke tilbake, til da livet ikke var en dans på roser. Jeg vil ikke at datoen 22.juli skal være noe vi ser på med frykt og sinne. Jeg vil heller det kan være en dag der vi minner oss selv på at hver dag er en gave. Vi burde huske å ikke ta noen ting forgitt. Og vi må huske hvor mye kjærlighet det finnes her i verden, og hvor mye kjærlighet vi kan gi hverandre.

For er det noe vi har vist etter denne grusomme dagen, er det at vi mennesker er fulle av kjærlighet. Jeg sier ikke at man må tilgi for å komme seg videre, men heller se forbi grusomheten og sette pris på alt det gode vi har i våre liv. Så mange liv gikk tapt den dagen, men minnene og kjærligheten vil for alltid være med oss. Hva de menneskene sto for og hva de trodde på, lever fremdeles. Den herlige kjærligheten de ga sine nærmeste, vil alltid være til stede.

Jeg satt også livredd på kjøkkenstolen 22.juli.2011. Jeg var redd for hvor mange som hadde falt for de flyvende kulene denne dagen, hvor mange han tok med seg på Regjeringskvartalet. Dette er en dag vi alle vil ha i bakhodet, men er det noe vi også må huske, så er det hvor sterke vi alle er sammen. I disse dager tenker jeg spesielt mye på alle pårørende av de som gikk bort for fem år siden, men aller mest tenker jeg på de som var til stede. De som måtte løpe, og de som måtte legge på svøm. 


Når èn mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen ♥

Så klart jeg er redd

De fleste har hørt om tragedien som skjedde i Frankrike på fredag. Slike ting skjer i mange land, hver eneste dag og det er så vondt! Det er så vondt å vite at slike ting skjer rundt om i verden, og det er grusomt å vite at onde mennesker som er i stand til å gjøre slike ting, faktisk løper fritt rundt i verden. Det sies at du viser svakhet ved å være redd, men når slike ting inntreffer klarer jeg ikke å være sterk. Hva forventer man? Blodtørstige mennesker som ikke bryr seg hvem som må bøte med livet under deres angrep. Følelsesløse terrorister som er i stand til å gjøre hva som helst, hvor som helst. Ja, selvfølgelig er jeg redd! Jeg skal ikke late som slike ting ikke preger meg, for det gjør det virkelig. Det er en god grunn til at jeg ikke leser nettaviser eller ser på nyhetene på TV, for jeg blir rett og slett så vanvittig redd! 

Dette er ikke fordi jeg ikke bryr meg om at mennesker har det fælt, jeg klarer bare ikke å la være å tenke på det om det først kommer meg for øret. Jeg begynner å frykte for at det skal skje fler steder. Jeg sitter igjen med en hel haug av spørsmål og blir sint for hvor urettferdig det hele er! 

Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av ett år, jeg priser meg selv så lykkelig for at jeg er født og oppvokst her i dette fantastiske landet! Her er vi trygge, her er vi fri! For vi er rett og slett ufattelig heldige! Slike ting skal man ikke ta for gitt! Men når slike ting som dette skjer i land fler av oss har et nærmere forhold til, så gjør det noe med oss alle som personer. Vi blir alle sårbare og vi blir brått et offer - alle som èn.

For vi er heldige som bor i dette landet der det er trygt, men jeg gruer meg virkelig til den dagen der ikke en gang vi kan leve i fred. Jeg ønsker ikke å måtte stå midt oppe i en slik forferdelig situasjon. Bare tanken på det gjør meg dårlig og jeg begynner raskt å frykte for livene til de som står meg nærmest, jeg frykter for mitt eget liv og jeg frykter for vår fremtid. 

Hvorfor kan ikke alle leve i fred og respektere hverandre? Hvorfor må noen starte krig? Hva får disse menneskene til å ødelegge livene til så mange? Stolthet? Ære? Tro? Nei - Dette er ren ondskap. Man bekjemper ikke ondskap med mer ondskap, men med kjærlighet og godhet. 

Vær gode med hverandre og husk at verden har fremdeles mye godt i seg.

Day 201 of 366

Dette året går så sinnsykt fort! Jeg kan fortsatt minnes fyrverkeriet på nyttårsaften, kjæresten flytta inn i ny leilighet, og det føles som vi sa farvel til den gamle leiligheten hans for en måned siden. Men neida.. 6 måneder har gått siden det, og det er snart 7 måneder siden vi ønsket 2016 velkommen.

Det sies at jo eldre du blir, jo fortere går tiden - og det stemmer! Ett år føltes som en hel evighet når du var mindre, nå derimot føles ett år som en tre ukers sydenferie. Du gleder deg til det begynner, sliter deg gjennom varme og folk som snakker dårlig engelsk, for så å komme hjem og allerede da planlegge en ny tur. I dette tilfelle - ett nytt år. 

Det føles som om 2016 nettopp har begynt, men kalenderen forteller meg noe helt annet. Vi er over halvveis i året og jeg skulle virkelig ønske tiden kunne stoppe opp. Jeg er ikke klar for at den skal gå så fort. Jeg rekker jo ikke å gi fra meg julegaver før det er på tide å planlegge hva mine nærmeste skal få til neste jul. Tanken på at 17.mai ble feiret for 2 måneder siden allerede, skremmer meg. 

Det har fremdeles ikke gått opp for meg at vi er i juli alt nå, og vi begynner å nærme oss slutten av denne måneden, og slutten på sommeren. Jeg rekker ikke en gang å planlegge ferdig alt jeg ønsker å gjøre denne sommeren før den er ferdig. 

Ett år går fort, men livet går virkelig så mye raskere. 

Hvem har du plass til i livet ditt?

Det er faktisk ikke bare studier, men fakta som viser at de menneskene du tilbringer tid med, påvirker din fysiske helse. På lik linje som treningsøkta du hadde i dag tidlig, og hva slags mat du spiser - så har jobb, kollegaer, venner og familie så mye å si når det kommer til din fysiske helse. 

Hvem bruker du din tid på? Hvem er du sammen med? Får de deg til å føle deg bra? Gir disse menneskene deg energi? Blir du lykkelig? 

Du vet allerede hvordan du får omgangssyke eller influensa - du er med mennesker som er syke. Det er på samme måte den andre veien. Om du ønsker å få energi, bli motivert og glad, da velger du å være med mennesker som har denne virkningen på deg. De menneskene som motiverer deg og får deg til å le, det er de menneskene som gir deg denne positive energien. 

Tidligere har jeg hatt noen venner som jeg den dag i dag, ikke forstår hvorfor jeg brukte så mye tid på å tilfredsstille. Hvorfor gadd jeg? Hva prøvde jeg egentlig å oppnå? Dette var mennesker som dro meg og mitt humør ned - langt ned! "Venninner" som ikke kunne være glad på mine vegne, "venninner" som kun ser seg selv og ingen andre. Er dette definisjonen på en god venn og et lykkelig liv? 

Nei. Definisjonen av en god venn er en person som trekker deg opp når du er nede. En person som skryter av deg når du fortjener skryt, som får deg til å le, trøster deg når du har det tungt og som du vet du kan stole på uansett hva som skulle skje. En god venn er en person som bringer frem det beste i deg.

