Update fra USA

Lokal tid -14:30

For en uke dette har vrt! Vi landet i USA for en uke siden og de siste syv dagene har vrt helt vanvittige, og da mener jeg ikke p en positiv, vill mte. Neida.. jeg la meg i senga sndag kveld og der har jeg ligget i ei hel uke. Jeg klarte kun reise meg opp for g p do, s rett tilbake til senga. Jeg har sovet mer eller mindre hele tiden og har ikke vrt utenfor dra under hele vrt opphold her. Jeg har sove drlig p natten og har vel aldri hatt s vondt i halsen i hele mitt liv! Jess, jeg klarte selvflgelig bli syk og en liten stund var jeg sikker p at jeg hadde ftt halsbetennelse, men mest sannsynlig er det influensa. Jeg har ligget i senga med feber og svettet samtidig som jeg har ristet av kulde.. i 35 varmegrader.. 

Jeg har vrt kvalm og drlig i magen, slapp, vondt i hele kroppen og tett i hodet.. S med andre ord ble en hel uke delagt og jeg har ikke ftt nyte en eneste dag i sol og varme og har bare flt meg helt jvlig siden vi kom hit.

Men over til noe litt mer positivt da - jeg begynner endelig bli bedre! I gr dro vi fra hotellet i Palm Springs og har n kommet oss til Huntington Beach! Jeg trives s mye bedre her allerede! Vi har hotell rett ved stranda, det er varmt og deilig samtidig som det ikke er s tett som i Palm Springs. 

Forhpentligvis er jeg enda bedre i morgen og kan ligge ute og sole meg, g ned til stranda og litt forskjellig. Vi prvde oss p en gtur i gr kveld. Runar har drmt om fisketacoen han spiste i Huntington Beach for 1,5 r siden, og i gr fikk han endelig den etterlengtede fisketacoen! Den var faktisk overraskende god, s det kan godt tenkes at vi reiser dit flere ganger denne uka. Etter middagen skulle vi g til butikken for f tak i noe drikke vi kunne legge i kjleskapet p rommet her. Da jeg fremdeles er syk og hoster til jeg nesten brekker meg, sa Runar at vi kunne ta Uber tilbake til hotellet. Men jeg stod p mitt og var bestemt p at vi skulle g tilbake. Ikke den beste ideen jeg har hatt, for p butikken fikk jeg det hosteanfallet og det ga seg ikke fr vi kom ut igjen, og da var jeg s kvalm og var sikker p at jeg kom til spy om jeg gikk fem skritt til. Men det gikk seg til etterhvert, og jeg hadde jo endelig en vannflaske i hnda, s det ordnet seg. 

7 ting jeg vil gjre i september

N er sommeren over og vi kan ta fatt p hstmnedene. Selv om jeg er lei meg for at sommeren er over s skal det bli greit ikke vre s skuffet hver eneste dag over det drlige vret. Uka satte i gang med en koselig lunsj med pappa og farmor i byen, og n er det ikke s lenge til jeg skal ut av dra for reise p kurs, noe som frer meg rett til frste punkt over ting jeg vil gjre i september. 

1. Fullfre kurset vi er p hver eneste mandag med hunden vr, og f enda et kursbevis i hnden. Er det bare jeg som syns snne ting er tilfredsstillende? Merke av for ting som er gjort, fullfrt og besttt? 

2. Bli flinkere p legge meg til normal tid. Jeg har sklidd fullstendig ut med dette i det siste og det gjr at jeg er s vanvittig trtt nr vekkerklokka ringer klokken 08:00, og jeg har null energi resten av dagen. Rikelig med svn er viktig!

3. Jeg kan nesten ikke tro det, men jeg skal faktisk til USA for andre gang i r! Herregud som jeg gleder meg! Endelig kan jeg koble ut fra alt og alle her hjemme og kose meg i sola i noen uker. Jess, denne gangen gr turen til California, og jeg kan nesten ikke vente! Dette blir s bra! Og det blir s spennende og ikke minst deilig! 

4. Kjpe inn en hel haug med duftlys og noe pynte opp stua med. Den har jo blitt s fin n med den splitter nye sofaen, s n er det virkelig p tide gjre det skikkelig hjemmekoselig her med bilder p veggene og spreke farger. 

5. Komme inn i gode rutiner igjen og ikke isolere meg lenger. Jeg m klare forst at jeg kan ha et liv selv om det er en liten pelsball i huset her. 

6. Tannlegetime. Gud og jeg hater reise til tannlegen! Jeg har verdens flinkeste og snilleste tannlege, men det er virkelig ingenting som er koselig med sitte i en tannlegestol og fem forskjellige verkty i munnen din p en gang. Bedvelse som ikke blir borte p fler timer og det boret som rasper hull i tanna di, frykten for plutselig kjenne noe selv om du har ftt bedvelse... ! Jeg skal vel egentlig ikke til tannlegen p rlig sjekk fr i november, men jeg ville bli ferdig med det fr turen til USA, derfor tok jeg motet til meg og fikk bestilt en time hos tannlegen hele to mneder fr. Men det positive er at da er jeg ferdig med det. Woho! 

7. Reise til frisren. Fy sren som jeg gleder meg til endelig ha en frisrtime igjen og f fikset opp i hret mitt som n er et eneste mareritt hver eneste dag. Det tugger seg p steder jeg ikke trodde det var mulig rote det til, det er misfarget litt her og der, det er tungt og det ser rett og slett ikke ut i mneskinn, s etter timen hos tannlegen skal jeg belnne meg selv med en frisrtime.

N er dagen her

Dette innlegget skrev jeg p lrdagsmorgen fr vi skulle spise frokost, men s gikk tiden fra meg og jeg fikk ikke postet innlegget. Men da gjr jeg det helle n.


Hvem skulle trodd at vi allerede n str her? For ett r siden tikket det inn melding p telefonen min om at pappa og Sissel har bestemt seg for bryllupsdatoen. Det virket som en hel evighet til 5.august.2017, men n har dagen plutselig kommet. N er dagen her som vi alle har ventet s lenge p. Det kommer til bli s alt for mange trer, men enda fler smil og gode ord. Vi er mange som har gledet oss til denne dagen da dette fantastiske paret skal gi hverandre sitt "ja". 

Disse to menneskene er som skapt for hverandre. Det er s deilig se pappa s lykkelig som det han er med Sissel, og enda bedre er det vite at han fra n av vil vre lykkelig for alltid.

Torsdag klokken 10:30 satte vi oss p minibussen som skulle frakte oss til Kbenhavn og vi var ikke fremme fr klokken var 19:00. Til tross for at det var s mange timer p veien, gikk det hele ganske fort. Det ble et par tisse-stopp p veien, baguetter og kaffe - noe vi alle syntes var helt topp. 

Da vi endelig kom frem til hotellet i Kbenhavn lp vi alle rett opp p rommene for skifte fr det var p tide spise middag. Det var reservert bord p en restaurant p hotellet, og dette var en herlig opplevelse med en sju-retters middag i godt selskap. Vi satt p et stort bord rundt kokkene mens de tilberedte maten til oss. Noe av maten p menyen bestod av sushi, hummer, laks, og biff. Alt var veldig godt og med god underholdning underveis er det jo ikke s mye man kan klage p. N har ikke jeg noen anelse hvorfor man griller maten p denne mten, men kort fortalt s satte han fyr p maten og det var flammer opp til taket. Jeg har opplevd dette n gang tidligere da vi var i USA for litt siden, og jeg syns dette er kjempe kult! 

N er datoen kommet og jeg er s spent p denne dagen, men ogs veldig nervs da jeg har en liten overraskelse p lur til pappa og Sissel. Jeg bare blir s vanvittig flelsesladd og tar s alt for lett til trene, s dette kan bli spennende. Jeg kan fortelle mer nr det hele er oversttt, men n skal vi ned og spise frokost, deretter m jeg gjre ting klart fr jeg skal fikse brudens hr. Jeg gleder meg! 

Jeg er endelig tilbake

Hei. Endelig setter jeg meg n ned for skrive et innlegg igjen, og poste en video.

Jeg har tenkt s i overkant mye p denne videoen. Jeg har diskutert med meg selv frem og tilbake - skal jeg lage den? Etter fler uker med krangle med meg selv, spilte jeg inn videoen. Etter ha filmet i 2 timer visste jeg ikke om jeg ville redigere den eller bare slette den. Nr den endelig var redigert etter alt for mange dager med arbeid, s kranglet jeg enda mer med meg selv. Skal jeg publisere dette p YouTube? Eller skal jeg slette den? Jeg kan ha den p pcen og ikke la andre se den. Nr jeg endelig la den ut p YouTube, turte jeg ikke poste den her inne. Jeg har gtt inn for slette den s mange ganger bare de siste 24 timene. Men her sitter jeg og skriver innlegget som skal innlede til denne videoen.

Jeg har ikke gitt lyd fra meg p lenge, og jeg har ikke ftt prioritert ting jeg faktisk nsker gjre. Bloggen min har vrt en hobby for meg siden jeg var 13 r, og jeg kan ikke se for meg et liv uten. Nei, jeg er ikke en av toppbloggerne, nei jeg er ikke en kjent YouTuber, men det er ikke derfor jeg gjr dette her. Jeg gjr det fordi jeg virkelig elsker det! Dette gir meg s vanvittig mye i hverdagen. Jeg elsker skrive, jeg elsker ta bilder. Jeg elsker spille inn videoer og jeg virkelig elsker redigere dem. Jeg elsker bruke kreativiteten min p denne mten. Planlegging av videoer, skrive ned tankene mine.. 

Uansett hva andre har ment om denne hobbyen, s har jeg ikke gitt meg. Jeg har ftt s mange idiotiske kommentarer fra andre om at dette er skikkelig teit, "Hei bloggeeeeen" og "At du gidder. Du tjener ikke noe p det, hvorfor gidder du da?" 

Fordi jeg startet opp min frste blogg da jeg var 13 r gammel fordi jeg ville ha et eget sted jeg kunne skrive ned mine tanker. Jeg kunne skrive om min hverdag og mitt liv, legge ut bilder jeg selv hadde tatt. Dette var mitt fristed. En ting ingen andre noen sinne kunne ta fra meg. Jeg startet opp en YouTube kanal for 1,5 r siden for kunne poste videoer nr jeg selv hadde nske om det. Jeg gr rundt og snakker med meg selv hele tiden og har snakket til en linse siden mobiltelefoner fikk innebygget kamera. Ikke fordi jeg hadde baktanker som mange har n i dag, men fordi jeg syns det var gy. Det er s mange videoer jeg har spilt inn som aldri har ftt sett dagens lys, fordi det har kommet ting i veien underveis. Jeg har blogg og YouTube som en hobby fordi jeg nsker det og fordi det er noe jeg elsker. Ikke fordi jeg prver bli kjent og tjene penger p det. 

Uansett hvor mange, eller f som flger med p meg og mitt liv, s er dette min plattform. Mitt helt eget sted der jeg fritt kan uttrykke mine tanker, meninger og min hverdag. Folk er ikke ndt til vre enige med meg, for dette er mitt fristed.

Men tilbake til denne videoen. Jeg har vrt s redd for publisere den. Men jeg fler at dette er det eneste tidspunktet det er riktig poste den p. Jeg har vrt s usikker p hvordan jeg skal sette i gang med skrivingen min igjen, da jeg ikke har ftt samlet tankene mine. Jeg har ikke klart sette med ned for lage en video, fordi det blir s feil ikke sortere hva som har vrt med p hindre meg fra drive med hobbyen min. 

S jeg hopper ut i det, og trykker p knappen som sier "publiser". Ogs hper jeg n virkelig p en mer ryddig hverdag.

En pske utenom det vanlige

Det har vrt litt stille fra meg n en liten stund igjen da det har skjedd s alt for mye p kort tid! Men n som ting begynner roe seg litt mer kan jeg endelig sette meg ned skrive igjen, noe som fles helt fantastisk! Jeg har kommet tilbake fra USA, og det er helt uvirkelig at vi er hjemme igjen, og ikke minst at de fire ukene gikk s fort! Vi hadde det s fint p tur og jeg koste meg glugg sammen med den fine kjresten min i bde Florida og Detroit. 

Jeg har jo s mye fortelle fra turen, s jeg m dele det opp litt! Siden vi er godt ferdig med psken for lengst tenker jeg det kan vre greit fortelle om psken vr i Detroit, for s fortelle om vr tur til Florida. Jeg fikk jo begynt, men jeg ble aldri ferdig. 

Psken i r har helt klart vrt noe utenom det vanlige. Vi hadde det s fint hos Mel og Jean, ogs jeg som ble litt trist for at vi ikke var hjemme i Norge i psken.. pff, er det noen sak nr man har s gode amerikanske besteforeldre som steller i stand aktiviteter og viser oss nye mter feire psken p!

Like fr pske fikk vi sprsml om vi pleier male egg. Jeg svarte som sant var, at jeg har ikke gjort det siden jeg var liten. Da fikk jeg et raskt svar fra Jean "Well, you're gonna be a kid again, because we are painting eggs on Saturday." Jeg hoppet opp og ned og klappet i hendene av ekstase. S gy! Som sagt s har jeg ikke gjort dette siden jeg var liten og satt der med en pensel som jeg ikke klarte bevege p riktig mte. Jeg kan vel si spass som at de eggene jeg malte den gangen s virkelig ikke ut i mneskinn. Men jeg var kjempe stolt, selvflgelig. 