Enkelte ganger i løpet av livet vil du tvile på deg selv, du vet ikke om du er bra nok og om du kommer til å oppnå dine mål. Hvilke mennesker tror du nå at du vil trenge i livet ditt? De som ikke vil du skal lykkes, eller de som gir deg en spark i rumpa mens du roper "Klart du kan!" ? Det er den personen som ber deg om å ikke gi opp, det er slike mennesker du trenger i livet ditt.

Har du mennesker i livet ditt som motiverer deg? 

Mandagsmorgen og Myggestikk

I dag våknet jeg til en litt rar morgen.Ingen hund som er overlykkelig for å se deg, ingen hund å gå tur med og ingen hund som ber om masse oppmerksomhet og kos. Istedenfor våknet jeg til en ikke så blid kjæreste.. igjen! Haha! 

På bare en uke har det allerede blitt en vane, så jeg startet morgenen med en gåtur da jeg virkelig har fått smaken på hvor deilig det faktisk er å komme seg rett ut i skogen når man har stått opp. Frisk luft, masse grønne trær, fuglekvitter og strålende sol! Og all myggen som vil spise meg levende og vepsen jeg må løpe fra! Som jeg nevnte i forrige innlegg har jeg virkelig blitt spist opp av mygg for et par dager siden. På beina mine har jeg hvertfall 25 myggestikk! Og på rumpa... ikke la meg begynne en gang! Enkelte steder ser det ut som myggen har gått og stukket samtidig! For mye informasjon kanskje? Nææ.


Jeg vil også vie en plass til merket jeg har fått på ankelen etter jeg gikk på trynet i går. Usikker på om det er et Zorro-merke, eller Harry Potter. Når kommer de og henter meg med den flyvende bilen på vei til Galtvort? Jeg har ventet lenge på dette øyeblikket! 



Dette innlegget skulle egentlig inneholde hvor rart det var å ikke ha hund i hus, men endte med å handle om myggstikk. Jeg har herved skrevet et helt innlegg med bilder og hele pakka om noen forbanna myggstikk! Nei, nå skal jeg jobbe. Håper dere får en fin mandag! 

Splittet personlighet


Søndagen ble satt i gang med joggetur med Nikki, hun ble sliten, jeg ble sliten, hun fikk hoppe litt over stokker, jeg gikk på trynet. Akkurat slik en god dag blir satt i gang.

Etter gårsdagens kveldstur ble jeg spist opp av mygg, det klør overalt og jeg irriterer meg grønn over at det i det hele tatt finnes mygg! Hva skal vi med dem? De er kun til for å være irriterende.. kjæresten min får disse egenskapene på morran! Han nekter å stå opp og for å si det rett ut var han skikkelig drittsekk i dag, noe som virkelig ødelegger et hvert menneske sitt humør. Så ja, det var den koselige søndagen sammen. 

Jeg er veldig glad i han da, men på morran kunne jeg seriøst blitt litt voldelig kun for å få han opp. Det er som å ha en trassig 14 åring i senga si. Og da mener jeg trassig! Som i at jeg har ikke lyst til å snakke til han på flere dager-trassig! 

Men når han først har stått opp er han bare verdens snilleste og herligste fyr! Tror jeg skal ta han med til lege og sjekke om han kanskje lider av splittet personlighet eller noe. For ordet "morgengretten" er ikke rette beskrivelsen for dette. 

Håper dere får en fin søndag! Her blir kvelden bedre enn morgenen, for kjæresten har for lengst stått opp og klart å muntre meg opp igjen etter en ikke fullt så koselig morgen. Så resten av kvelden skal gå til det som var planen - avslapning og tid med hverandre. 

Kos dere, fininger! 

Hundepassere

I dag kom hundene! Hipp hurra for en lykke jeg føler med ikke bare èn, men to hunder i hus! TO! Aah! Dette er bare helt fantastisk. Vi skal passe hunder fra i dag til onsdag, og det blir veldig koselig! 

Vi startet dagen med frokost mens vi så på regnet utenfor som ikke så ut til å ville ta noen ende og tenkte for oss selv at hoho, dette blir en bra gåtur med hundene! Men like før vi skulle ut, sluttet det å regne, så vi var raske med å få på oss jakker og fikk på hundene bånd før vi kom oss ut døra. Det ble en lenger gåtur, noe som var veldig deilig. Det er i slike tilfeller jeg ler litt for meg selv når folk ser på oss med et stivt blikk der vi går og trasker med to hunder. Slapp helt av, den lille dachsen enser deg ikke en gang og har ingen planer om å bite av deg hodet.

Hele turen gikk fint uten noe som helst regn, og når vi gikk inn døra hjemme, begynte det å hølje ned med regn igjen. Snakk om perfekt beregnet! Resten av søndagen har gått til avslapning, lek og soving. Det vil si alle andre i huset har sovet, jeg har latet som jeg har vært produktiv. Du vet når du setter deg ned for å gjøre en hel haug med ting som har hopet seg opp, så skal du bare åpne videoene du hadde fått tilsendt på snapchat før du setter i gang med det du skal. Og plutselig sitter du og ser på videoer på YouTube av folk som har hatt dårligere opplevelser med akrylnegler. Jepp... en sånn dag var det visst for meg i dag. Men nå er jeg veldig godt i gang, så da får man fortsette å være produktiv. 

Bilder av hundene kommer så snart jeg har tatt noen. Foreløpig har det kun vært kos og leking, så det er ingen som lider noen nød her føler jeg. 

Håper dere har hatt en fin søndag til tross for mye regn! 

 

Nok en bra helg står for tur

Helg.. Det er noe helt spesielt med det ordet, og ikke minst de dagene! Nå er nok en hektisk uke overstått og jeg kan lene meg godt tilbake og nyte denne følelsen. Fredagen har gått fort og vi har fått unnagjort så mye på jobb i dag, og jeg må virkelig si meg fornøyd med egen innsats! Nå er snart denne oppgaven ferdig, og jeg kan begynne på neste. Men nå tar jeg velfortjent helg, i morgen skal vi i konfirmasjonsfest. Noe som blir veldig hyggelig, men jeg må få gjort et av valgets kvaler. Hva skal jeg ha på meg? Jepp, det evige spørsmålet jeg stiller meg selv hver eneste gang! Jeg burde egentlig hatt et par nye kjoler, for å ha oppdatert utvalget litt. Tja, vi får se hva jeg ender opp med å ta på meg.

På søndag får vi besøk av to hunder som skal bo her i noen dager! Ååå som jeg gleder meg til turer, kos og lek med hunder! Jeg har hatt hund tidligere, men det begynner å bli en del år siden. Jeg har alltid elsket dyr, da spesielt hunder, så det blir veldig koselig å passe disse to energikulene. Eller, rettelse - den ene er full av energi og vil gjerne være over hele verden på en dag, mens han andre er i ferd med å dra på årene, så der går det litt roligere for seg. Noen fine dager blir det uansett! 

Håper dere får en super helg!

6 tegn på at du er avhengig av sosiale medier

Bilder lånt fra google.


Om vi begynner å tenke litt over det, er vi alle litt avhengig av sosiale medier, men enkelte er verre enn andre. 