S lrdagen i psken spiste vi lunsj fr Mel og Jean gjorde bordet klart for male egg. De hadde kokt eggene p forhnd, s de var klare til males. De hadde til og med kjpt inn et eget male-sett kun for denne anledningen, og dette setter var laget akkurat for dette formlet - male egg. Besteforeldrene vre mikset sammen fargene og satte det frem p bordet, og det var endelig tid for male.



Dette konseptet var jo bare helt supert. Eggene skulle dyppes ned i koppen med den nskede fargen. Hvor lenge du lot egget ligge i koppen avgjorde intensiteten p fargen p egget ditt. 

Jeg storkoste meg glugg der jeg satt og forskte f disse eggene s fine som overhodet mulig. Det grnne egget dere ser p bildene under var Jean sitt verk. Hun skulle teste ut hvordan dette fungerte og fargen ble veldig fin. 





Det fulgte ogs med klistremerker som vi kunne feste p eggene nr malingen hadde trket, s de mtte jo bli bra!

Mel og hans mesterverk.

Over her ser dere resultatet av vrt harde arbeid. Vi syns jo det ble kjempe bra! Det triste med det hele var et disse eggene skulle delegges dagen etter for lage Deviled Eggs. Heldigvis tok vi bilder av mesterverket vrt fr det ble delagt. 

I Am Brave

// Lokal tid: 06:30

Jean ga meg et kompliment som virkelig rrte meg. Ved middagsbordet nevnte hun at de har snakket om meg og hvor modig jeg er. Jeg var 21 r sist jeg var  her, i et fremmed land med et annet sprk, med mennesker jeg ikke kjente. Jeg klarte gjre meg forsttt, samtidig som jeg forstod dem. N er jeg 23 r og jeg gjr det samme igjen. Jeg er langt hjemmefra, men likevel utstrler jeg trygghet og selvsikkerhet. Dette var noe som fikk meg til tenke. 

Jeg har flt meg utrygg, jeg har vrt s usikker p hva jeg burde gjre og hva jeg burde si. Jeg har vrt lei meg og jeg har vrt sint. Jeg har flt meg s liten og jeg har flt meg ubrukelig. Som om jeg ikke er verdt noe - hvorfor gidder jeg i det hele tatt prve? Men samtidig s smiler jeg, Og jeg har det s vanvittig bra! Jeg fler meg trygg og rolig, jeg fler meg sterk og selvsikker. Jeg er s glad nr jeg er her, jeg er rett og slett lykkelig. 

Selvtilliten min har virkelig ftt seg en real boost etter ha vrt her i to uker, noe som er s deilig kjenne p. Uansett hvor ukomfortabelt det har vrt og hvor ubrukelig jeg har flt meg, s har jeg kommet meg gjennom det. Jeg har sttt med rak rygg og mestret ting jeg for litt siden ikke hadde klart.

Jeg er kun 23 r og er i et fremmed land mer eller mindre alene. Kjresten min er p kontoret hele dagen og jeg er alene med Mel og Jean, noe jeg syns er helt topp. Jeg trives s godt med disse fantastiske menneskene og skulle virkelig nske jeg kunne se dem oftere. 

For noen r siden var jeg veldig sjenert. Jeg turte ikke ha blikkontakt med noen og flte ikke jeg var verdt noe som helst. Jeg hadde verdens verste selvtillit, og mten jeg s p meg selv var virkelig ikke sunt p noen mte. Jeg har kommet meg s langt siden den gang. Hvem ville noen sinne trodd at jeg den dag i dag skulle sitte her? 

Jeg er s stolt av meg selv for hvor langt jeg har kommet.
Jeg har fortsatt en del jobbe med, men n ting er sikkert...


I   A m   B r a v e.  ♥
 


 

Just Have a Leap of Faith

// Lokal tid: 09:00

Mens vi har vrt hos Mel og Jean har jeg ftt ren av g en del turer med Gordie, noe jeg storkoser meg med. Jeg elsker hunder, og gleder meg snn til en dag kunne f min egen. Jeg syns det er s koselig g turer med den hunden, han er s rolig og avbalansert. Vel.. helt til han ser en valp, det er han ikke noe glad i. 

I gr skulle vi g en annen runde enn vi har pleid gjre for at jeg kunne utvide mitt teritorium og bli enda tryggere i dette nabolaget. Jeg ble fortalt p forhnd at om du ikke finner veien eller du gr deg bort, si til Gordie "Let's go home" and he will find the way home. Vi gikk ut av huset og begynte p vr lange ferd i nabolaget, der jeg gikk veier jeg ikke har gtt fr og hilste p mennesker jeg ikke har sett tidligere. 

Etter ha vandret rundt en stund og mttet snu en gang fordi jeg gikk feil fant jeg ut at det var p tide. Jeg kunne enten snu og g tilbake samme veien som jeg kom, eller jeg kunne se om det faktisk stemte at jeg kunne stole p Gordie's retningssans. For det skal nevnes, jeg eier ikke retningssans. Det er et under at jeg vet hvor jeg selv bor. 

S jeg sa "Let's go home, Gordie" og det neste som skjedde var helt fantastisk! Han rettet seg opp og gikk bestemt i en retning, vi kom opp til hovedveien og han gikk til venstre og fortsatte bortover gangveien med bestemte steg. Mens vi gikk bortover veien kom jeg p at dette viser hvor mye jeg stoler p hunder. Jeg la all min tillit i potene p en hund. Han hadde ftt et oppdrag, det var bringe oss trygt hjem, og det gjorde han. Det tok ikke lang tid fr jeg begynte kjenne meg igjen og jeg kunne se huset til Mel og Jean. Vi var endelig hjemme igjen. S det stemte virkelig. Gordie visste nyaktig hva jeg mente nr jeg sa "Lets go home" <3

S mye se, s liten tid

// Lokal tid: 08:30

Jeg har hatt et aldri s lite luksusproblem siden vi kom til Detroit og jeg endelig kunne sette meg foran pc-skjermen igjen. Med andre ord s er dette et luksusproblem jeg fremdeles sliter med. En av de store fordelene med reise til USA er at du fr amerikansk Netflix. Her er det s mye strre utvalg enn hva vi har i Norge, hvorfor? Jeg har ingen anelse. 

Men jeg har funnet s mange serier jeg nsker se, s mange filmer jeg ikke har sett p evigheter. Jeg har funnet serier jeg tidligere har begynt p, men som er fjernet fra Netflix i Norge. Jeg fikk aldri sett ferdig Supernatural da det ble fjernet innen jeg kom meg til sesong tre. Hvilken syk verden lever vi i? Hvordan kan de ta vekk en hel serie fr jeg er ferdig? Det skulle vrt som om de hadde fjernet Prison Break nr jeg kom til sesong to. Det er snne ting man bare ikke gjr.

En av mine favorittserier ble fjernet for en stund siden . Drop Dead Diva. Og gjett hva jeg fant her.. jepp... Helt riktig! Hvordan skal jeg g videre med livet mitt om jeg ikke klarer se alle 6 sesongene fr vi reiser hjem om en uke? Samtidig som jeg er helt syk p se Supernatural igjen, som ikke fikk sett ferdig fr den ble fjernet. I tillegg har de Ghost Whisperer, en serie jeg ikke har sett p fler r og som fr meg til strigrte nesten hver eneste episode. 

Og jeg fant nettopp ut at de har enda en serie som jeg elsker og som aldri har eksistert p Netflix i Norge. Hvorfor er verden s urettferdig? Jeg fr lyst til bli her i to mneder til, bare fordi jeg vil se alle seriene og filmene de har her som vi ikke fr tilgang til igjen fr om kanskje fem r hvis vi er heldig. 

S mye se p, s liten tid. En uke er alt for lite til kunne se Supernatural, Drop Dead Diva og... hva i all verden er det jeg sier? Jeg klarer ikke en gang se to sesonger av en serie fr vi skal dra. N skal jeg bruke litt tid p lse dette umulige dilemmaet. Forhpentligvis rekker jeg velge hvilken jeg nsker begynne p fr vi reiser hjem. S m vi ikke glemme filmene. Det er s mange filmer jeg har lyst til se som jeg ikke har sett p mange r. Jeg vet hva jeg kommer til gjre hver dag fremover. 



Hper dere har det bra der hjemme i Norge, og at dere fr en super pskeferie 

Gjensynsglede

Det har fremdeles ikke gtt opp for meg hvor jeg er. Da flyet vrt landet i USA 24.mars gikk jeg ut av flyplassen og mtte en hel haug med palmetrr, skyfri himmel og 25 varmegrader. Det er ikke noe jeg klager p i slutten av mars! Jeg mtte klype meg i armen fler ganger, for jeg klarte ikke forst hvor jeg befant meg. Solstrlene kilte mot huden og en herlig lykkerus boblet inni meg. Jeg hadde endelig fttene mine godt plassert p et sted jeg har hatt et nske om beske i lang tid. Orlando i Florida.

Vi tilbrakte tiden p et veldig fint hotell der vi hadde vr egen lille leilighet. Vel.. med "tilbrakte tiden" mener jeg at vi sov der og dusjet, og spiste en rask, sen middag noen av dagene. For som jeg nevnte i et tidligere innlegg - vi hadde ikke tid til virkelig nyte leiligheten da det var s alt for mye som skjedde. S mye gjre, s liten tid. 

Sndag 2.april satte vi oss p et nytt fly, her var det mange blandede flelser. Vi var begge triste og slitne, vi nsket ikke reise derfra da denne uken hadde vrt s fantastisk. Men samtidig ble vi begge fylt med glede og spenning. Vi var p vei til Detroit, til de fine menneskene jeg ikke hadde sett p 1.5 r. Det hadde gtt hele 18 mneder siden jeg gikk inn dren hos Mel og Jean for siste gang. Disse to menneskene har jeg virkelig blitt glad i p s kort tid, de har blitt vre amerikanske besteforeldre, og jeg nyter hvert eneste sekund jeg har med dem. 

Nr taxien svingte inn i oppkjrselen deres sndag kveld var jeg s spent, men samtidig var jeg nervs. Det frste mte etter 18 mneder, hva om jeg har forandret meg til et en person de ikke husker meg som? Hva om ting ikke er slik jeg husker? Men det viste seg raskt at ting var nyaktig slik jeg husket det, og enda bedre. Jeg gikk mot dren med trillekofferten etter meg og det frste som mtte meg nr vi gikk inn dren var Jean sitt glade ansikt, Mel sin trygge stemme og John med sitt smittende smil.

Jeg kastet meg rundt halsen til Jean og kjente raskt trene presse seg frem mens jeg klemte de andre, og kikket rundt meg og kjente p flelsen av at alt var slik som fr. Stuen jeg satt s mye i sist jeg var her, kjkkenet der Mel og Jean laget all den gode maten, soverommet vi hadde som s helt likt ut. Det eneste som var forandre var TV stuen, der hadde de ommblert og malt veggene, men det hadde blitt kjempe fint. 

Vi spiste en rask middag fr det var rett i seng, og neste morgen gikk jeg ned trappen og mtte Gordie's lykkelige oppsyn og logrende hale. Alt var slik jeg husket, og her skal jeg vre i tre uker. Tenk det - hele tre uker med Mel og Jean. 

En minnerik dag p Discovery Cove

// Lokal tid: 06:30

Jeg er s usikker p hvor jeg skal begynne. Det har vrt s mange inntrykk og s mange fine opplevelser p s kort tid at hodet mitt sliter med plassere det hele. Etter mye tenking fant jeg ut at det beste er starte disse innleggene med der det hele begynte, nemlig p Discovery Cove.

Sndag 26.mars dro vi til Discovery Cove, et sted jeg aldri hadde hrt om fr Runar nevnte for meg at vi burde reise dit. Det er et sted for oppdagelser, avslapning og bading. Vi var s spent da vi gikk inn, og med det samme vi begynte p stien som skulle fre oss til dette paradiset, senket skuldrene seg for oss begge. Det var s beroligende med de tropiske omgivelsene som slynget seg rundt oss.


Det tok ikke lang tid fr vi var i vannet med snorkel og dykkermaske, klare for ta en litt nrmere titt p alle fiskene som befant seg i "The Grand Reef". Vi svmte ved siden av mange fine og rare fisker, og rokkene ble strre og strre jo lenger inn vi kom. Selv om de ikke er farlige m jeg innrmme at jeg ble litt skremt da jeg svmte like over en gigantisk rokk som plutselig tittet opp p meg og begynte svmme oppover like bak meg. 

Etterhvert kom vi til en glassvegg der vi kunne kikke inn til haiene sitt omrde. Jeg har herved vrt 10 cm unna en levende hai. Plutselig dukket det opp en fisk ved siden av oss som svmte bedagelig like foran nesene vre. Jeg forskte peke s Runar ogs la merke til den, og ikke bare haien. Men der skjedde noe som ble ukens store latterkrampe. Han trodde at fisken var p andre siden av glassveggen, s han tok fingeren opp mot den og ble kanskje litt for nysgjerrig p finne ut hvilken side fisken var p det. Fr jeg visste ordet av det trakk han hnden litt mot seg og dljet til den stakkars fisken med fingeren. *POKE* Jeg har aldri sett en s vettskremt fisk i hele mitt liv. Haha. Huff det er flt le, men det s bare s komisk ut! 

/Da jeg ikke hadde med meg GoPro, lnte jeg dette bildet av noen.

Vi baset i vannet i "Wind-Away River", som basically er et vann med strm. Alts en snn strm der du slipper svmme, du kan ta med deg en "Noodle" som det heter her og flyte av grde og bare nyte de vakre omgivelsene. Denne syns vi var litt lang, det tok evigheter komme seg hele veien rundt. Men det var en veldig fin tur. 

Vi var ogs "Explorer's Aviary" der du kan titte p de fine fuglene og de spiser mat fra hnda di. Dette var ogs et veldig fint omrde, men de var ganske mette da vi kom dit, for all maten var borte. Men de var helt klart ikke redd for mennesker noen av dem, for jeg har vel aldri kunnet g s nrme en fugl uten at den flyr vekk, og det uten mat i hnda. 



Dette var en s fantastisk minnerik dag. Jeg har enda en ting jeg vil vise dere fra denne dagen, men det fr
bli i neste innlegg slik at dette ikke blir s alt for langt. 

Jeg er i USA

herregud, den siste uka har vrt helt vanvittig! Dere husker kanskje at jeg var i USA i oktober-november i 2015, og n er jeg plutselig tilbake. Jeg skal vre helt rlig og si at jeg fremdeles er drlig p finne riktige ord og forme setninger. Jeg forstr engelsk veldig godt, men nr det kommer til det skulle holde en samtale gende, s sliter jeg. Det er frst da det gr opp for meg at jeg er mye flinkere til lytte til andre som snakker engelsk, enn vre den personen som snakker. 

S hva gjr jeg egentlig her akkurat n? Vel, jeg lurer litt p det samme selv. Men det er kun nr jeg har ftt sprsml p flyplasser "Business or Pleasure? Where are you going? What are you gonna do?" herlighet, er det bare meg som blir skikkelig stresset av disse sprsmlene? Mest sannsynlig ikke, for det er faktisk skikkelig skummelt. 

Jeg er s heldig at jeg har en kjreste som jobber med amerikanere, s han reiser til USA tre-fire ganger i ret. Dette er den andre gangen han tar med seg meg og jeg er s glad og s takknemlig for denne muligheten. Hadde det ikke vrt for han s hadde jeg ikke vrt her n, og jeg hadde ikke ftt oppleve alt det fantastiske han tar meg med p.

Jeg vet det er mange mennesker som virkelig elsker reise, jeg derimot er veldig hjemmekjr og kan gjerne ha ferie p camping istedenfor reise p turer som dette. Men det er nok mest fordi vi alle trives s godt innenfor vr egen komfortsone. Min komfortsone passerte jeg i det jeg gikk inn p Gardermoen. Jeg er faktisk redd for fly. Jess, det er faktisk s ille at hver gang jeg setter meg p et fly er jeg ndt til si til mine nrmeste at jeg er glad i dem, snn i tilfelle det er siste gangen jeg snakker med dem. Min strste frykt er mtte oppleve noe s traumatisk som en flystyrt. S nr flyet lander er jeg s klar for komme meg ut av denne maskinen og f fttene p bakken igjen. 

Jeg hater meg selv for ha denne skrekken, for det holder meg virkelig igjen fra kunne oppleve s mye. Derfor er jeg s takknemlig for at kjresten min er glad i reise, og at han tar meg med p slike ting som dette. En dag hper jeg virkelig p bli kvitt flyskrekken jeg har bygget opp, slik at jeg faktisk kan sette meg p et fly og kun vre fylt med glede, ingen frykt, bare ren glede og kjenne spenningen bygge seg opp i kroppen. Det er virkelig noe jeg hper p f til. 

Som jeg startet dette innlegget med - jeg har opplevd s enormt masse p kun n uke, noe jeg virkelig nsker dele her inne. Jeg har bare ikke ftt satt meg ned ved en pc fr n, og det fles godt kjenne fingrene lpe over tastaturet igjen. Vi har sovet, spist frokost og fartet ut dra, for s ikke komme tilbake igjen fr det er p tide legge seg. S de fleste dagene har vi kastet i oss en rask middag og lagt oss. Jeg skal innrmme at jeg kan ikke huske ha sovnet s fort hver eneste natt i ei uke. Det fles deilig, samtidig som det er veldig slitsomt. 

S jeg kommer til fortelle om opplevelsene i noen innlegg fremover, og jeg gleder meg s mye til vise dere alle bildene fra turen s langt. Bildene i dette innlegget er fra vr forrige tur.

N er vel vren her?

Jeg vet aldri nr man egentlig kan si at vren offisielt har begynt. Noen sier det er s fort vi kommer inn i mars. Andre sier det er nr vi stiller klokka til sommertid, noen mener det er etter pskeferien, mens enkelte mener det ikke er vr fr vi gjr oss klare for 17.mai. Jeg derimot ser p vret. Og om vinterkulda ikke har vist seg p noen dager, sola skinner, fuglene kvitrer og du ikke lenger kommer inn dra med fryste nesehr - da er det vr. 

Og n vil jeg da si at vren endelig har kommet! Hvertfall tilsier mitt humr at det ikke er lenge til sommer. Vret forteller meg at det er ikke lenge til all snen forsvinner og jeg slipper vre redd for at jeg skal tryne p isen. Morsomt - for akkurat n mens jeg skrev dette her var det ei dame som gikk forbi her med barnevogn og holdt p g rett p rumpa p grunn av isen, fr hun snudde seg rundt for se om noen s henne. Hoho.. jeg s deg.  

S skal vi kanskje konkludere med at det er vr n da? Jeg akter hvertfall nye tiden fremover med varmere dager og snen som smelter.

Noen ganger er livet litt dritt

Processed with VSCO with t1 preset

Hei fine mennesker. Som dere sikkert skjnner s har det vrt mye som har skjedd som ikke har vrt s opplftende i det siste. Men n har jeg endelig ftt samlet tankene mine og satt de i hver sine bokser i hodet mitt. Man m se fremover. I tillegg ble hele forrige uke brukt opp til ha feber og vre skikkelig forkjla. Det er s grusomt vre syk, for man fr jo ikke gjort noe som helst med livet sitt. Hodet er tett, nesa er tett, ra er tett og halsen er sr. Nesa renner, ynene renner og jeg nyser hele tiden. Hvorfor er det slik at frst nr du er syk er det du setter pris p det vre frisk. Hvorfor er det s undervurdert kunne puste gjennom nesa? Hvorfor setter vi ikke pris p at halsen ikke minner deg om at den i det hele tatt eksisterer? Hvorfor er det et selvflge at vi fr sove en hel natt? 

Begynnelsen av forrige uke sleit jeg s enormt med f sove, og nr jeg frst sovnet tok det bare noen f timer fr jeg vknet og hadde ikke sjans til f sove igjen. Natt til tirsdag vknet jeg kl 02:20 og klarte ikke sovne. Nesa var tett, hodet var tett og alt var vondt. Nr klokka ble 02:50 stod kjresten min opp og dro rett til bensinstasjonen for f tak i nesespray til meg. Jeg har serist verdens beste kjreste! En time senere klarte jeg endelig sovne igjen. 

Processed with VSCO with m3 preset

Etter dagesvis med snyting, nysing, rennende yne og lite svn har jeg endelig blitt frisk! N er det kun en tett nese jeg irriterer meg over. Men det er helt greit! Den eneste som legger noe srlig merke til det er han som sover ved siden av meg p natta! Mohaha! Snart er jeg helt frisk, og det er s deilig! Jeg skal virkelig prve sette enda mer pris p det vre frisk. Helt til jeg glemmer det bort om et par uker igjen.. 

Hper dere har det bra <3 

En klem som sier det vi selv ikke klarer

Livet har sine opp og nedturer, det er ikke noe vi kan kontrollere. Det eneste vi kan gjre er st med rak rygg gjennom stormen og vente til det stilner. En stund n har hverdagen vrt preget av svrt vonde nyheter og trer. Det har vrt s mange trer og en stor tomhet. Men samtidig har det vrt mye kjrlighet, s vanvittig mye kjrlighet, omsorg og medflelse. Dette ret har gitt oss et realt spark i magen, men det har ogs frt oss sammen. Det har vrt s mye varme, s mange klemmer og kjrlighet. Det er i slike stunder man ser hvem som er der nr du trenger det som mest. 

N snakker jeg ikke i hovedsak om meg selv, men ogs de rundt meg. Det er ikke jeg som har det tyngst, men derimot de som har ftt hele sin hverdag forandret. Og disse menneskene skal vite at jeg ser dem. Disse menneskene skal ikke fle seg alene, de skal ikke fle at de rundt dem ikke bryr seg, og at vi ikke tenker p dem. For det gjr vi. Vi tenker p dem hver eneste dag. 

For kun to uker siden var jeg i en begravelse, mitt livs frste begravelse, og det srer meg hardt at det ikke er den siste. For vi vet det alle sammen, en dag mister vi de som str oss nrmest. n etter n, og dette gjr s vanvittig vondt tenke p. P denne dagen grt jeg s vanvittig mye. Det var s mange flelser og s mange mennesker. Kirken ble fylt med fine sanger og gode ord. Ord om hvordan tante var som person, og hvordan vi alle kommer til huske henne. Jeg har gitt fra meg noen av de varmeste klemmene jeg noen sinne har gitt, og forskt f ut ord som gir mening. 

Uansett hvor vondt det er, s gr livet videre og man m gjre det beste ut av det. De siste ukene har jeg virkelig sett hvor sterke disse menneskene kan vre og jeg er s stolt av dem. Veien er lang g, men ingen av dem gr alene.

En tragedie kommer sjelden alene

Nok en tragedie har skjedd, og hjertet mitt grter. Dette er s vanvittig srt skulle skrive. N er det en mned siden pappa fortalte at farfar er syk, og jeg har endelig begynt akseptere at slik er det bare. Det gjr s vondt vite at farfar er syk og at han snart kommer til vre borte. Men jeg er s glad for at vi har mulighet til ta farvel, det er nemlig ikke alle som er s heldige.

13.februar kom pappa p besk igjen med enda en drlig nyhet p sine skuldre. Ordene som kom ut av munnen hans gir fortsatt gjenklang i hodet mitt og jeg fr s vanvittig vondt av tenke p den andre tragedien som har rammet vr familie dette ret.

?Onkel ringte meg i natt. Tante dde i natt.? Jeg stivnet til.

Jeg forstod ikke hva pappa nettopp hadde sagt. Det er vel bare en overdrivelse, sant? Hun blir vel frisk igjen?

Jeg skjnte det ikke. Informasjonen han prvde gi meg, ordene som forskte forme en setning jeg likevel ikke klarte forst. Hva skjedde? Hvordan? Hun blir vel bra igjen?

Men det viser seg at min kjre tante ugle blir ikke bra igjen. Hun ble s alt for brtt revet bort fra livet og det har fremdeles ikke gtt opp for meg at hun er borte. Jeg trodde jeg fikk se hvor skjrt livet er da farfar brtt ble kreftsyk for en mned siden, men jeg hadde virkelig ingen anelse.

To dager fr denne tragedien fant sted var jeg med bde tante og onkel. Alt var fint. Ikke s mye som et lite tegn til at to dager senere skulle en mann miste sin utkrede og to gutter skulle miste mammaen sin. To foreldre skulle miste datteren sin.

Jeg har felt s mange trer den siste uken, og jeg fr s vondt p deres vegne. Jeg fler s med dem i denne tunge sorgen. Tante har aldri vrt noe annet enn god og snill. Jeg vil for alltid huske henne for den blide, omsorgsfulle og morsomme kvinnen hun var. Himmelen har ftt en ny stjerne, og jeg hper virkelig du har det bra der du er n, tante.

Du skal vite at det er s mange som er glad i deg!

Jeg glemte det viktigste av alt

Hei fine mennesker. Det har vrt litt stille fra meg n da jeg har trengt tid p sortere tanker. Jeg har trengt avstand, samtidig som nrhet. Jeg har trengt stillhet, samtidig som stillheten skremmer meg.

P mandag 23.januar kom pappa innom og hadde med seg en nyhet som virkelig knuste hjertet mitt. Min kjre farfar har blitt kreftsyk. Bare n uke fr vi skulle reise p en flere uker lang tur fikk vi vite at farfar er syk. Jeg knakk sammen i trer og grt. Jeg bare stirret tomt ut i luften og grt. Hvordan kan snt skje? Hvorfor er verden s urettferdig noen ganger? 

Jeg har s mange gode minner med farmor og farfar helt fra jeg var bitteliten. Alle de gangene jeg og storebror overnattet hos dem. Jeg husker morgenene med Lassie p TV i stua og frokost med egg p kjkkenet. Nr vi var hos pappa var det kort vei g til farmor og farfar. Jeg husker den store hagen med husker og en stor plen lpe p. Jeg husker det stedet bak huset vi spiste middag p sommeren. Og jordbr til dessert. Jeg minnes da vi var med i campingvogna og spilte kort. Jeg og Steffen hadde liksom piknik utenfor. Jeg likte sitte p huska, Steffen likte bade. 

Farfar har alltid vrt s god og snill. Det er slik jeg for alltid vil huske ham. Alltid et smil om munnen og en morsom kommentar p lur. 

Jeg skal vre helt rlig - De siste par rene har jeg ikke vrt der, og jeg fler meg helt jvlig som ikke har prioritert riktig. Akkurat n smerter det meg s mye at jeg har kastet bort s mye verdifull tid som jeg kunne brukt med farmor og farfar. Etterhvert som jeg har blitt eldre er tid noe jeg har hatt mindre og mindre av. Jeg prver s hardt please alle, bde venner og familie, samtidig som jobb spiser opp mye av tiden. Jeg har brukt s mye tid p gjre alle fornyd, uten egentlig lykkes. Det er noen som blir tilsidesatt, og jeg nsker virkelig ikke at det skal vre snn. For slik har det ikke alltid vrt.

Jeg har prvd s hardt please alle andre at jeg har glemt det viktigste av alt - mine kjre besteforeldre. De er der gjennom hele oppveksten din. De hjelper deg nr ting er vanskelig og lfter deg opp nr du faller. De trster deg nr du er trist og ler av dine drlige vitser. Besteforeldre gir deg selvtillit. Dette er hvertfall hva mine besteforeldre har gjort fra jeg var bitteliten. 