  • Det første du gjør når du står opp er å sjekke Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter. Og før du tripper inn på badet må du også sjekke mailen din. Du vet sånn i tilfelle noen fant ut at de måtte sende en viktig mail til deg klokka 4 på natta.
  • Alt skal deles. Du klarer ikke å gjøre noe som helst uten å dele det på snapchat. Du klarer ikke å ha en eneste tanke uten at det må skrives på Facebook. De spør jo tross alt "Hva tenker du på?" og "Hva driver du med?" Da er det jo høflig å svare, hver eneste dag, til en hver tid. 

  • Du får panikk om du ikke har mer internett på mobilen, og det ikke er Wi-Fi i umiddelbar nærhet. For hva skal du gjøre om du går glipp av hva Petter spiste til middag i dag? Og du kan hvertfall ikke gå glipp av at Jeanette sin baby bæsja på potte for første gang, med bilde av potta.. med bæsj i. Nei huff, tenk om du ikke får med deg denne interessante informasjonen i hverdagen.

  • Du klarer ikke å kjøre bil fra A til B uten å sjekke telefonen for snapchat og instagram. Selvfølgelig må du snappe litt selv også slik at folk får se hvordan du setter ditt eget liv og andres i fare. Kun fordi du ikke takler å ikke ha telefonen i hendene de 15 minuttene det tar å kjøre til byen. 

  • Du tror alle er interessert i å se et nytt bilde av ansiktet ditt hver eneste dag, og det er selvfølgelig nødvendig å skifte profilbilde annenhver dag, og legge ut åtte bilder som er nesten helt like på tidslinjen din. Hver eneste dag.

  • Du er mer interessert i en samtale på Messenger-appen enn med den personen som står rett foran deg som spør hvordan dagen din har vært.


Jeg skal innrømme at det første jeg gjør om morgenen er å sjekke mobilen, og jeg er ganske avhengig av å være koblet til nett til en hver tid. Men de resterende punktene.. Håper virkelig ikke verden fortsetter slik. 

Kjente du deg igjen i noen av disse punktene? 

Dette gleder jeg meg mest til i sommer

Det er juni, folkens! Ååh, denne måneden gjør meg bare så utrolig glad! Jeg får en egen lykkerus over tiden som nå kommer oss i møte! Sol, sene sommerkvelder, camping, grilling, bade, vinkos med gode venninner, rideturer i sola med bestis og så mye mer! Jeg gleder meg så vanvittig mye, og jeg har så mye å være glad for om dagen at jeg går i min egen lille boble med lykke! Åååh, jeg elsker denne følelsen!

Bilder lånt fra google

Det føles virkelig helt fantastisk at vi skal sitte her igjen med ketchup på genseren, vinsøl på låret og saltvann i håret! Sene sommerkvelder med quiz jeg ikke klarer å svare på, solbrente skuldre og hunder som løper rundt på campingen! Åååh, jeg elsker sommeren, campinglivet og alt som følger med! Jeg gleder meg så vanvittig mye til tiden fremover! 



Hva gleder du deg mest til i sommer? 

Årets første bad

Nå har det vært et aldri så lite fravær fra meg her på bloggen. Dagene har vært fylt med mye spennende og mange irriterende hendelser! Men best av alt - jeg har vært i Stavern på camping siden sist, noe som har vært helt fantastisk! Du kan såvidt skimte litt mer farge på huden min enn tidligere (ikke egentlig).

På søndag tok jeg årets første bad, noe som er tidlig til meg å være. Jeg holder meg helst unna vannet da jeg alltid syns det er for kaldt, så jeg er ganske pinglete der. Jeg skal ikke ljuge og si at det var varmt og deilig vann nå heller, for når jeg dyppet foten ned i vannet var jeg helt overbevist om at jeg kom ikke til å hive meg ut i vannet! Men etter litt selvpining la jeg på svøm! Må si meg litt stolt av meg selv - årets første bad 5.juni! 



Jeg har vært syk siden sist, noe som slo meg ut i noen dager, men nå er jeg heldigvis mye bedre igjen! Så nå kan sommeren komme for fullt! Lykke!  

Håper dere har det bra, fine mennesker. 

 

Hvem er du til å bestemme?

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er så mye frustrasjon, sinne og hat. Det er så mye jeg ønsker å fortelle, men til de rette personene. Jeg hører stadig vekk om dyr som blir behandlet dårlig. Dyr som i følge enkelte, ikke hadde livets rett. Hvem er du som bestemmer dette?

Ord kan virkelig ikke beskrive hva jeg mener om slike mennesker. Mennesker som føler det er greit å behandle dyr som de var søppel. De som slår hunder, putter katter i sekker og kaster en stakkars rev ned i en brønn. Hva er det som bor i sånne mennesker? 

Dokumentarer der det er funnet flere hester med så lange høver at de nesten ikke klarer å gå. De er så tynne at du kan telle ribbeina deres, og du forstår fort at de har hatt et tøft liv.

Jeg forstår virkelig ikke hvordan noen kan finne på å være så grusomme mot et uskyldig dyr. Alt et dyr trenger er kjærlighet og omsorg. De trenger å vite at noen er glad i dem, mens andre dyr trenger å være fri. Elefanter hører ikke hjemme på et sirkus, rever skal ikke være i trange bur og en spekkhogger har det så mye bedre ute i havet, ikke i en tank der fire hundre øyne stirrer på dem.


Hvilken rett tror du at du har til å ha et dyr om du ikke klarer å ta vare på denne skapningen? Om du har hester, pass på at de får mat og stell av høver! Hvis du har skaffet deg hunder, pass på at de får godt med mosjon og mat. Om du skal på ferie og du har katter, putter du dem ikke i en søppeldunk på vei til toget! Jeg forstår virkelig ikke hvordan de kan ha hjerte til å gjøre noe sånt mot uskyldige dyr. Jeg vet ikke om dette er nytt for noen, men når du går til anskaffelse av et dyr, bærer det med et stort ansvar. Hvis du ikke er klar for å ta dette ansvaret, er du hvertfall ikke klar for å sørge for noen andre sitt liv.

For det er det et dyr har. Det er et levende vesen som puster, tenker og føler, akkurat slik vi gjør. De er som deg og meg, bare med annerledes instinkter. Om du behandler hunden din bra, vil h*n elske deg betingelsesløst resten av sitt liv. Om du er snill med hesten din, vil den strekke seg så langt som overhode mulig, for å vise sin kjærlighet og tillit til deg. 

Det samme gjelder for alt av dyr. Jeg har hatt så mange dyr opp gjennom tiden, og om jeg har gitt dem kjærlighet og tillit, har jeg fått akkurat det samme tilbake, men samtidig så mye mer. Den tryggheten et så lite vesen kan gi deg, så mye kjærlighet en kanin kan vise. Disse følelsene er det ingenting annet som kan vekke frem i meg. Jeg blir så fredfull, kun av disse dyrenes nærhet. 

Så hvem er da du, som frarøver et uskyldig dyr livets rett? Hvem er du til å bestemme hvem som skal være lykkelig, og hvem som må lide for andres underholdning? Hvem er du som ikke eier respekt for firbeinte skapninger? 