Dren hos farmor og farfar har alltid vrt pen, men de siste par rene har jeg glemt g inn. 

Og n skal jeg miste min kjre farfar. Som alltid har vrt s snill og god. En mann som alltid har smilt til meg og kommet med kommentarer som jeg har ledd av fra jeg var liten. 

"Kathrine, Kathrine du er ikke grei. Tisser i buksa og skylder p meg."
Etterfulgt av at han gned seg i hendene og lo, mens skuldrene gikk opp mot rene hans. 

Er det noe jeg for alltid vil huske at farfar har sagt til meg, s er det denne setningen. Da kommer minnene tilbake. Den fine barndommen min, og de fine besteforeldrene mine i det fine huset. Alt kommer tilbake. Flelsene, lukten, lydene og minnene. Det er hva jeg n sitter igjen med - en hel haug med eventyrlige minner og syke besteforeldre. Da jeg var liten trengte jeg dem, n er det de som trenger meg. 

Det verste som har skjedd meg i dag

Hei flotte mennesker! Hvordan har dere det? Har denne dagen vrt snill med dere? Det gikk ikke opp for meg fr n for et par timer siden at det er fredag den trettende i dag. Noe som skal vre ulykkens dag har vist seg vre en helt okei dag. Selv om energinivet ikke har vrt p topp og det fortsatt er kaldt ute, har denne dagen vrt helt fin. Det verste som har skjedd meg i dag er at jeg har ftt et par nye kviser i panna - thats it.

Vel, concealeren jeg skulle bestille p nett gikk de akkurat tomme for, s det var ikke s veldig stas da. Jeg hater nr det skjer. Jeg virkelig hater det! Produktet du skal bestille er p tilbud, s du legger to stk i handlekurven, finner frem kortet for betale og BAM - plutselig ble ordren mye billigere enn hva dem nettopp hadde informert om. "Hva? Var det en rabatt jeg ikke fikk med meg?" Neida.. to produkter var fjernet fordi de er tomme for det ene produktet du faktisk hadde nske om bestille. Snt gjr meg s vanvittig forbanna!

Processed with VSCO with f2 preset

S greit.. da var dette kanskje en dag med et par uhell likevel. 

N skal vi lage middag og komme oss i seng. Rydding og vasking av leiligheten str p planen for i morgen, og jeg gleder meg s mye til f det skinnende rent her igjen. For vre helt rlig s er det en stund siden vi fikk vasket her da det er s mye annet som skjer. Jeg har ftt dratt over med stvsugeren p gulvet og en klut p bord og vinduskarmer her og der, men ikke ftt tatt en ordentlig opprensk! S n gleder jeg meg til vi er ferdig med det i morgen! 

Hper dere fr en fin helg!

En liten pminnelse

N er endelig nok en HPV vaksine unnagjort og jeg kan puste lettet ut. Jeg tok n spryte 17.november, n p torsdag og den siste skal jeg ikke ta fr i starten av juni. Det blir s godt bli ferdig med dette her, for jeg har aldri vrt noe srlig begeistret for spryter og kunne helt klart aldri gtt p sykepleierstudiet der man m ve p sette spryter p hverandre. Nei takk! Det holder f disse stikkene kun nr man m. 

Jeg hper virkelig dere ogs velger ta HPV vaksinen, da dette er noe som er veldig viktig. Jeg har skrevet et eget innlegg om denne vaksinen og hva den gjr, som dere kan lese HER. Sist jeg tok HPV-vaksine sleit jeg veldig med at jeg ikke fikk sove fordi det fltes som jeg l p en tennisball. Det innlegget kan du lese HER. Det var vondt og jeg var m i mange dager etterp, s jeg hadde et stort hp om at det kom til bli bedre denne gangen. Og halleluja, n var det s mye bedre. Nr jeg la meg ned i senga kjente jeg kun en svak mhet i armen, ingen smerte, og ingen tennisball. Eneste minuset er at jeg er mye mer m p dagen n enn hva jeg var sist gang. Jaja, det gr over om noen dager. Jeg er bare s glad for at jeg kan ligge p min venstre side slik som jeg gjr hver natt. Hurra!



 


 

Jeg er ment til utrette store ting

Og for vre helt rlig har ikke dette ret vrt slik jeg hpet. 2016 har vrt et stille r, og med ordet stille mener jeg at flelsen av ikke ha utrettet noe spiser meg opp innvendig. 

2016 har gitt meg nedturer som da stefaren min ikke skulle vre en s stor del av livet mitt lenger, mamma ble deprimert, noe som frte til at jeg ogs fikk en veldig tung tid i mte. Jeg har alltid vrt veldig omsorgsfull, da spesielt for de jeg bryr meg mest om. Nr de jeg er glad i har det vondt, fler jeg s sterkt p deres smerte. Og jeg flte faktisk det var jeg som hadde mistet mitt livs strste kjrlighet. Jeg flte at det var jeg som mtte komme meg videre og bli kvitt kjrlighetssorgen. 

2016 har ogs vist meg at det er fler mennesker som ikke liker meg, men det er helt greit. Dette er mennesker jeg ikke tenker noe over i min hverdag, men jeg er tydeligvis i deres tanker og p deres lepper nok s ofte. Og om folk nsker bruke tid p mislike meg er det fullstendig opp til dem.

Dette ret har jeg flt meg isolert og distansert fra de jeg er glad i. Nr jeg ser p dette ret som ett bilde ser jeg et stort tomrom. Jeg fler ikke jeg har utrettet noe som helst, og ikke har jeg hatt energien til kunne gjre noe stort med livet mitt heller. 

Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg er ment til utrette store ting, og det vet jeg fortsatt at jeg er. Det var bare ikke i 2016 det skulle skje. Jeg er redd for det som er ukjent og jeg er redd for reise ut i verden. Jeg ser at andre reiser rundt, kun fordi de nsker oppleve nye deler av verden. De nsker bli kjent med nye kulturer. Jeg er ikke en av de som kommer til reise p backpacking og utforske andres kulturer, rett og slett fordi det er ikke noe jeg interesserer meg srlig for. Vi har alle forskjellige interesser og jeg har ikke som noe ml beske s mange land som mulig. 

Men er det n ting jeg nsker, er det utfordre meg selv. Dette ret har jeg blitt innesluttet, og jeg har blitt mer redd. Redd for det ukjente. Redd for de tingene som gjr at jeg mister kontroll. Men noen ganger.. er det akkurat det jeg trenger. 

Jeg har behov for utfordre meg selv, jeg trenger kjenne p den mestringsflelsen det gir meg f til noe ikke en gang jeg selv trodde var mulig. 

Men likevel er det n ting jeg virkelig har ftt ut av dette ret - jeg har vokst. Jeg har klart vre alene om natten, faktisk i hele to uker klarte jeg vre helt alene, dette hres kanskje enkelt ut for noen, men for meg var dette en stor utfordring. Men nr jeg endelig klarte det, fikk jeg en enorm mestringsflelse. N syns jeg det er helt greit vre alene, det gr fint. Dette kunne jeg aldri funnet p si tidligere dette ret. 

2016 har vrt ret der jeg fler jeg har mistet s mye, men nr jeg ser rundt meg forstr jeg fort at jeg har egentlig ikke mistet noe annet enn meg selv. Men til syvende og sist, s er det faktisk alt jeg har. Meg selv. 

S i 2017 vil jeg ta i mot utfordringer istedenfor takke nei. Jeg vil st med hodet hyt hevet der jeg nsker snu ryggen til. Jeg trenger finne tilbake til meg selv og den jenta jeg faktisk er. Jeg vet allerede at det ikke blir lett, men jeg vet s utrolig godt at jeg kan klare dette. Jeg har taklet mye tffere ting enn dette tidligere og jeg vet jeg kommer meg gjennom dette ogs. 

Nr ingenting gr den rette veien

God morgen, fine mennesker! Sola skinner, snen har lagt seg og brtt kom vinter og kulde. Jeg fler meg helt fantastisk i dag da jeg endelig har sovet en hel natt og klart st opp klokken 8. Dette har vrt totalt umulig hele jula, s n blir det s deilig komme inn i normale rutiner igjen. Jeg har flt meg som en dass, sett ut som en dass... rett og slett vrt en dass i hele desember. S n er jeg klar for starte med blake ark. Jula er over, det er et nytt r og jeg fler meg s bra akkurat n. 

I gr derimot, det er en helt annen sak. Jeg startet morgenen med nesten drikke sur melk. Heldigvis sjekker jeg datoen p melka og har den passert "Best fr" stemplingen s lukter jeg p den fr jeg evt drikker den. Det lille som var igjen av melk i kartongen gikk rett i vasken fr jeg pnet den andre som str i kjleskapet. Peew en verdenskatastrofe unngtt! 

Jeg satte meg ned med rundstykker jeg laget for noen dager siden, tok n bit av frokosten fr jeg forstod at denne hadde utlpt - akkurat som melka. Men uheldigvis for meg s er ikke jeg sertifisert til kunne stemple mine hjemmelagde, glutenfrie rundstykker med "siste forbruksdag" stempel. sj! Det luktet helt jvlig og smakte enda verre! S det var en super start p dagen.

Og forresten - jeg ly.. dette skjedde ikke p morgenen. Denne traumatiske opplevelsen skjedde i p natten, fordi et visst kvinnemenneske ikke klarer sove! S jeg endte opp med koke pasta klokken 4 i natt, rett og slett fordi det er slik man gjr det. Er du sulten og de glutenfrie rundstykkene har takket for seg, da koker du pasta. For jeg kan love deg at du har ikke lyst til lage nye rundstykker kl 3 p natten rett etter du tok en bit av et rundstykke som hadde mugnet. 

Heldigvis for meg sov jeg godt i natt, og vknet til vekkerklokken som skreik til meg kl 8. Hipp hurra du glade onsdagmorgen! 

Hper dere fr en super dag!

Godt Nyttr!

Tenk at julen allerede har takket for seg og vi har nsket et nytt r velkommen! Det er 2017, dere! Tiden gr s fort og jeg er s redd for ikke f tid til nyte de spesielle yeblikkene, selv nr de foregr rett foran nesa p meg.

Her og n - det er det jeg skal nyte, men jeg fler likevel ikke det er nok tid i verden.

I desember har jeg tatt en del fri fra blogging og andre sosiale medier, rett og slett fordi jeg nsker fokusere p menneskene rundt meg og hva som faktisk er viktig. Men n er jeg tilbake med ladede batterier og er klar til dele s mye mer her inne.

Julaften 2016 ble feiret hos pappa. Vi koste oss med god julemat fr det var tid for riskrem. Og tradisjonen tro s var det selvflgelig en mandel i grten, noe som er like gy hver eneste gang. Jeg digger spenningen rundt bordet mens alle skuler bort p hverandre i hp om se et tegn p at noen har oppdaget mandelen. 

Rart jeg ikke har gtt drittlei da jeg kun har ftt mandelen to ganger. Tenk det - To ganger i lpet av mitt 22-rige liv. S jeg var virkelig helt i ekstase da jeg oppdaget at det var jeg som hadde ftt mandelen i grten. Premien var en sjokoladeplate istedenfor marsipangris, noe jeg syntes var helt supert da jeg er mye mer glad i sjokolade. Vi forflyttet oss til stua der julegave-pning stod for tur og jeg fikk s mye fint.

Denne juletiden har vrt litt annerledes fra andre r. Jeg og Runar har vrt sammen en stund og det var n p tide feire julen sammen, noe som var utrolig koselig. Han var med til pappa p julaften, og i romjulen beskte vi familien hans. Det sistnevnte gjorde vi i fjor ogs, men julaften tilbrakte vi hver for oss, og det var s godt vre sammen p denne spesielle dagen - noe jeg aldri har opplevd tidligere. Dermed ble det en litt spesiell opplevelse for meg. 

Under ser dere ogs bilder av hvordan jeg s ut p julaften, bakgrunnen er rotete, lyset er drlig og brynene ble for mrke og harde, men det dela ikke kvelden av den grunn. Vi hadde en s fin julefeiring og en roligere romjul med masse kaker, tid med familie og til hverandre.

Jeg hper dere hadde en super feiring og at dere har ftt kickstartet det nye ret. 

En fantastisk bursdagshelg

Denne helgen har vrt helt magisk. P fredag hadde jeg bursdag og fikk feire den med et knippe av min familie og min fantastiske kjreste. Dette var s koselig og jeg skulle nesten nske dagen aldri tok slutt. Jeg fikk s utrolig mye fint. Mamma ga meg en hel kurv med flere sm pakker oppi og jeg storkoste meg med pakke de opp. Det var som en egen liten julekalender, bare at jeg fikk pne alle p samme dag. Oppi kurven var det sminke, parfyme, deodorant, sminkefjerner og verdens beste genser! Jeg er totalt forelsket allerede og denne skal helt klart vre med p en spennende tur vi skal p neste r!

Jeg fikk ogs et kjempe deilig pledd, gavekort, penger og armbnd. I tillegg fikk jeg en strikket genser jeg har gledet meg s mye til f. Stemoren min spurte meg for et par r siden om jeg hadde lyst p en strikket genser da hun hadde laget n til lillessteren min og n til pappa. Selvflgelig ville jeg ha en strikket genser, og n to r senere fikk jeg den i gave p bursdagen min! h halleluja! Fredag var en gledens dag! Hvem liker vel ikke f pakker? Jeg elsker pakker! Jeg fler meg skikkelig bortskjemt som fr s mye fint!

P lrdag dro jeg og Runar inn til Oslo der vi skulle tilbringe hele dagen sammen, spise p sushi restaurant og sove p hotell. Ingen kan si den gutten der ikke skjemmer meg bort, for jeg er fortsatt i sjokk over hva jeg fikk av han i bursdagsgave i tillegg til en herlig helg i Oslo. Jeg tenker lage et eget innlegg om gaven jeg fikk som da kommer ut i morgen nr jeg har ftt tatt ordentlige bilder. 

Vi gikk rundt i Oslo noen timer fr det bar tilbake til hotellet for skifte til vi skulle ut og spise. Runar hadde allerede bestemt seg for at vi skulle ha en sju-retters middag, noe jeg fikk enda litt mer sjokk over. Sju? Sushi? Jada, jeg hrte riktig. Men form meg som ikke har spist s mye sushi tidligere, s var jo dette helt perfekt. Vi fikk servert s mye god mat, og jeg kan virkelig ikke huske sist jeg var s mett! Jeg har vrt mye skikkelig mett, men spass ekstremt-vanvittig-skikkelig-helsefarlig mett er det lenge siden jeg var sist. Julen i fjor kanskje? Neida.. joda.. 



Nr vi kom tilbake til hotellet p kvelden var egentlig planen kose oss med en film, men vi var begge s trtte at vi sovnet fr vi fikk av oss skoene.

Sndagen ble ogs brukt p vandre litt rundt i Oslos gater, drikke kaffe p Starbucks og bruke tid sammen. Vi hadde fullstendig fri fra bde mobil og pc, noe som var helt fantastisk. Man trenger virkelig en snn helg, der man bare legger fra seg alt som heter sosiale medier, jobb og mobilens mas og bare nyter hverandres selskap, nyter livet. Tar innover seg at livet er faktisk ikke p en skjerm. 

Helgen ble avsluttet med beske mamma, kose oss med julemat og pynte juletreet, fr det bar hjem. En helt fantastisk bursdagshelg jeg skulle nske kunne vare evig. ♥

Hipp hurra for meg

Jeg har bursdag! Endelig har den store dagen kommet og jeg har blitt hele 23 r. Herregud, det er litt deprimerende tenke p. Jeg fler ikke selv at jeg er 23 r allerede. Hvor har de siste fem rene gtt? Husker det som i gr at jeg fikk frerkortet og kunne kjre bil alene, men det har allerede gtt fem r siden den nervepirrende dagen. N sitter jeg her og kjenner panikken komme snikende innp meg, jeg er virkelig ikke klar for skulle bli spass voksen enda. S jeg holder fortsatt fast i sannheten - nemlig at det er fortsatt noen r til jeg er voksen. 

 

I dag ble jeg vekket av at telefonen ringte og mamma sang bursdagssang til meg. jeg ble s vanvittig glad da jeg hrte stemmen hennes idet jeg vknet. Vi snakket en liten stund p telefonen og like fr vi skulle legge p, kom kjresten min inn p rommet med frokost og gave p senga, fr han  begynte synge bursdagssangen han ogs. En funfact her er at han kan ikke bursdagssangen, s jeg vde med han en liten stund i gr og fy fader s mye vi lo! Han hoppet over en hel setning, og slutten av sangen var gjort om til "Nanana nana nana nana....... nanana nana nananana nana nananananana nana na naaa naa naaaa naaaaaaa" M si jeg ble litt sjokkert over at han har glemt hvordan bursdagssangen var, s derfor mtte han f et lite lynkurs i gr kveld.

Men i dag tidlig var han godt forberedt og hadde skt opp bursdagssangen p Google slik at det skulle bli riktig. Haha, jeg ler fortsatt over hvor komisk det hele var, men samtidig hvor fantastisk den gutten faktisk er! 

Kvelden skal brukes p den mten jeg liker aller best, nemlig med min fantastiske familie. Det er s gy ha bursdag! ♥

Jeg syns synd p dere

I disse tider kjenner jeg virkelig p den deilige flelsen av slippe mtte lese til eksamener og pugge til prver. Jeg er s glad for at jeg slipper sitte og skrive til det ryker av tastaturet. "Bare jeg rekker levere den innen 23:59 i kveld, s er det innafor!" Til tider savner jeg g p skole, men nr jeg leser om hvor mye stress og hvilken psykisk og fysisk pkjenning studenter gr gjennom akkurat n, s m jeg f innrmme at det er s deilig ikke vre student. 

Men hvem vet, en dag sitter nok jeg p skolebenken igjen ogs. Kjenner jeg meg selv rett s klarer jeg ikke holde meg unna drmmen om kunne jobbe med dyr. Det er hva jeg brenner mest for, og jeg kan da virkelig ikke g gjennom hele livet mitt uten kunne jobbe med noe jeg elsker s hyt? Vi fr se hva fremtiden bringer. Alt jeg vet er at jeg akkurat n setter veldig stor pris p ikke vre en av disse studentene. Jeg kjenner pulsen stiger, munnen blir trr og jeg blir klam i hendene bare noen sender meg bilde p snapchat av at de skal ha eksamen. W! Jeg dr litt innvendig p deres vegne. Dere skal vite at jeg tenker p dere. 

Bursdagspakker p senga

I dag har kjresten min bursdag! Hurra meg rundt, hipp hurra og.. han kunne ikke brydd seg mindre om at han har bursdag.

Tjohei! Kom igjen da! Du har bursdag! Hipphipphurra!
Hallo? Kom igjen! Bursdag! B-U-R-S-D-A-G! Opp og hopp! Vi skal feire at du ble fdt! 

Jeg overrasket han med frokost, lys og gaver p senga, og sang til og med bursdagssang. Selv om han sier at bursdagen hans ikke er viktig, s vet jeg at han setter pris p slike ting. Hans store dag har vi brukt p spise god frokost og ha en koselig morgenstund sammen, noe vi ikke har s ofte da han som oftest ikke rekker spise frokost en gang fr han m rett p kontoret.

S dette startet som en veldig fin dag, men nr han gikk utenfor dra med to sppelposer, klarte han skli i trappa utenfor leiligheten og ramlet ned fire trappetrinn fr han kom seg opp og fikk krabbet inn igjen. S i skrivende stund halter han rundt her, og jeg fr drlig samvittighet da det var jeg som sendte han ut med sppel tidligere i dag. Forhpentligvis gr det fort over, men om hevelsen ikke gr ned fr vi se om jeg kanskje fr dratt han med meg p legevakta.  

Vi har begge ftt unnagjort en del jobb i dag og spist god middag. N er det tid for sjokoladefondant p senga med enda en episode med Flash. jeg elsker den serien. 

Hper dere har hatt en super onsdag, til tross for livsfarlige veier. Kjr og g forsiktig! 

9 tips for hvordan dere kan pleie parforholdet

Alle forhold har turbulente perioder, selv mitt eget. Vi har alle opplevd den flelsen av at det er noe som ikke stemmer. Jeg og kjresten min har det slik til tider, og problemet er at vi ikke har nok tid sammen og for ham har jobben kommet fr s mye annet. Men isteden for holde dette inne og irritere meg over det, har jeg snakket med ham om det, noe som gjorde han oppmerksom p hva jeg flte og at det faktisk stemte. Da var det s deilig se at han faktisk tok tak i problemet, det er selvflgelig ikke fikset p s kort tid, men man er ndt til ta sm skritt p veien. 

Jeg vet det er fler par der ute som kanskje har behov for pleie parforholdet sitt, for det vil ikke for alltid vre en dans p roser. Det er da det er s viktig bli minnet p hvorfor dere faktisk kjemper. Det er s viktig ikke la denne personen bli et selvflge i din hverdag - noe du tar for gitt. Husk at dere faktisk er to forskjellige personer, og blir den andre lei av deg og din oppfrsel, kan slutten p forholdet dukke opp fortere enn du aner. 



♥ Start og avslutt dagen sammen om dere kan. Det er s deilig st opp sammen, gjre alle sine morgenrutiner sammen, se p en film nr man ligger i senga p kvelden og bare nyte vre sammen nr man er avslappet, ikke bare nr man er superstresset eller sliten. 

 Gi hverandre uoppfordret massasje. Om det s bare er stryke p ryggen, armen eller til den andre har dette mye si. Kjresten din trenger ikke ndvendigvis legge seg ned p en massasjebenk med roseblader p gulvet og levende lys over hele rommet. Dette er noe dere kan gjre mens dere ser p film, om han er stresset, eller mens han sitter p kontoret om dere har hjemmekontor. 

♥ Sett pris p de sm tingene. Kjresten min henter gjerne hndkle til meg, blander kaffe med melk og henter drikke til meg. Dette er ikke noe jeg forventer, men noe jeg setter s uendelig stor pris p. Det er ikke et selvflge at kjresten din gjr slike ting for deg, s nr din bedre halvdel gjr slike koselige ting, srg for at han/hun vet at du verdsetter det. 

♥ Gi hverandre komplimenter. Dette er noe jeg selv er veldig drlig p, bde gi komplimenter og ta dem til meg. Men det er jo faktisk kjempe koselig! Bortsett fra at jeg har jo arvet trekanalene til mamma, s jeg begynner jo sippe bare jeg skal gi noen ros eller et kompliment, s jada.. helt normalt! Men det er jo s koselig hre at kjresten din syns du er pen, god, snill, flink, nydelig, deilig.. Dette er virkelig noe som lyser opp en dag for meg. 
 


♥ Lytt til hverandre. Det er stor forskjell p hre og lytte. Det vre genuint interesser i hva den andre personen har si er s utrolig viktig. Om kjresten din trenger snakke, lytt til hva han/hun har si. Ha full fokus p hva som blir sagt, ikke sitt med mobilen samtidig. 

♥ Og nr vi er inne p mobilbruk - Ha mobilfrie kvelder. Sosiale medier har tatt et realt balletak p oss alle sammen og vi klarer ikke legge det fra oss. Det er det frste vi sjekker nr vi str opp og det siste som opptar tiden nr vi legger oss om kvelden. Det er helt sykt tenke p hvor mye vi bruker telefonen. Nr dere ser p film er det kanskje noen som ringer, mens man jobber tikker det inn en melding, nr vi venter p maten p restaurant sjekker vi mail, snapchat osv.osv. Sett mobilen p lydls og legg den i et annet rom. Dette trenger ikke vre hver kveld (selv om det selvflgelig hadde vrt det beste), men avtal nr dere har nske om ha fri fra mobilen. Da kan dere endelig fokusere p hverandre og snakke sammen uten distraksjoner.

♥ Opplev ting sammen. Reis til syden, spis p restaurant, se en film p kino, dra p en spontan harrytur eller ha en piknik ute. Det trenger ikke vre store tiltaket. Overrask gjerne den andre personen med at du har pakket et par ting til en piknik ute i sola. Eller n som vinteren er p vei - reis ut for ake eller st p ski. Ta med kakao og plser og bare ha det gy sammen. 



♥ Ta dere et glass vin p kvelden med levende lys og rolig musikk for senke skuldrene litt ekstra etter en stressende dag. Det trenger ikke vre fredag eller lrdagskveld. Om det er onsdag og dere nsker ta et glass vin, s gjr det. Er det tirsdag og dere er begge drittlei denne uka allerede, ta dere et glass vin og nyt stillheten nr det bare er dere to. Snakk sammen om dagen deres, planlegg fremtiden. Hva dere n enn mtte nske, bare det fr dere til nyte hverandres selskap. 

♥ Pass p at det ikke er bare n av dere som gjr alt. Hvis jeg hadde vrt den eneste som vasket huset, tok oppvask, klesvask, laget mat osv. hadde jeg blitt temmelig lei og grinete. Om jeg var den eneste som holdt orden rundt meg og kjresten min bare satt p rva og ikke gadd noe som helst, da hadde jeg ikke vrt koselig ha med gjre. Man kan til og med overraske med at man har vasket huset nr den andre kommer hjem etter en stressende dag. Det er s deilig med en ting mindre bekymre seg over. 

 

Hper dere likte tipsene og at de kanskje kan hjelpe dere med pleie forholdet deres, det er ikke s mye som skal til. 

I r blir alt annerledes

Hei fine mennesker, hvordan har dere det? Det er 1.desember! Tenk p det!

Jeg hper november har vrt snill med dere og at dere er klare for desember! h, det er noe helt eget med denne mneden! Vinteren blir s mye bedre s snart desember melder sin ankomst. Juletiden er like rundt hjrnet og alle hjerter gleder seg, inklusivt mitt eget! Det er s mange bursdager rundt jul ogs. Pappa hadde bursdag 1.november, Runar har bursdag n i desember, storebror, jeg har bursdag, mamma har bursdag i januar. Puh, alt skjer samtidig, men det er greit s lenge jeg klarer ha kontroll p hva som er nr og at jeg rekker det jeg skal, s gr det bra. 

Jeg har allerede blitt ferdig med halvparten av julegavene! Tenk det, dere! Kathrine er ferdig med halvparten av julegavene.. og vi har n svidt kommet inn i desember! Det skjer ikke hvert r. Jeg fler jeg er langt foran n i motsetning til tidligere r da jeg ogs har kjpt bursdagsgave til mamma, og bursdagsgave til kjresten min. S n skal jeg gi meg selv en real klapp p skulderen. 

N er det tid for en episode med Flash og pizza p senga, fr det er natta.