Serieanbefaling

Mulig jeg er veldig seint ute, men hei - det får meg til å tenke at det er fler enn meg der ute. Det er sikkert mange av dere som har hørt om SKAM. Jeg har ikke satt meg inn i dette i det hele tatt, bare hørt litt her og litt der at folk ser på det. Forrige uke begynte jeg å se på serien, tenkte jeg får gi det et forsøk! Og herregud! Det er lenge siden jeg har vært så oppslukt av en serie! Jeg har nå sett ferdig sesong 1, og alle episodene som har kommet ut i sesong 2! Jeg tripper av spenning og forventning! 

Om du ikke har begynt å se på SKAM, så må du det nå! Jeg lover at du ikke kommer til å angre! Jeg er nesten litt irritert over at jeg ble anbefalt denne serien, for nå har jeg blitt hekta.. mer enn hekta! Jeg er helt desperat etter neste episode!

Så finn den frem på nett nå med en gang. Jeg kan nesten garantere at du kommer til å sitte der med like stor innlevelse som meg. 

Skam er noe vi alle kan kjenne oss igjen i på et eller annet punkt. Drama på skolen, gutter, russetid, usikkerhet og det å hige etter å være mest tøff. Du blir både flau, glad, trist og redd av å se på denne serien, og jeg digger denne blandingen. 

Har du sett denne serien?

Endelig en hel dag med regn

Jeg elsker regn! Jeg blir fylt med kjærlighet og lykke når det regner, det gir meg virkelig ro i sjela.. Hah! Selvfølgelig tuller jeg med dere! Jeg hadde planlagt en god treningsøkt ute på morgenen i dag, noe som måtte avlyses da denne jenta her ikke har optimalt tøy til å være ute når det regner. Ja, teddyfleece funker veldig bra, men når den blir våt blir den tung og jeg blir iskald. Dårlig kombinasjon når man trener, og jeg har ikke et sterkt ønske om å bli syk nå, ellers takk!

Denne helgen har vært super! Jeg har endelig vært med Ivona igjen etter over 2.5 år vekk fra hverandre .. igjen. Det var veldig koselig å være med henne igjen, og nok en gang - det er som om vi ikke har vært fra hverandre i så lang tid. Det føles virkelig ikke sånn når vi først er sammen. Helgen har gått til filmtitting, vin, ost og kjeks, god mat og mye latter.

Vi har sørget for at det ikke blir så lenge til neste gang, da vi skal sees igjen allerede i midten av juni! Wow! To ganger på kun en måned, det må være ny rekord siden vi var ferdige med første året på videregående.

Tusen takk for en koselig helg med deg, snuppis! Det var så godt å se deg igjen!

Slik så jeg frykten i øynene

Her om dagen satte jeg og kjæresten av en dag. En hel dag der vi kun brukte dagen sammen og bare nøt hverandres selskap. Det er deilig med noen sånne dager innimellom, bare legge vekk omverdenen for en liten stund. Vi så på film, kosa oss med is og var ute i sola. Noe jeg vil betegne som en perfekt kjærestedag, helt til det grusomme skjedde. Jeg har nevnt tidligere på bloggen at jeg har en helt grusom skrekk for veps! Dette gjelder alt som bzz'er mer enn en mygg og en flue. Slike insekter er jeg redd for. Ja okei, greit. Jeg er redd for alle insekter bortsett fra sommerfugler! Og til nød marihøner. 

Men over til hva som skjedde. En humle, en passe-størrelse-humle som fløy rundt på gresset like ved beina mine. For å være helt ærlig, så var den 3 meter unna meg, og jeg løp! Jeg er ikke rask med noe som helst i livet mitt, men når jeg hører en humle/veps, håhå du skulle ikke trodd et menneske kunne ha så raske reflekser! Og du ser aldri meg løpe så fort som når jeg hører, eller ser en humle/veps! Jeg blir bare så utrolig redd!

Kjæresten har nok sett seg litt lei av at jeg er redd for humler, da de gjerne ikke er aggressive slik en veps kan bli. Så han tok hånda mi og sa at nå skulle vi gå rolig mot humla, så skulle jeg få se at den gjør meg ingenting. "Humla er kun interessert i blomster, ikke deg. Den er ikke litt sur en gang." 

Etter mye om og men, ble jeg med på det. Han snakket beroligende til meg hele veien for å få meg til å slappe av. Og det gikk faktisk fint, humla dreit jo langt i meg, den samler blomsterstøv, ikke menneskeblod, hva er jeg så redd for? 

Google

Vel, jeg skal ikke ljuge for dere. Jeg trodde jeg skulle tisse på meg der jeg stod. Mest sannsynlig var det akkurat det jeg gjorde, jeg ble litt for lamslått til at jeg kunne merket noe uansett. Men det gikk bra, jeg ble ikke brent og humla satte seg ikke på meg. Jeg holdt meg jo en halvmeter unna hele veien, men det er et stort fremskritt, da jeg løper så snart jeg hører en den bzz-lyden. 

Er du redd for sånne insekter? 

Dette blir en bra helg!

Endelig er dagen her. Jeg reiser til Notodden i helgen og skal endelig tilbringe tid med Ivona igjen! Vi har ikke sett hverandre på nesten tre år, noe som er veldig lenge! Det blir så godt å se henne igjen nå etter så lang tid. Det er jo egentlig ikke så langt fra Hønefoss til Notodden, så det er dumt vi ikke sees så ofte som vi gjerne burde ha gjort. Jeg vet vi kommer til å ha det kjempe fint i helgen. Sist jeg var på besøk hadde vi ikke sett hverandre på 2.5 år, men det føltes virkelig som om vi aldri hadde vært fra hverandre. Jeg har en veldig sterk følelse på at det også er tilfellet nå. 

Baggen er pakket og jeg klarer som alltid å overpakke. Vær så snill å si det ikke bare er jeg som har dette problemet. Jeg klarer virkelig ikke å beregne riktig når jeg skal pakke, om det så er for to netter, en uke, eller en måned. Jeg er så redd for å ha med meg for lite klær, så jeg pakker heller til to uker når jeg skal være borte i en helg. Hva om jeg har lyst til å skifte i løpet av dagen? Hva hvis jeg blir kald når jeg hadde beregnet å bruke en topp? Hva om sola titter frem og jeg vil gå i shorts? Hva hvis jeg har lyst til å ha på meg en stor kosegenser? Og joggebukse.. joggebukse er viktig. 

Sånne ting vet jeg ikke på forhånd, derfor føler jeg en sterk trang til å ta med meg så alt for mye dritt som overhode mulig! Jeg kommer sikkert ikke til å bruke halvparten av klærne jeg har tatt med meg, men hei! Bedre å ta med seg for mye enn for lite. Bedre å være føre var ... også videre også videre. 

Men nå må jeg reise, har en lang biltur forran meg. I tillegg må jeg si hade til kjæresten som reiser utenlands i morgen.. wæææ! 

Ha en super helg, folkens! 

17.mai er ikke barnas dag

Hei fininger! Håper dere hadde en fin 17.mai feiring. Jeg for min del brukte dagen på jobb og pølser. Åhåj!