Speechless

Jeg er helt overveldet. Kvelden vi n har planlagt s lenge er allerede over og jeg sitter med s mange gode tanker og en herlig flelse i hele kroppen! Tenk det - vi har hatt vr frste Thanksgiving her hjemme i Norge. I vr egen stue! Tenk p det dere! Jeg klarer ikke helt sette ord p hvor mye den kvelden betydde for meg, det klarte jeg ikke en gang p lrdag da vi satt her og spiste god middag. Jeg hadde familien min rundt meg, samlet! Det var det som var s viktig for meg, samle alle sammen. 

Jeg har alltid hatt skilte foreldre og har vel aldri opplevd ha en hytid med begge mine foreldre p samme sted. Det har alltid vrt ett r her, neste r der. Jeg har alltid vrt den jenta som fler jeg velger bort den ene part, noe som er helt grusomt. Familien min er virkelig det viktigste og beste jeg har, derfor skulle jeg s inderlig nske at jeg noen sinne slapp mtte velge. 

Jeg minnes n julaften der mamma og pappa feiret sammen. Dette er virkelig en av de juleminnene jeg kommer til ha med meg for resten av livet mitt, for det var s vanvittig koselig, og jeg blir varm i hele kroppen min bare av tenke p denne kvelden. 

N som jeg har blitt strre er jeg fremdeles ndt til velge, men jeg har mulighet til gjre noe som ikke har vrt mulig tidligere - nemlig arrangere noe eget der jeg kan invitere bde mamma og pappa. For selv om de har vrt skilt siden jeg var baby har de alltid klart oppfre seg fint sammen. Og dette er noe jeg setter s vanvittig stor pris p. Det er ikke alle som er s heldige kunne ha sine skilte foreldre i samme rom, ikke en gang samme kommune, for det skal alltid vre krangling, stygge blikk og nedlatende tale s fort de ser hverandre. Snn er det heldigvis ikke med mine foreldre, og det er jeg s takknemlig for! 

P lrdag da alle hadde kommet og vi satte oss ned ved bordet, kjente jeg at jeg ble overveldet. Ikke bare av inntrykkene, men av selve situasjonen. Jeg satte meg ned og s rett inn i ynene til bde mamma og pappa. Jeg hadde mormor p min venstre side og Sissel (min stemamma) p min hyre. Flelsene boblet opp i meg og jeg klarte ikke f frem et eneste ord. Jeg var s rrt der jeg satt med mine to familier samlet som n. Jeg er kanskje uheldig som har skilte foreldre, men jeg er desto heldigere som har en enda strre familie. Og Sissel er helt klart en person som har en spesiell plass i hjertet mitt. 

Nr vi alle skulle si noe vi er takknemlig for, brast bare alt i meg. Jeg hadde s mye jeg nsket si, men jeg var tom for ord. Jeg var s rrt og klarte virkelig ikke holde trene tilbake. S alt jeg nsket si ble borte i en trekvalt og skjelven stemme. Jeg prvde distrahere meg selv ved snakke meg litt bort fr jeg fortsatte, men det nyttet ikke. Uansett hvor hardt jeg prvde ble ordene kvalt av grten, og jeg mtte til slutt avbryte. Jeg hadde ikke nske om knekke sammen i grt, selv om det var eneste mten jeg kunne klare fullfre. 

Det var s mye jeg nsket si, men det ble for tft s fort jeg inns hva jeg faktisk hadde ftt til. Jeg samlet familien min p ett sted, jeg er s heldig som har akkurat denne muligheten. Jeg har s utrolig heldig som kan invitere bde mamma og pappa, og samtidig vre totalt avslappet, for jeg vet det gr s bra. 

Tusen takk for at jeg har denne muligheten. 

Vi har alle noe vre takknemlig for



I fjor p denne tiden var jeg i USA og fikk for frste gang oppleve Thanksgiving p ekte amerikansk vis. Dette var virkelig noe som ga et sterkt inntrykk og satte i gang s mange flelser, tanker og minner. Og jeg kunne ikke forst hvorfor Norge ikke har adoptert denne hytidsdagen enda. Vi har tatt til oss Valentinsdagen og Halloween med pne armer. Men Thanksgiving som er en dag for takknemlighet og ha en koselig dag med sine nrmeste, det ofrer ikke nordmenn en eneste tanke. N dag som er satt av til bare vre takknemlig for hva man har her i livet. Ingen sure miner, ingen anger, ingen sorg, bare takknemlighet over hvor heldige vi er. For ja, vi er ekstremt heldige. Det er ikke alle som har det bra her i livet, men det finnes alltid noe vre takknmelig for - uansett hvor stort eller lite, s er det alltid noe vre takknemlig for. 

Nr jeg har beskrevet hva som vil skje under middagen, der alle som sitter ved bordet skal fortelle om hva de var takknemlige for, blir jeg mtt med de merkeligste ansiktsuttrykk som skriker til meg "Hva er dette for noe tull?" Der har jeg nok svaret p hvorfor Norge ikke har tatt til seg denne tradisjonen. Vi nordmenn er p en mte for gode til skulle grave s dypt, vi nsker ikke utlevere oss selv, vre innerste tanker og flelser. Vi vil ikke at andre skal slippe inn og se vr srbare side. 

Hvorfor er det snn? Hvorfor syns vi det er s vanskelig pne seg? Jeg husker selv at jeg fikk litt halvveis panikk nr jeg fikk vite dette ved middagsbordet for ett r siden. Hva skal jeg si? Hvordan skal jeg formulere meg p engelsk?! Men det gikk jo s fint. Ordene bare kom av seg selv s fort jeg stilte meg selv sprsmlet "Hva er jeg takknemlig for?" 

S vi fant fort ut at vi har nske om adoptere denne dagen og lage det til vr egen tradisjon, og det er akkurat det vi n har gjort. I morgen kommer fler fra min familie og kjresten min sin familie p besk for markere denne dagen med oss. Jeg gleder meg s mye, og om dette er noe som gir mersmak hos alle sammen hper jeg Thanksgiving kan bli vr nye familietradisjon.

N er det over

Dette innlegget skrev jeg dagen fr Vesla sovnet stille inn. Jeg visste ikke om det var noe jeg kom til poste, men dette er jo stedet jeg deler mine innerste tanker, bekymringer, meninger og hendelser. Det er her jeg kan uttrykke meg fritt uten mtte tenke over hva alle andre tenker. S hva var grunnen til at jeg ikke skulle kunne poste et innlegg om en hest som har betydd s mye for meg? Jeg har vrt bekymret for vekke enda sterkere flelser hos eieren - fine Line som er en s fantastisk snill og omsorgsfull person. 12.oktober mtte hun ta farvel med hesten sin, noe som gjr s vanvittig vondt. Jeg nsket vente en stund fr jeg postet dette innlegget, der jeg forteller om mine tanker. Minnene jeg sitter igjen med, og flelsen det hele ga meg. 
 



De siste par dagene har jeg slitt med sove. Frem til n har jeg taklet det hele helt greit, men p sndagskvelden rant det over og det begynte g opp for meg hva som er i ferd med skje. Jeg sitter oppe om natten og tenker. Ser ikke p noe som helst, gjr ikke noe som helst - bare tenker.

Snart blir vr fantastiske Veslis tatt fra oss, noe som er s uendelig trist og jeg kan virkelig ikke beskrive flelsene som herjer i kroppen min n. I dag skal jeg se henne for siste gang, og det kommer til bli en av de tffeste minuttene i livet mitt. Vr fantastiske Vesla som er s god, rlig, snill, flsom, kjrlig og kontaktskende. 

Opp gjennom tiden har jeg ridd noen hester, men Vesla er en av de som virkelig har satt seg hyest i hjertet mitt. Hun er en fin blanding av en hest, hund og menneske. Bare ha henne i nrheten er den beste terapien i verden. Sommeren for to r siden hadde jeg en veldig tff periode og en dag ble jeg kjrt opp til stallen. Jeg var med Vesla og fikk en indre ro over meg, det var s deilig koble helt ut for en liten stund. 

Vi har s mange gode minner med denne fantastiske hesten. Hun var den frste hesten som viste meg hvordan man klatrer. Jeg gikk bakerst med den minste hesten og skulle klatre opp skrninger jeg flte var for hye, men Vesla fikk oss gjennom. Hun er s trygg og god. 

Vi galopperte opp bakkene ved hyttebyen og aldri fr har jeg flt meg s fri og trygg. Hun er s stabil og rlig. 

Vi har galoppert p jordet p vinteren og kjent snen fly bak oss, over oss, dette var helt herlig! Her gikk det fort, men vi fikk stoppet. Hun syns jo det er s gy! 

Turene vre ned til vannet, skritteturene vi har hatt bare du og jeg. Porten oppe i veien bare du klarer pne. 

Jeg husker frste gangen jeg satte meg p ryggen din, frste gangen jeg klappet deg og frste gang blikkene vre mttes. Du har alltid gitt meg en indre ro. 

Det gjr s vondt vite at dette er den siste dagen jeg fr se deg, kose med mulen din og fle p all den kjrligheten du gir. 

 

Du husker hvordan du pnet porten oppe i veien?
N pner du en ny port, men denne er lettere pne og frer deg til grnne enger.
Du kan lpe fritt uten smerte og uten bekymringer.
Ta fart, kjre Veslis, Denne frihet er det ingen som kan ta fra deg 


 

Tusen takk for alle vre gode minner, Vesla. Du blir aldri glemt. 


"Om 10 r er jeg pensjonist"

Og der kom mandagen vi alle har ventet p! Endelig har jeg sovet en hel natt siden jeg tok vaksine p torsdag. Etter sprytestikket jeg fikk den dagen merket jeg at jeg ble s vanvittig svimmel utover dagen og nr jeg skulle strekke meg etter et glass i skapet husket jeg fort hvorfor vaksiner var s grusomt p barneskolen og ungdomsskolen. Jeg har faktisk ikke ftt stikk i armen siden den grufulle BCG`en p ungdomsskolen, s jeg kjente at jeg gruet meg litt ekstra forrige uke. Blodprver har gtt helt fint opp gjennom tiden, men det er noe helt eget med vaksine i overarmen. Det fltes som jeg var forferdelig stl i armen og jeg har vrt drlig og slapp hele helgen. Jess, n er jeg virkelig motivert til ta de to neste vaksinene. Men jeg m jo bare, n har jeg begynt s jeg kan ikke gi meg n. 

Hun som satte vaksinen p meg sa at det er p tide at jeg snart tar barnevaksinene mine igjen. Ehm.. hva? M man ta dem igjen? Var ikke det hele poenget med pine seg gjennom det ta en spryte at du slapp ta den p nytt? Men s kom jeg p hva som ble sagt p ungdomsskolen "Denne m taes p nytt etter 10 r". Ti r? Har de gtt allerede? Som 12 ring tenkte jeg at 10 r er leeenge til! Da er jeg gammel! Da er jeg gift, har unger som er ferdig p skolen og jeg skal pensjoneres. Men nei.. Ti r var visst ikke s lenge til likevel. 

Da jeg skulle legge meg torsdagskveld fikk jeg et stort problem, da jeg pleier ligge p siden hver eneste natt. Og hver eneste natt ligger jeg p min venstre side.. noen som vil gjette seg til hvilken arm man tar vaksiner p? Jepp, venstre. Og nr jeg la meg slik jeg pleier for kunne sovne raskest mulig fltes det som jeg l p en tennisball. Med andre ord var det veldig ubehagelig! S jeg brukte evigheter p sovne og vred meg rundt for prve finne en god liggestilling. 

Det er merkelig det der. Alle andre netter kan man ligge p magen, ryggen og hyre side og likevel klare slappe av. Men nr du blir fratatt friheten til ligge slik du pleier, s er det kun slik du kan klare sovne. Etter mye om og med klarte jeg sovne da og vknet av meg selv nr klokken var 07:20 og var lys vken. Nr jeg vknet l jeg jo p min venstre side og tenkte ikke mer over armen fr jeg skulle legge meg p ryggen. Fy fader s vondt jeg plutselig fikk i armen igjen. Av n forbanna spryte. Jaja..

Som sagt har jeg fremdeles ikke kommet meg etter torsdagen, og alt jeg gjr tar s lang tid! Og jeg er ikke verdens raskeste menneske fra fr av, s du kan tenke deg hvor treig og susete jeg er n. Satser p at jeg er bedre i morgen! 

Beskytt deg selv

For noen uker siden fikk jeg en melding p mobilen med informasjon om HPV-viruset. Som sikkert mange andre, hadde jeg aldri hrt om dette og forstod ikke helt hvorfor jeg skulle bry meg om snt. Helt til jeg begynte lese meg litt mer opp p hva det hele faktisk handlet om.

HPV er et virus som overfres seksuelt, og som i verste fall kan gi livmorhalskreft. Er det noe som fr meg til grsse over hele kroppen og gjr meg redd, s er det kreft. Uansett hvilken form det kommer i, s er kreft en aggressiv og skummel sykdom vi alle har et forhold til, p en eller annen mte. Enten du kjenner noen som har vrt rammet av sykdommen, eller du selv har vrt i denne grufulle situasjonen. 

Kreft er en sykdom jeg virkelig hper de finner en kur for i nrmeste fremtid. Dette har tatt s mange liv og fjerner s mye hp. S nr vi fr tilbud om en vaksine som beskytter oss mot et virus som kan fre til livmorhalskreft, er det noe jeg gladelig tar i mot, og noe jeg hper mange vil gjre. Opptil hele 70% av alle seksuelt aktive smittes , de fleste i ung alder.

Vaksinen anbefales uavhengig av antall partnere. Enten det er n, to, ti, eller ingen, s anbefales det ta i mot denne vaksineringen. Vaksinen bestr av 3 doser som tas i lpet av ett r. 

HPV-infeksjon kan gi celleforandringer som senere kan utvikles til livmorhalskreft. Hvert r m mer enn 300 norske kvinner med celleforandringer operere bort deler av livmorhalsen. Denne operasjonen gir kt risiko for senaborter og for tidlige fdsler. Av de 300 norske kvinnene som fr livmoralskreft, er det 70 av dem som dr av sykdommen.

I 2016 - 2018 fr unge kvinner som er fdt i 1991 eller senere tilbud om gratis HPV-vaksine. Det gjelder da ogs meg, hipp hurra! S jeg skal n ned p helsestasjonen for f tatt frste del av vaksinen. S n er sprsmlet - skal du gjre noe bra for deg selv, og beskytte deg mot dette viruset? 

 
 
 

Dere lrer aldri

Da ble det sn i r ogs da, dere. Det begynte dale sm og store hvite kladder forrige helg og det ser ut til at vinteren har satt i gang en del tidligere enn hva jeg syns er greit. Nr jeg kikker ut n gr det virkelig ikke opp for meg at det hvite lakenet utenfor er en realitet. I begynnelsen av november? Hvor ble det av de fargerike bladene og den crispy lufta? Borte. N er det bare kaldt, og jeg grsser s fort jeg tar en titt ut av vinduet. Jeg er virkelig ikke klar for det her. 

Jeg fler jeg er den eneste som ikke jubler nr den frste snen kommer. Snapchat er full med bilder og videoer fra alle andre:

 

Det snr!  ♥  Jaaa!  ♥ Endelig!  ♥  Winter wonderland!  ♥  Hper det blir liggende!  ♥  Endelig kom vinteren!  ♥  Fram med ski! Juhu!  ♥   jeg blir s lykkelig av all denne snen!


Det folk ikke tenker over er at dette skjer hver gang. Nr den frste snen kommer er alle helt i ekstase, s tar det en mneds tid fr alle begynner klage igjen. 

 

Jeg er s drittlei sn!  ♣  Det er glatt!  ♣  Det er kaldt!  ♣  Jeg blir vt p sokkene!  ♣  Tryna p isen #hatervinteren  ♣  Hater ha sn p bilen om morran.  ♣  Drittlei is p ruta.  ♣  Savner sommeren!

 

Jeg vil ikke vre en av disse. Jeg syns sn er noe herk hele tiden bortsett fra nr man reiser ut for ake og leke i snen, kun da er sn en bra ting. N skal jeg f satt gang med denne lrdagen gjreml. Hper dere fr en fin dag! 

Pop The Champagne!


Jeg overlevde grsdagens tannlegetime! Som alltid s gruer jeg meg s intenst mye i forkant av timen, mens nr jeg frst ligger i tannlegestolen s er det ikke s ille som jeg trodde det ville bli. 

Det er alltid rein tortur nr tannlegen gransker portrettbildene han nettopp tok av kjeften din og sier ikke et eneste ord. Ikke noe sprsml om hvordan helgen var, og ikke noe trrsnakk om hvordan vret er. Bare han, meg og stillheten. I tillegg til stemmen som skriker inne i hodet mitt og begynner telle p fingerne hvor mange hull jeg helt sikkert har. Tre? Fire? Hva om det er fler? Hva gjr jeg om han n sier jeg har syv hull? Hvordan skal jeg vite det fr jeg setter meg i den stolen? 

Han snur seg mot meg og begynner pirke i munnen min med et av tortur-redskapene, men sier fremdeles ikke et ord. "Great! Jeg har helt sikkert tte hull! Dette er ille! Hvorfor sier han ingenting? Snakk, menneske!"

 

Jeg skammer meg allerede, selv om jeg ikke en gang vet om
denne totale stillheten er bra eller drlig.

 

Han pleier jo si noe om jeg har hull. Hva om han bare er skrekkslagen? "Si noe da."

Du har et hull som er en gammel fylling.. og tannstein. Bortsett fra det ser alt veldig bra ut. 

What? Sa han nettopp det jeg tror han sa? h halleluja! Ett hull? Bare ett? hurramegrundt!

Vi tar bare det hullet med en gang vi, sant? 

Ja selvflgelig gjr vi det! Jeg vil bli ferdig med dette s fort som overhode mulig! 

Bedvelse? "YAAASS PLEASE!" Ogs satte han i gang og det hele var over p en halvtime - fra jeg gikk inn i det rommet til jeg fikk dra hjem. Den fantastiske flelsen nr tannlegen sier "Snn, da kan du skylle, s er vi ferdig"

 

Woow! Pop the champagne! 

 

S jeg gikk rundt i en egen rus i en times tid etterp. Tenk at det hele gikk s bra. Hvorfor gruer jeg meg s mye hver gang? De fire tingene jeg er mest nervs for er 1. Har jeg hull? Isfall hvor mange? 2. M jeg f satt opp en ny time og g en hel uke i full vissheten om at jeg har hull? 3. Tannstein og andre ting som mtte ise og gjre vondt. 4. M noen av visdomstennene mine trekkes? Heldigvis har den visdomstanna som nesten er helt ute, klart behandle meg bra. Eller er det jeg som behandler den bra? Hmm.. Usikker.. Kanskje jeg m gi den et navn? 

Jaja, nok om mitt tannlegebesk. Det gikk heldigvis bra og jeg fikk beskjed om fortsette slik jeg har gjort, s juhu! I dag er det tid for en etterlengtet mormor-dag. Jeg elsker disse dagene - en hel dag satt av til masse kvalitetstid med mormor. N str hun utenfor og er klar for frokost ute, s jeg m runde av. Hper dere fr en super dag!

En frykt jeg aldri blir kvitt

Hvorfor er det like ille hver gang? Jeg kommer aldri til vokse av meg denne flelsen! Tirsdag for en uke siden fikk jeg meldingen p telefonen som setter en stor klump i magen min og en kvalme som sitter der helt til det hele er oversttt. "Hei! Time for tannsjekk. Kan du tirsdag 8/11 Kl 12:15?" h! Jeg gulpet nettopp litt i svelget igjen! Det er vel ikke bare meg som fremdeles syns det er flt g til tannlegen? Jeg forstr ikke hvorfor jeg syns dette er s ille. Jeg har helt klart tidenes flinkeste tannlege som fikser det meste og han fr meg til fle meg rolig i den stolen, til tross for at han har et bor i hnda som kan delegge kjeften min for resten av livet. 

Jeg klarer p en mte slappe av, samtidig som jeg er s anspent, redd, kvalm og nervs. Hver gang har jeg hull i tennene, om det s er ett, eller to - spiller ingen rolle. Det er like grusomt f beskjeden om at du m tilbake igjen om ei uke for borre i tennene. Jeg hater lydene, smaken av blod og alt vannet man fr skylt i ansiktet i tillegg til tannrester. Og noe jeg gruer meg like mye til er fjerne tannstein. Gud, som jeg hater reise til tannlegen! Og det har ingenting med min tannlege gjre, for jeg fr helt panikk av tenke p at han en dag pensjoneres, og jeg plutselig m finne en ny tannlege. Jeg er ikke klar for det enda! S jeg hper virkelig han fortsetter i denne jobben lenge! Som i LENGE!

Det er vel bare flelsen av at du vet det kommer til gjre vondt. Du vet det ikke kommer til vre behagelig uansett hvor mye du prver slappe av. Jeg kan ikke forst de menneskene som sier at de gruer seg like mye til g til frisren som til tannlegen. Alts jeg lurer virkelig p hvilke frisrer disse menneskene har vrt hos! For jeg fr aldri vondt nr jeg er hos frisren. Jeg blir ikke stukket med en spryte i munnen, og frisren borrer hvertfall ikke hull p kroppen min. S hvordan kan dulling med hret i en avslappende atmosfre, der du kan ha munnen lukket mens du drikker Cappuchino vre like ille som reise til tannlegen? 

Dere som har sjekket kalenderen vet at det i dag er 8.november og min tannlegetime str n for tur. Jeg sitter p venterommet n og gleder meg s mye til klokka blir 14, for da vet jeg at jeg sitter godt og trygt hjemme i stua. Wish Me Luck!

Processed with VSCO with p5 preset

Tid for sskenkjrlighet

Denne helgen har vrt helt super! Min kjre storebror kom hit p middag p fredag, vi hadde spillkveld sammen p lrdag og hele sndagen ble tilbragt i sofaen med film etter film p TV. Det var s koselig ha en hel helg med Steffen n. Det er s lenge siden vi har vrt ordentlig sammen og funnet p ting, s det blir ikke siste gang vi gjr dette! 

Vi har spilt brettspill, drukket vin, spist god mat, skravlet og ledd masse. h, gi meg fler helger som dette! Jeg har storkost meg! 

Nr man har tatt spass f bilder som jeg har gjort i helgen, s indikerer vel det bare at jeg enten har vrt slv p ta frem kamera, eller at jeg har kost meg s mye at jeg ikke ha hatt nske om delegge yeblikket med hente kamera. Mulig det er begge deler. Kan ikke f dokumentert alt gjennom ei linse, si. 

Den supre helgen ble avsluttet med at kjresten min fant ut at han skulle lene beina sine p den nederste delen p bordet, noe som er en svr, helvetes tung plate. Plutselig raste den sammen og ramlet rett p storta mi! Og fytti fader s vondt det var! Jeg satt og holdt p grine i en halvtime etterp og smertene ble ikke mindre fr et par timer senere. Da fikk jeg servert pizza og kunne sitte i sofaen med film p TV og trstespise pizza mens jeg smhulket over min stakkars t. Det er merkelig hvor vondt det gjr sl en t! Bare tenk hvordan det er sparke borti et bord - dritvondt. Da kan du bare forestille deg hvordan det er nr bordet sparker til deg! Det gjr vondt enda! Og neglen p storta mi har blitt helt bl, i tillegg til at ta er helt hoven. Takk for den. 

Denne uken har jeg startet i mitt rolige tempo, noe som har vrt veldig deilig! Jeg har flt meg litt uggen i et par dager n, s hper det forsvinner fr det ender med at jeg faktisk fr noe omgangssyke. Nei takk! 

Hper dere har hatt en fin helg! 

Goodbye October

I begynnelsen av oktober publiserte jeg et innlegg der jeg ramset opp noen punkter over hva jeg hadde lyst til gjre de neste fire ukene. Tiden gr s alt for fortt og n er den mneden allerede over, s jeg tenkte se om jeg har klart utfre noen av de punktene jeg skrev opp. God plan? Jess, s la oss hoppe rett p sak. 

 

Ingrid sin bursdag

Mitt frste punkt var feire bursdagen til lillessteren min, noe som ble en veldig koselig start p oktober. Dagen etter tok jeg henne med meg p kino for se p Oppdrag Dory, noe som virkelig falt i smak for bde meg og Ingrid. Det var ogs fint bruke litt tid sammen bare hun og jeg. 
 

Komme inn i ordentlige rutiner

Rutiner har jeg ftt p plass, noe som er helt fantastisk! Det er s deilig ikke bare st opp tidlig, for det har jeg gjort veldig lenge. Men det komme seg i seng fr klokka 23 er virkelig noe jeg har lrt meg sette pris p denne perioden, s det er elt klart noe jeg kommer til fortsette med. 
 

Finne en balanse i hverdagen

Jeg har ftt masse alenetid noe som i begynnelsen var veldig skremmende, men som etterhvert ble veldig deilig. Jeg tror det er viktig trives i eget selskap og ikke mtte vre avhengig av alltid ha noen rundt seg. Og er det noe oktober har lrt meg s er det at jeg syns det er deilig ha tid for meg selv og trives godt i mitt eget selskap. I tillegg har jeg ogs ftt brukt tid med familie og venner, mamma har jeg dessverre sett lite til, men jeg har sett igjen venner som ikke bor i umiddelbar nrhet i tillegg til venninner som bor 15 minutter unna. 

Netflix, Hot Chocolate & Candles

Jeg har tent duftlys og drukket kakao, og p toppen av det hele har jeg blitt hektet p en ny serie! S hver kveld ser jeg en episode The Flash, gud som jeg digger den serien allerede! Synd det kun er n sesong p Netflix, men da betyr det bare at jeg m hive meg rundt for finne en ny serie bli oppslukt i veldig snart. 

S jeg vil da si at det jeg hadde nske om f gjort i oktober, har gtt som en lek. N gleder jeg meg til hva resten av ret vil bringe. Tenk at vi allerede tar fatt p november, dere! Det er 57 dager igjen av ret og jeg forstr ikke hvor all den tiden ble av. 

En Halloween jeg alltid vil huske

Det var frst p torsdag det gikk opp for meg at den siste helgen i oktober var foran oss. Det er Halloween og alle hadde planene klare for hva de ville bruke denne helgen til. Ungene gr knask eller knep, mens de p min alder reiser p fest. Det vi har til felles er kostymene, selv om det skal nevnes at kostymene som brukes p fest er kjpt p kondomeriet sine sider. 

I fjor var jeg i USA p Halloween, det var en veldig spesiell opplevelse da slike hytider er mer utbredt der enn hva det er her i Norge. Jeg var hos mine "amerikanske besteforeldre" og hjalp til med pakke inn godteri i sm godteposer til barna som skulle komme og ringe p dra p Halloween. Det var s gy se hvor stor innsats amerikanerne gjr nr det kommer til pynte opp huset i hytider. P denne tiden er det fler av dem som har en egen gravplass i hagen med skjeletter, svarte katter, spkelser, skumle gresskar og edderkopper.