Jeg kjenner jeg blir litt provosert av noen mennesker, og deres syn på helligdager. Hvor har dere det fra, at 17.mai er barnas dag? Har dere glemt fullstendig hva 17.mai egentlig handler om? Det er ikke sekkeløp, figur-ballonger, eller barn. Dette har ingen sammenheng med hvorfor vi ferier 17.mai. Det er nasjonaldagen vår - den dagen Norge ble et fritt land og fikk sin egen grunnlov. Etter noen år vekk fra skolen, glemmer tydeligvis enkelte hva vi har lært om hvilke dager vi feirer hva, for så å gjøre det om til at dette skal handle om barna. Nei, 17.mai handler ikke om barna, det er dessverre ikke dem som skal stå i fokus på akkurat denne dagen. 

Grunnen til min utblåsning er noen diskusjoner jeg har vært vitne til på Facebook, der flere irriterer seg over det ene og det andre. Men en gjenganger er at folk mener dette er barnas dag, og du kan bare våge å si i mot disse påstandene. Jeg husker da jeg var liten og kalenderen viste 17.mai. Da var det på med fine klær, i barnetog tidlig på morgenen, gå i en halvtime, før det var en tale fra ordføreren, i noe som føltes som en evighet. Deretter var det enda en halvtime med trasking, roping og korps som spilte. Etterfulgt av enda flere kjedelige taler på skolen! Dette var noe av det kjedeligste med hele dagen! Mener du da fortsatt det er barnas dag? 

Etterpå var det potetløp, sekkeløp, pølser, is og mye annet gøy å gjøre i skolegården. Kaste ball på bokser for å få dem til å velte, gå på stylter, helt klart en del ting man ikke vanligvis får gjøre med pentøy. Det tok ikke lang tid før det hele var over, og etter flere timer med venting, var det endelig tid for russetoget. Russen spylte oss ned med vann gevær og det fløy russekort overalt! 

Mener dere da også å si at russetoget er for barnas skyld? Der er jeg også uenig. Dette er en avslutning for russen. Da jeg var russ, gikk jeg ikke der for å underholde unger. Jeg var i toget for å være med mine medruss en siste gang som en samlet gruppe. Vise frem for familie at woho. endelig er det min tur, og uheldigvis er det nå over. Russetiden er en tid vi feirer endt skolegang og alle mulighetene som står foran oss, er mange. Vi er heldige som har det sånn her i Norge, og det er slike ting 17.mai skal handle om.

I russetiden var det både store og små som ønsket å få russekort, noe som var veldig koselig. Men på 17.mai... vel, la oss si det sånn at fler av ungene burde stått i bånd. Jeg har ikke tall på hvor mange unger som samlet seg rundt hver enkelt person med russebukse, for så å rive i både plakater, og bukser for å få tak i så mange russekort som mulig! Jeg vet ikke med dere andre, men jeg var ikke i russetoget for sånne barn sin skyld.  

Jeg syns da 17.mai er mye koseligere nå som man er eldre. Jeg slipper å høre på fire forskjellige taler, gå i barnetog i mellom to personer jeg ikke liker, og en hverdagslig samtale er så mye mer interessant nå enn da jeg var ti år. Så nasjonaldagen er bedre når man slipper unna de tingene man måtte når man var mindre. For å sitere Geriatriks - kunne barn fått velge, hadde de gått 500 meter i tog før de ville ha spist to pølser og fire is. Deretter er det på tide å dra hjem. Dette hadde vært "barnas dag". Men nå er det som sagt ikke barna vi feirer, eller barna som skal stå i hovedfokus. 17.mai er en markering for at Norge fikk sin egen grunnlov 17.mai 1814. Ikke vri det om til å bli noe helt annet. 

Tenk over det - er det verdt det?

Folk har begynt å lage et stort oppstyr rundt bunaden, det forventes at du skal ha bunad, for du er da norsk, er du ikke? 

Det har blitt normalt å få bunad i konfirmasjonsgave, noe jeg syns er helt hårreisende. Foreldre må stå på veldig hardt med alt av forberedelser før den store dagen. Innbydelser må sendes ut, lokaler skal bookes og pyntes. Taler, sanger og mat må være på plass. På toppen av alt dette forventes at konfirmanten skal få en bunad til en verdi av alt mellom 20 000 og 80 000 kroner! Om noen har mulighet til dette, ja for all del, værsågod. Men jeg kan ikke forstå hvorfor det er dette som skal til for en vellykket konfirmasjon. 

Jeg hadde ikke noe stort ønske om bunad før jeg ble 19 år. Jeg syns det var så utrolig fint, og bestemte meg for å spare til en slik drakt selv. Men jeg forberedte meg på at dette kom til å ta veldig lang tid - igjen 20 000 - 80 000.. det er mye penger! Så jeg begynte å legge en plan for hvor mye jeg skulle sette av i måneden for å kunne kjøpe meg en bunad med alt ekstra-stæsj i løpet av de neste ti årene. 

Kort tid etterpå kom dette mormor for øret, at jeg ønsket meg en bunad. "Jeg har en bunad du kan få av meg! Jeg har faktisk aldri brukt den, så den henger bare i skapet uansett. Så hvis du vil ha bunad, kan du få min." Jeg ble helt paff! Få en bunad? Som i en bunad? Som ingen trengte å punge ut flere titalls tusen for? Og den er mormor sin i tillegg! 


Grafferdrakt                                                                          Ringeriksbunad

Mormor hadde to bunader, en Grafferdrakt som er fra Lillehammer, og en Ringeriksbunad. I og med at hun ikke brukte noen av de, og jeg er det eneste barnebarnet som er jente, fikk jeg faktisk begge to. Ringeriksbunaden har hun laget selv. Hun syntes denne bunaden var så fin, derfor ønsket hun å lage en til seg selv, men når den endelig var ferdig ble den hengt opp i skapet og aldri brukt. 

Jeg prøvde på begge bunadene, de passet og ble fort tatt med hjem, renset og hengt opp. I ettertid har jeg brukt dem både til 17.mai, dåp og til svennebrevutdelingen min. Det er så mye man kan bruke en bunad til, så når man først skal på litt større begivenheter, hvorfor ikke ta den i bruk så ofte man kan? 

Grafferdrakta hadde mormor på seg når hun selv ble konfirmert i 1960, og Ringeriksbunaden har hun som sagt laget selv. Disse har en helt spesiell verdi for meg og er virkelig det mest dyrebare jeg eier! Det ligger veldig mye, og sterke følelser bak. Jeg elsker min mormor og jeg elsker bunadene! 

Så jeg for min del har aldri følt noe press om at jeg må ha bunad. Jeg syns det er veldig fint, og jeg kler bunad veldig godt! 



Jeg syns du i hovedsak skal tenke over hvorfor ønsker du deg bunad. Er det fordi alle andre har det? Fordi du føler du ikker er bra nok om du ikke har din egen?

Eller er det fordi du syns det er fint? Ville du følt deg vakker i en bunad? Er det virkelig verdt det å bruke så mye penger på en bunad? Om du virkelig ønsker en bunad så sterkt, syns jeg det er rett og rimelig at du er med på å betale for den selv - faktisk betale mesteparten selv. Dette krever en del tålmodighet og det krever at du er flink med bruk av penger. Ikke forvent at foreldre skal kjøpe en bunad til deg.