I Norge derimot pynter vi ikke i det hele tatt til Halloween. Hvertfall ikke p utsiden av huset. Det skumleste jeg noen sinne har sett utenfor huset til noen i Norge, var da vi var sm og gikk "knask eller knep". Vi gikk mot en dr for ringe p, men fr vi kom oss bort til dra var det en mann som stod i mrket i garasjen. Han hadde kledd seg ut og lagde knurrelyder, noe som var helt vanvittig skummelt nr du er snn 8 r gammel. Han kom til syne og begynte g etter oss mens hans knurret. Vi skreik og lp s fort vi kunne vekk derfra. Skadet for livet etter det der for si det snn.

N som jeg har blitt strre syns jeg det er ganske sykt av en voksen mann gjre snt mot sm barn. St utenfor huset sitt i timesvis for skremme vekk ungene som kommer for ringe p hos han. Da kunne han heller droppet pne dra nr det ringte p, eller gi oss et pent nei. Men neida, han velger heller skremme vettet av oss slik at vi ikke turte g ute i mrket lenger. Sikkert derfor jeg er s mrkeredd, s jeg skylder p han. 

Det er f ting som er s vondt!



De siste dagene har jeg hatt veldig vondt i tannkjttet bakerst ved visdomstanna. Dette har jeg ogs hatt en gang tidligere for et par r siden, men jeg trodde dette var noe som kom til g over av seg selv, noe det helt klart ikke gjorde. Den smerten jeg til slutt fikk var s intens og gjorde at jeg hadde vondt i alle tennene mine p venstre side. Jeg klarte ikke pne munnen noe srlig uten at det gjorde vondt, jeg kunne ikke smile uten at jeg fikk svi for det med det samme. Jeg sleit med f i meg mat da det gjorde vanvittig vondt spise. Uansett hva jeg foretok meg s var det s hinsides vondt! 

Til slutt var det ikke noe lure p lenger, jeg mtte kontakte tannlegen. Og jeg er ikke srlig begeistret for g til tannlegen, men nr jeg fr vondt i tenner/tannkjtt setter jeg meg heller i tannlegestolen enn fortsette slik. For jeg klarer ingenting som helst nr jeg fr vondt i munnen. 

Tannlegen min ga meg en resept p en salve som jeg skulle pusse tannkjttet mitt med til det gikk over. For si det rett ut, s var det helt jvlig! Det var s vondt og jeg stod p badet og hylgrein mens jeg pusset. Ved visdomstanna mi hadde det kommet en pen "lomme" som jeg skulle gni tannbrsten p. Jeg forstod at dette mtte til for at det skulle bli bra, men det der unner jeg virkelig ingen!

Jeg fler jeg har klart understreke hvor vondt dette faktisk var, s jeg hopper rett over til tre-fire dager etterp. 

Det var helt bra igjen! Etter ha pint med gjennom de dagene med tortur var jeg helt fri for smerter, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten den salven N ca to r senere sitter jeg her igjen hjemme i stua og kjenner det bygger seg opp de samme smertene som jeg hadde den gangen. Men forskjellen er at n vet jeg hva som fungerte sist.

I gr dro jeg hjem for hente denne vidunder-salven, men tror du ikke at mamma har tatt den med seg i toalettmappa si? Joda! Og mamma kommer ikke hjem p noen dager til, s jeg fikk litt dilla. Heldigvis fr jeg den levert i morgen, s jeg kan sette i gang med nok en runde der jeg torturerer meg selv i et par minutter hver dag. 

Jaja, det er en eneste stor lettelse nr smerten forsvinner, s jeg skal klare det denne gangen ogs.  

Noe som delegger hverdagen

Hei fine mennesker! Jeg hper dere har hatt en super helg! Det har jeg, til tross for at kjresten min sov bort mesteparten av den grunnet jetlag og sykdom, i tillegg til at jeg mest sannsynlig har klart dra p meg det samme som han. hurra..

S jeg har vrt nok s redusert i dag og ikke orket stort. Det som er s kjedelig med vre syk er at man ikke kan gjre stort annet enn vente p at det skal g over. Jeg har ftt sprsml om reise p treningssenteret i dag, i tillegg til fler ting jeg hadde nske om gjre i dag. Folk jeg vil beske og steder jeg skulle vrt. I tillegg m jobben settes p vent mens man er syk, noe som ikke gjr saken bedre. Men noen dager blir bare snn. Jeg m bli flinkere p lytte til kroppen nr den sier i fra at nok er nok, s jeg fr bite tennene sammen s godt det lar seg gjre. 

N venter jeg p at tevannet skal koke ferdig, s skal jeg sette i gang med middagen fr det blir film p senga. 

Hper dere har hatt en fin start p uka. 

Jeg kjente ikke igjen kjresten min

h halleluja! N har kjresten min kommet tilbake fra jobbreise i USA og jeg er plutselig ikke alene lenger. Det er deilig, samtidig som det er veldig rart. Jeg har n hatt huset for meg selv en stund og det har vrt overraskende behagelig. Men igjen - veldig deilig f han hjem igjen. 

Tidlig i gr skulle jeg overraske han med hente han nr bussen hans kom til Hnefoss. Det er ikke langt g fra bussholdeplassen og hit, men han har vrt veldig forkjla en stund, han hadde med seg koffert og det er kaldt ute. S jeg fant ut at jeg skulle sette meg i bilen og kjre ned for hente han.

Men det viste seg ikke vre s enkelt som man skulle trodd. Det var jo ingen steder jeg kunne st for se nr bussen dukket opp da det var fullt overalt. Jeg forskte til og med stelle meg opp der jeg ikke har lov til st. Steder jeg egentlig skal holde meg langt unna. Men da dette er like ved politistasjonen fant jeg ut at det kanskje var en god id finne et annet sted jeg kunne st ulovlig. 

S det endte med at jeg sirklet rundt i byen i 45 minutter uten se snurten av verken bussen eller den mannen jeg er sammen med. "Jammen.. det er jo bare ringe" tenker du sikkert n? Ehem.. nei. Ikke nr den tosken fant ut at han skulle g p kjpesenteret for skaffe seg nytt sim-kort til sin nye telefon slik at de sperrer hans gamle sim-kort. Da er det visst undvendig ringe fem-seks ganger, nr den eneste som tar telefonen og nsker snakke med meg, er mobilsvareren hans. 

Det hele endte med at jeg ringte mamma og fikk ut litt frustrasjon over at jeg ikke fr tak i han, og at bussen kan jo umulig vre s forsinket! For alt jeg visste hadde han jo gtt hjem mens jeg sirklet rundt p andre siden av bussholdeplassen. Akkurat nr jeg skal til reise, ser jeg en veldig trtt og sliten mann komme gende med joggebukse, koffert, med repropper i rene. Han s helt forferdelig sint ut. For vre helt rlig s kjente jeg han ikke igjen. En person jeg har vrt god venn med i fler r, og vrt sammen med i ett r... jeg kjente han ikke igjen! Snakk om vre sliten etter flyreisa og syk p toppen av det igjen. 

I det jeg tutet, kikket han bort p bilen min og ansiktet hans lyste opp! Det var herlig se den totalforvandlingen p ett millisekund. Han satte seg inn i bilen og overfalt meg med klemmer fr vi reiste hjem. Etter han fikk tatt seg en dusj og ftt p seg nye klr ble han endelig seg selv igjen. Etterp har vi skravlet og kost oss med pizza og film p senga. En super start p helgen. 

Video: Jeg blir s oppgitt!

Jeg fikk lyst til sette meg ned foran kameraet og prate om noe. Jeg visste ikke helt hva, men noe.. Og det er n jeg merker hvor mye jeg savner holde p med dette her. Bde nr det kommer til bloggen og YouTube. Planlegge videoer, filme, redigere, f det ut p YouTube. Det er virkelig noe som gir meg like mye som bloggen min. En indre ro. Et sted der jeg bestemmer. En egen plass der jeg kan dele mine tanker, meninger, ider og hendelser. Jeg kan vre kreativ p min egen mte, og dette er virkelig noe jeg elsker gjre. 

Frste del der jeg sier hei og har introduksjonen er visst borte, men det overlever vi for denne gang, sant? Jess.. snurr film!

Det blir nok fler videoer fra meg fremover! 

Det er deg jeg trenger

I gr kveld hadde jeg en times samtale med mormor p telefonen, og det var akkurat det jeg trengte n. Det er f mennesker som forstr meg og sttter meg slik som hun gjr. Hun gir meg hp og troen p meg selv, og det er s godt  ha en s fantastisk mormor! Hun er virkelig en av de viktigste menneskene i livet mitt og jeg er s takknemlig for alle hennes gode ord og varme klemmer. 

Jeg prver s godt jeg kan vre der for alle og en hver. Men helt rlig fler jeg likevel at det er fler mennesker som jeg sakte men sikkert mister tillit og det gode bndet til. Da er det veldig deilig bli minnet p at man er bra nok av min kjre mormor. Og ikke minst at de som faller fra gjerne er mennesker man ville mistet fr eller siden uansett. Enkelte forstr at tiden ikke alltid strekker til, men at jeg s gjerne skulle nske dgnet hadde fler timer, og at jeg hadde mer energi. Mens andre tror verden kun dreier seg om dem og deres nsker. Slike mennesker orker jeg virkelig ikke bruke tiden min p lenger. 

Jeg nsker heller sette ekstra stor pris p de menneskene i livet mitt som betyr mye for meg og som viser at jeg betyr mye for dem. ♥ 

Noe av det skumleste jeg har gjort

Det er helt uvirkelig tenke p at det allerede er ett r siden vi dro til USA. Ett helt r har allerede gtt siden jeg satte meg p det flyet, livredd for hva som ventet meg. N ett r senere sitter jeg i Norge, mens kjresten min som jeg dro med i fjor, er i USA igjen. Det er en s merkelig flelse. Det har allerede gtt 365 dager, og jeg fler jeg nettopp var der. Det er ett r siden jeg mtte alle disse menneskene for frste gang. I denne anledningen nsker jeg dele med dere et innlegg jeg postet nr jeg satt p hotellrommet en av de frste dagene. Jeg var vettskremt, samtidig som jeg var spent, og det med god grunn.


Jeg ville veldig gjerne pushe mine egne grenser og et av mlene mine for dette ret er bli generelt enda litt tffere! Noe jeg virkelig fler jeg n kommer til bli n. Jeg har tatt det store steget ut i verden og valgt reise til USA! Et sted jeg aldri har vrt fr, jeg kjenner kun n person og det er mitt reiseflge, bortsett fra det har jeg virkelig ingen kjennskap til steder eller andre personer. Dette er s langt utenfor min komfortsone jeg kan komme og jeg fler meg bde skremt og lettet p samme tid! Det er merkelig hvor bandede flelser jeg har akkurat n, men forhpentligvis tar det ikke s lang tid vende seg til det hele.

 

Mandag satte jeg meg p flyet. Et fly jeg kom til sitte p i mange timer. Det flyet som skulle frakte meg til USA. Aldri fr har jeg vrt s knusende rolig p et fly, mest sannsynlig er det fordi jeg ikke inns selv hva jeg faktisk holdt p med. Jeg gikk gjennom sikkerhetskontroller uten vite hva de egentlig s etter. Jeg satte meg i en taxi og bekymret meg ikke for hvor jeg skulle. Alt rundt meg passerte der jeg suste bortover motorveien og kroppen min hang fremdeles ikke med idet jeg gikk inn p hotellet. Og her sitter jeg, frst n har det virkelig gtt opp for meg hvor jeg er og hva jeg faktisk driver med! Jeg begynner f et sterkt kikk! Forventningene begynner stige og jeg er s spent p hva som faktisk venter meg de kommende ukene! 

Her er jeg i et helt annet land i en helt annen verdensdel! Noe jeg virkelig ikke hadde trodd jeg ville gjre i en alder av 21 r! Dette er en s stor mulighet jeg helt klart er villig til ta! Dette blir en opplevelse for livet og jeg gleder meg til fortsettelsen! 


N ett r senere kan jeg virkelig si at jeg er stolt av meg selv. Jeg er s stolt fordi jeg turte g s langt utenfor min komfortsone. Jeg er s glad og takknemlig for at jeg fikk vre med p den reisen. Jeg er s utrolig glad for at jeg bare hoppet ut i det og fikk en opplevelse for livet. ♥ 

rets klne!

God sndag, fine mennesker! Hper dere har hatt en super helg! Det har hvertfall jeg! I gr fikk jeg besk av Ivona, hun skulle bli her til i dag og det var s koselig! Vi har hatt et par veldig avslappende dager med ost og vin, god mat, godteri og film. Mange filmer! Kan ikke akkurat si at alle var like bra, men s lenge man er i godt selskap fungerer jo alt! 

Det er ikke s lenge siden hun dro hjem og etter det har jeg ftt fikset litt i leiligheten. Jeg fikk meg en stor overraskelse da jeg pnet kjleskapet i sta og skulle hente iste. Det luktet s rart i kjleskapet og nr jeg strakk hnden inn der ble jeg vt p hnda og forstod ingenting! Jeg kikker opp og til min store frustrasjon har jeg klart legge inn vinflaska fra i gr i halvsvne i kjleskapet - liggende!

Ja, det er kork p den, men den holder visst ikke vinen inne i flaska, s det ble en fin vaskejobb p meg for si det snn. Deilig bare f det gjort med en gang istedenfor gjre slik jeg sikkert ville gjort for noen r siden. Sette meg ned, tenke over hvordan dette burde utfres og bare hpe noen andre fikser det for meg. 

S n lukter det deilig i kjleskapet igjen! Heldigvis. 


 



Jeg er hverdagsblogger, 23 r, frisr, hestegal og bruker store deler av fritiden min p leve meg helt inn i serier p Netflix og klage p Twitter.

+ Legg meg til som venn


Kontakt: bambis@live.com





Design laget av Julie Viktoria
hits