Jeg var kjempe heldig som fikk arve mormor sine bunader da de kun støvet ned i skapet hennes, og jeg er evig takknemlig for at jeg fikk dem av henne. Men jeg hadde faktisk belaget meg på å skulle spare lenge til en bunad på egen hånd.

Så tenk over dette først - er det verdt det? 

Butikkene gjør det ikke lett for deg

Hei, skjønninger!

Nå håper jeg de fleste vet at matbutikkene er stengt i lang tid. Vi må hamstre inn så mye som mulig for å overleve nå, folkens! Tenk om butikkene ikke åpner igjen! Tenk om de bare forblir stengt og vi aldri får kjøpt mat igjen! 

Det virker som mange tenker slik når kalenderen har flere røde dager etter hverandre. Mange topper handlevognene til det nesten renner over med syltetøy, pølser og kjøttdeig. Og glem nå for all del ikke ketchupen! Ketchup er viktig! Jeg har aldri tenkt over hvor vanskelig det er å skrive ketchup, før nå!

Det er nesten umulig bevege seg inn i en matbutikk i dag, så jeg er så glad for at vi tok denne "storhandelen" i går. Hva er det som gjør at folk er så redde for å ikke ha nok mat? Det blir ikke borte fra butikkhyllene så fort de røde dagene dukker opp altså. De står der like fint 18. mai også. Butikkene slutter ikke plutselig å selge brød, pølser og brus. 

Men her er hva innlegget mitt egentlig skulle handle om. Gårsdagens kjøp - en kjøkkensaks! Saksa som er her i huset synger straks på siste vers. For å være ærlig har den vel nynnet ekstra på siste vers, men gått tom for ord. Så det skal bli veldig deilig med en saks som ikke kneler så fort du prøver å klippe et A4 ark i to. 


 

Det mest ironiske er at du får ikke åpnet pakningen til saksa uten å allerede ha en saks! Hva skulle jeg gjort om jeg ikke allerede hadde en saks? Da hadde jeg vært like langt, sittet der med en pakke som ikke kunne åpnes, og ingen saks. 

Det er et eneste stort under at den gamle saksa klarte å åpne denne pakningen, for det var virkelig ikke lett. Den nye saksa var stripset godt fast, og jeg var sikker på at den gamle saksa skulle ryke før stripsen. Men det gikk fint og vi har endelig en ny saks i hus! Hipp hurra! 

 

Nå kan sommeren komme

Enkelte ganger er det så mye som skjer på en gang, de siste dagene har vært et eksempel på det. I dag har jeg endelig fått vært hos min nye fastlege, og for første gang på lenge virker det som ting kommer til å falle på plass! Det gir meg en egen lykkerus, skal med andre ord mye til for å gjøre meg glad? Ikke akkurat! 

Vi kom akkurat tilbake fra en aldri så liten shoppingrunde etter hagemøbler. Det største problemet er jo å finne noe som er behagelig å sitte i, pent å se på og ikke for stort. Terrassen her er ikke så veldig stor, så vi kan ikke sette en stor salong med sittegruppe og hele pakka her ute. Vi kan sette opp en sofa, men da blir det ikke plass til noe annet enn å ta et steg utenfor døra og sette seg ned. Ikke så veldig praktisk og noe jeg hadde irritert meg grønn over!

Men vi endte opp med et par sole-seg-stoler. De er pene å se på og veldig gode å sitte i. Hvis naboene ikke hadde hatt nok med å få opp egne hagemøbler, hadde de fått seg en god latter når jeg skulle sette opp disse stolene. Det skal nevnes at dette er stoler du klapper sammen, så det burde ikke være så vanskelig. Men jo, for Bambi er det meste vanskelig! Jeg forstod ikke hva som var opp og ned. Hvor skal ryggen? Og hvor setter man rumpa? 

Jeg er sikker på at jeg stod der i 10 minutter bare for å få brettet ut disse to stolene! Etter å ha revet og dratt i dem lenge nok uten at det ble riktig, ga jeg opp. Dette får kjæresten fikse! Og vet dere hva? Han forstod ikke så mye han heller, men etter en del slit så fikk han det til! Hadde jeg holdt på med stolene i de to minuttene ekstra, så hadde jeg tatt tak i dem og hevet dem ned fra terrassen! At det er mulig å bli så sur på et par stoler!

Men nå er de endelig på plass og det blir så herlig å sitte i disse i sommer. Helt til vepsen dukker opp og jeg kaster meg rundt i et dårlig forsøk på å rømme. Setter deretter fast foten i stolbeina, går på snørra og slår hodet i rekkverket. Umulig sier du? Hah! Ikke for meg så sant det er en veps i nærheten! Da får jeg spesielle krefter og jeg kan love at du ser meg aldri løpe så fort som når jeg ser en veps! 

Disse kommer til å bli flittig brukt!

Min nye avhengighet

Hæppi søndag, folkens!

Er det ikke herlig? Sola skinner og sommeren er endelig på vei! Er det bare jeg som går inn i en liten vinterdepresjon så snart august måneden er over, for så å bare vente på at neste sommer skal begynne? Nei? Var det jeg trodde! 

Jeg elsker sommer og varme, lyse sommerkvelder! Eneste som er et stort minus er veps. Jeg så årets første veps som bokstavelig talt banket på ruta i går med hodet først! Jeg har en helt sinnssyk fobi mot veps! Og humler.. og bier.. og... alt som kalles et insekt bortsett fra sommerfugler! Usj! Har jeg en edderkopp på rommet og jeg er alene hjemme, så lukker jeg heller døra og setter meg i bilen klar for å kjøre til nærmeste venninne. Veps derimot.. Åhåj! Det er en annen historie! Men vepsen i går kom heldigvis ikke inn.

Lørdagskvelden ble brukt på å se på film og kose oss med grønnsaker og dip. Jeg tror seriøst jeg er i ferd med å pådra meg en aldri så liten avhengighet for gulrøtter, grønne trær og paprika! Namnamnam! Kunne seriøst spist det i evigheter.. Det og sjokolade - da er det ei lykkelig Kathrine som sitter her!



Altså, hvor kul var ikke denne paprikaen? Å herregud, jeg hadde min egen photoshoot utenfor her med en paprika. Er det da du vet du bør finne noe bedre å ta bilder av? Pff.. Naboene må tro jeg har noen skruer løse, men der tar de feil! Fullstendig normalt å ta 40 bilder av noen få grønnsaker fordi de har pene farger.. 




Ha en bra søndag, fininger! Kos dere i sola! 

Hvordan kan en så fin historie bli filmatisert så dårlig?

Jeg hadde så store forventninger til denne filmen, da jeg har sett traileren og den har fått god kritikk. Men min personlige mening er at dette var virkelig ikke en film som passet til meg! 

Man skulle tro at når de har valgt å bruke tre skuespillere som er med i en rekke fantastiske filmer, så må jo denne være bra! Men nei.. absolutt ikke. Dette må være den dårligste filmen jeg har sett i år! Og jeg er kresen når det kommer til filmer, så det sier litt når denne kommer på toppen over filmer jeg ikke liker! 

Historien er så utrolig fin, men den er så dårlig fortalt i denne filmen! Alle de utallige hoppene frem og tilbake i tid skaper forvirring. 

Dette er vel de kjedeligste 2 timene jeg har hatt på lenge. Filmen varer i 2 timer og 4 minutter, og jeg overdriver ikke når jeg sier at det var 10 minutter av filmen som faktisk var bra. Der sammenhengende 8 minutter var spennende og et stort lyspunkt i filmen, før det var like kjedelig i en halvtime til før det var 2 minutter med spenning. Deretter var filmen over. Altså.. hæ? 

Som jeg sa - historien er så fin og bærer et fantastisk budskap, men filmen - la meg spare dere for 2 timer med tortur og forklare dere noe av hva som skjer. 

Joy er ei jente med drømmer og ambisjoner hun aldri har fått satt til livet. Hun har hele veien måttet passe på sin familie og ikke kunnet lytte til sine egne behov. Pengene strekker ikke til i husholdningen, og hun er den eneste som forsørger familien. Hun mister alt håp og slipper taket i drømmene sine.

Helt til en dag der det går opp et lys for henne, og hun designer noe. Hun lager noe ingen andre har tenkt på tidligere - nemlig en mopp som vrir seg selv mens man vasker. Dette gjør at man slipper å ta på en skitten mopp, og den kan puttes rett i vaskemaskinen etter bruk. Smart, ikke sant? 

Det er en evig kamp om hvem som egentlig har patent på denne moppen, og hun taper så mye penger etter å ha investert i noe som ikke blir solgt, og noe ingen viser interesse for. Ingen har troen på henne, bortsett fra bestemoren og hennes beste venninne. Faren støtter henne ikke i hennes avgjørelser, og stemoren gjør ikke annet enn å snakke nedlatende om henne. Hun får høre fra alle kanter at hun ikke er bra nok, og at hun ikke klarer noe som helst. Men hun nekter å gi opp, og tar saken i egne hender. 

Ja, historien er veldig fin, rørende, hjerteskjærende og hele pakka. Men dette er virkelig en film jeg ikke kommer til å se igjen. Skuespillerne er så flinke, men dette er virkelig en historie som ikke ble fortalt så godt som den kunne ha blitt. Filmen kommer treigt i gang, og litt for langtekkelig for min smak. Ikke en film jeg vil anbefale videre. 

Har du sett filmen? Isåfall, hva syns du om den? 

Det er slitsomt å være pen

Dette er en tanke som streifer meg nesten hver eneste dag. Hva vi alle higer etter, tror vi aldri får, men som alltid har vært der. Nemlig det å være pen nok og bra nok for samfunnet. Hvorfor er dette så vanvittig viktig for oss? Vi jenter er alltid så opptatt av å ha riktig hårfarge og håret skal ligge riktig til en hver tid. Sminken... sminken skal være bra nok og om èn øyevipp ligger feil eller har festet seg til to andre, er det krise! Klumpete øyevipper og øyebryn som ikke er "On Fleek" er tabubelagt. Du oppnår ikke suksess her i livet om bryna ikke er riktig!

Så er det disse klærne. Vi er aldri fornøyd med hva vi har satt sammen, men den dagen vi faktisk er fornøyd med både antrekk, sminke og hår er det selfietime. Da skal det tas så mye bilder at kameraet/telefonen blir varm og harddisken går på høygir for å få lagret alt sammen. Vi finner de fineste bildene og poster dem på Facebook, Instagram og andre sosiale medier. Men hva skjer etterpå? Vi begynner å se etter feil på bildet vi syns var perfekt.

Det bildet vi syns fikk frem hvor pen det faktisk er mulig å bli. Nei, ingenting er bra nok og nå skal jeg finne feilen med bildet! Flott.. dobbelthaka kommer til syne, du får se hvor små lepper du faktisk har og fy fader så skeive tenner. Og før du vet ordet av det har du bestilt time til fillers i leppene, PT timer til flere tusen kroner, frisørtime, time for selvbruning og vippeextention og konsultasjon for å få regulering. 

Vi ser alltid etter feil ved oss selv og ønsker å rette på hver minste detalj, for jeg skal være perfekt! Vi klarer på en måte ikke å være fornøyd med oss selv og hvordan vi ser ut. For hva er det vi egentlig legger i ordet å være pen? 

Jeg har ei jente i tankene som jeg syns er smellvakker, og det har så mye mer med hennes utstråling å gjøre enn at hun har et perfekt utseende. Hun er ikke pen fordi håret hennes alltid er perfekt, sminken er "on fleek", eller klærne sitter bra. Hun er pen fordi hun alltid er så sprudlende, glad og positiv. Hun har en utstråling du virkelig ikke ser hos mange jenter, og det gjør at jeg nesten får en liten girl-crush på henne. 

Tidligere har jeg tatt meg selv i å ikke føle meg pen nok om en gutt ikke snur seg etter meg, eller kommer bort for å snakke på byen.Til og med når jeg ikke selv var interessert i at noen skulle komme bort, jeg ville bare ha en bekreftelse på at jeg var bra nok. Heldigvis er denne tiden av mitt liv forbi for lengst, for det ødelegger deg virkelig på innsiden. Du kan ikke forvente at alle skal like deg, og for alt du vet, har han fyren enten dame eller er homo. Det er ikke sikkert han har andre intensjoner enn deg for denne kvelden - kose seg med venner på byen. Det betyr ikke at du ikke er pen. Vi må seriøst slutte å lete etter feil hos oss selv. Den minste ting kan få oss til å tro at vi ikke er bra nok, og dette er så feil!



For vet du hva? Du er bra nok, og du er pen akkurat som du er! Du er unik og ingen kan komme og fortelle deg noe annet enn at du er et fantastisk menneske. Ikke la andre tråkke på deg og ikke tenk negativ om deg selv! Det som gjør et menneske vakkert, er når de smiler og har utstråling, det er så viktig. 

UKENS...

Opptur 

Fikk endelig fikset neglene mine! Aah, det er så deilig å ha fine negler igjen. Så fra nå av skal jeg bli mye flinkere på å opprettholde fiksingen. Så min kjære negldesigner får virkelig jobben fremover! Hoho.
 


 

Dager

Onsdagen med bestis i stallen, og kvalitetstid etterpå med fiksing av negler og hår. Det er så koselig med slike dager, for dette gjør vi så alt for skjeldent! 
I tillegg må jeg også legge til lørdagen i dette punktet. Bursdagen til mormor var veldig koselig! Det er så hyggelig å se igjen familie man ikke ser så ofte i løpet av ett år. 


Sang
Ina Wroldsen, Broiler  - Lay it on me. Jeg hørte denne sangen for første gang på tirsdag og etter det har den gått på repeat hver eneste dag! Helt klart en ny favoritt som jeg kommer til å gå lei så alt for fort, da jeg aldri forstår når jeg skal slutte å spille den. 
 

Film

Remember The Titans

Dette er en sportsdramafilm som er basert på en sann historie. Denne fikk virkelig tårene mine til å presse seg frem, nesten uvirkelig å tenke at enkelte steder, er det sånn fremdeles. 

Remember The Titans handler om fordommer og hverdagsrasisme. Her ser vi hvor stor forskjell det faktisk var om du hadde en mørk hudfarge, eller lys. Hvite gikk kun på skole for hvite elever, og sorte fikk kun gå på skoler med sorte elever. I denne filmen får vi en smak av hvordan rasediskrimenringen var i USA i 1971. Dette er en historie der vi følger et amerikansk fotballag. der sorte og hvite er slått sammen - mot deres vilje så klart. I begynnelsen virker det som dette laget ikke vil nå langt. Det er null samspill og ingen ønsker å samarbeide eller snakke med de av motsatt hudfarge. Men etterhvert lærer de seg å komme overens. Det bygges sterke vennskap og godt samhold. Denne må dere virkelig gi en sjanse! 

 
Nedtur

Jeg startet torsdagen med å bestille varer for flere tusen kroner, noe som svir litt for kontoen får man si. Haha! Men sånn er det med egen bedrift, da blir det  en del utgifter til tider. Det er helt klart verdt det, for jeg syns det hele er veldig spennende! Litt gøy skal man ha det med situasjonen.. 


 

Tilbakemelding

På lørdag fikk jeg en uforventet tilbakemelding på foredraget jeg holdt for snart to uker siden. Dette var så koselig å høre, og jeg ønsker å skrive det ned som et av ukens hendelser. 

"Jeg hørte at foredraget ditt var veldig bra! Du var så flink å fortelle, og du gjorde litt morsomt ut av det. Det var gøy, samtidig som det var lett å forstå deg. Det var ikke så stivt og folk koste seg"

Slike ting er så gøy å høre etter å ha utført noe jeg gruet meg så enormt til. Men når jeg først stod der for å fortelle, var alt bare kjempe gøy! 

 

Håper deres uke var like fin som min! Og at denne uka blir minst like bra!

Gratulerer med dagen, mormor

I går feiret vi min kjære mormor som ble 71 år. Det var en koselig feiring med familie og venner. 

Jeg tok med meg kameraet men glemte jo helt å ta bilder. Når all mat var inntatt og kaken var i ferd med å bli fordøyd fikk jeg plutselig høre "Du har tatt masse fine bilder i dag ,eller?" Åååh, Gud! Jeg får til de utroligste ting. Så det blir ingen bilder av middagen vi spiste, eller kaker.. beklager. Hoho som om det er så interessant. 

Når man glemmer å ta bilder, koser man seg i bursdag.  

Gratulerer så mye med dagen i går mormor! Du er et så fantastisk menneske. Du gjør alltid det du kan for andre, og din stå-på-vilje er en eneste stor inspirasjon for mange. Du har vært langt nede, men klart å reise deg opp igjen uansett hvor tøft ting har vært. Jeg er så stolt over å ha en mormor som deg, for du er virkelig en av de viktigste personene i livet mitt. Det har du alltid vært, og du kommer alltid til å ha den spesielle plassen i hjertet mitt. Jeg er så ubeskrivelig glad i deg.  Og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg i livet mitt 



Når våren blir usikker

Når jeg våknet i går, var det èn ting som preget snapchat og facebook. Snø.. snø, snø, snø og mer snø. De fleste gikk inn i en liten depresjon da dette møtte dem fredagsmorgen. Jeg trengte ikke å kikke ut av vinduet et gang for å forstå at det var snø hos meg også. Men å ta så på vei for litt snø, som det virket som enkelte gjorde, det forstår jeg ikke helt. Vi er i slutten av april, selvfølgelig legger ikke snøen seg og blir der frem til sommerferien - slapp av, den blir borte. 

Men så har vi disse som på død og liv har skiftet til sommerdekk litt for tidlig da dere. Jeg kan ikke annet enn å le litt av denne lille galskapen. Som jeg nevnte i videoen min om 9 tegn på at våren er her, som dere kan se ved å klikke HER. Så skifter enkelte folk til sommerdekk før vi har stilt klokka over til sommertid. Og de samme menneskene så vi i går at lå i veikanten etter en aldri så liten piruett på asfalten.

Det sliter faktisk ikke så mye på vinterdekkene deres, ved å bare la de være på, ut april i det minste. 

Men så har vi heldigvis noen som skiftet over til vinterdekk igjen før de la ut på veien - stor tommel opp for å være en del smartere enn de som på død og liv skal begi seg ut på veiene, og sette seg selv og andre i fare. 

Men gjett hva, dere. I dag har all snøen regnet bort og ingen klager over det hvite lakenet lenger. Jeg for min del ble ikke preget av dette i det hele tatt.

Men nå må jeg komme meg av gårde, for i dag er det bursdag! 

 

Ha en fin, snøfri dag, fininger! 

Dagens problem

Wow, responsen på mitt forrige innlegg gikk over all forventning. Takk! Dere er så herlige med gode tilbakemeldinger, det setter jeg veldig stor pris på. Det er så godt å se at slike hendelser gjør det samme med dere - det treffer på en måte man ikke så ofte opplever.

Nå er det endelig fredag! Jeg la meg med vått hår i går, noe som resulterte i at håret stod til alle kanter og hadde krøller jeg ikke en gang klarer å lage med en krølltang. Med andre ord, ikke særlig pent. Så jeg hoppet rett i dusjen når jeg stod opp og håret er nå normalt - heldigvis. 

Så nå sitter jeg her med kaffekoppen i hendene og tårer i øynene. Og hvorfor? Jeg har nok en gang klart å pådra meg et sår i munnen. Du vet et slikt sår som kommer på baksiden av tennene, oppi ganen.. Jepp - et sånt sår. Det gjør så forferdelig vondt og jeg klarer nesten ikke å spise normalt. Du kan da se for deg hvor deilig det er å pusse tennene nå for øyeblikket. Off, i sånne stunder skulle jeg ønske vi slapp å pusse tenner.

Pff, hva er det jeg sier? Jeg skulle ønske vi ikke trengte å pusse tennene i det hele tatt! Det er faktisk en av de kjedeligste tingene jeg gjør. Hvorfor får vi tildelt ting på kroppen som må vedlikeholdes flere ganger om dagen, hver eneste dag? Lite gjennomtenkt? Ja absolutt. 

Jeg skulle gjerne satt et plaster eller noe på akkurat dette såret, for jeg føler meg totalt ubrukelig når jeg ikke kan spise, drikke eller pusse tennene uten å nesten begynne å grine over hvor vondt det gjør. Ja, jeg er skikkelig tøff.. nesten griner av et forbanna munnsår. 

Kan nesten ikke tro at jeg dedikerer et helt blogginnlegg kun til ære for munnsåret mitt. Synd jeg ikke kan vise det til dere da det ikke syns for noen andre enn mine egne nerver. 

Nå får jeg sette i gang med jobbing før det er tid for å ta helg. 



Jeg er hverdagsblogger, 22 år, frisør, hestegal og bruker store deler av fritiden min på å leve meg helt inn i serier på Netflix og klage på Twitter.

+ Legg meg til som venn


Kontakt: bambis@live.com





Design laget av Julie Viktoria
hits