Du vet det er mandag når...

Og så alt for brått ble det en ny uke! Du vet det er mandag når du er stuptrøtt og tror du aldri har ønsket så sterkt at du kunne sove en time til. Det er tøft å komme seg inn i dusjen, og når du endelig står der inne tar det evigheter før du blir ferdig. Jeg pleier å bruke 10-15minutter i dusjen - ikke i dag! I dag er jeg helt sikker på at jeg stod der i 30 minutter, kanskje mer. Det er dobbelt så lenge! Jeg tok på meg en genser og gikk ned for å lage frokost og sette på kaffe. Satte meg nede ved pcen med brødskive med frokostsalat og kaffekoppen. Så trøtt, så sliten, så lenge til det er kvelden og man kan legge seg igjen. I dag tidlig fikk jeg spørsmål om hva jeg skulle i dag, altså jeg har ikke peiling på hva jeg gjør akkurat nå en gang, vent litt så kommer jeg snart på det. Åjada, det er frisør-jobbdag i dag! Halleluja! Jeg som hadde håpet på å få en søndag til. 

Du vet det er mandag når postbilen kommer skrensende inn her med musikken på full guffe, glemmer hvordan man setter bilen i revers og nesten krasjer inn i postkassestativet. Sjåføren ramler ut av bilen, trøtt i trynet og mister noen brev på bakken. Jeg har aldri noen sinne sett et postbud bruke så lang tid på å legge et par brev oppi sju postkasser, og to av postkassene så ikke ut som de fikk noe post en gang! 

Etter å ha stått der veldig lenge og sett ut i lufta og forbannet denne dagen i noen minutter, deiser sjåføren inn i bilen igjen, taster litt på telefonen og kjører av gårde. Det eneste jeg fremdeles kan høre er musikken, så postbilen er nok fremdeles inne på boligfeltet her. 

Jeg fryser alt for lett, så nå som september snart melder sin ankomst, sitter jeg allerede her med teddyfleece og håper dette ikke blir en alt for kald høst og en kort vinter. 

Håper dere får en bra mandag. Jeg skal hive i meg kaffe, så kan dagen begynne!

Håper denne følelsen varer for alltid!

Det er helg, folkens! Hurra! Denne helgen har jeg sett frem til lenge, og det kribler i hele kroppen over at det endelig er fredag! Og i morgen er det endelig lørdag! No shit! Nevnte jeg forresten helg? Nei, men fra spøk til alvor - i dag har jeg lært meg et helt nytt program på jobb. Faktisk hele to programmer har Bambi klart å komme seg gjennom i dag og blitt ferdig med dagens gjøremål! Hurra! Det å kunne krysse av på listen over ting som må gjøres, er virkelig en helt fantastisk følelse! Jeg jobber med Markedsføring, noe som er veldig nytt for meg, men jeg trives veldig godt med mine arbeidsoppgaver og tar til meg kunnskap overraskende fort. Enkelte ting går litt treigt, men likevel - så gøy jeg har det! Når jeg setter meg ned for å jobbe er det en eneste stor fryd! Håper denne følelsen varer for alltid!

For en time siden måtte jeg mase på kjæresten om at "Nå blir det sein middag igjen. Få fingern ut av ræva!" "Jaja, ti minutter, så er jeg klar." Pøh, har hørt den før for å si det sånn. Nå en time senere står han på kjøkkenet og mekker sammen toast til oss, så får vi ta fisk en annen dag. Åjada! Fisk på en fredag. Her er vi ikke avhengig av å måtte ha middag til bestemte dager og bestemte tider. Men det sistnevnte håper jeg vi kan få en rutine på etterhvert. 

Men nå er det middag/kveldsmat, så skal jeg stupe i seng etterpå - god og mett. 

God helg!

Når du er for redd til å gå ut

Er det ikke rart? Hvordan sola plutselig bestemmer seg for at sommeren skal komme for fullt når august-måneden nærmer seg slutten? I dag er det strålende sol og godt over 20 varmegrader, mens juli bestod av regn, torden, vind og grå skyer. Jeg kommer nok alltid til å forundre meg over norsk sommer - alltid like uforutsigbart. 

Det er herlig å se hvordan folk endelig strømmer ut fra hulene sine og setter seg på kaffèer i byen når sola titter frem. Må innrømme at jeg har et lite elsk-hat forhold til sommeren. Rett og slett fordi det er så herlig med varm og deilig vær, alt føles så mye bedre om sommeren. Samtidig som jeg ikke tør å sitte ute fordi jeg er redd det skal dukke opp veps. Det er seriøst helt tragisk hvor redd jeg er for veps. I går hørte jeg om noen som hadde fått vepsestikk for et par dager siden, og jeg kjente panikken smyge seg inn på meg. Litt panisk når det gjelder veps? Neinei. 

Nå skal jeg møte Mocca for en liten Orange is the new black - date, håper dere får en fin tirsdag videre! 

10 tegn på at forholdet ikke fungerer lenger

Vi går alle inn i et forhold med håp om at vi har møtt den rette. Og for å være helt ærlig, så vet vi aldri dette før vi har prøvd. Du forsøker, blir hodestups forelsket, dere går inn i et forhold og livet blir bare en lykkelig dans på roser i lang tid. Helt til vendepunktet dukker opp.

De koselige kveldene liggende på sofaen i armkroken, foran tven med en fin film, god mat og vin på bordet, kjærtegnene, kyssene og de gode ordene blir omgjort til en kald skulder, krangling, smelling i dører, stygge kommentarer og mange kvelder der du lurer på hva som egentlig skjedde. 

Her kommer spørsmålene opp der hvor du ikke lenger vet om dere er ment for hverandre, at kanskje forholdet var et stort feilsteg. Noen forhold ender med krangling, andre ender med utroskap. Men noen ganger finnes det egentlig ikke noe konkret svar på hvorfor det ikke lenger fungerer. Sommerfuglene er ikke-eksisterende alle rosene du danset rundt på har visnet og alt som er igjen er torner. Hvordan skal du vite om forholdet bare har en nedtur, eller om det faktisk er på tide å gjøre det slutt? Hvordan kan du være helt sikker på at det å kaste vekk det dere har sammen, er det rette valget? 

Dette finnes det så klart ingen konkret "oppskrift" på, men under her har jeg ramset opp 10 tegn på at forholdet ikke er som det skal være, og forklaringen på hvorfor dere kanskje ikke har det så bra lenger. 

♥ Dere snakker ikke sammen lenger. Du klarer ikke holde en samtale gående uten å irritere deg over ham. Kommunikasjonen deres som en gang var på topp, eksisterer ikke lenger. Dere snakker ikke om følelser, tanker eller deler deres meninger lenger. Uansett hva han forsøker å si til deg, klarer du ikke å holde følge da stemmen hans er et eneste stort irritasjonsmoment.

♥ Han er ikke spennende for deg lenger. Du forsøker å finne på noe annet hver dag for å ikke måtte være med ham. Det er viktig å ta seg tid til venner og familie også, men når du heller blir lenger på jobb for å få to timer ekstra vekk fra ham, eller gir ham avslag hver gang han forsøker å planlegge noe der dere får tid sammen, er det noe som ikke stemmer. Har han blitt kjedelig for deg? Liker du ikke å tilbringe tid med ham, er det et feilsteg å fortsette slik. 

♥ Alt han gjør og sier irriterer deg. De tingene ved ham som en gang var søtt og som fikk deg til å le, får deg til å riste av irritasjon og du tar deg selv i å kjefte på ham uten grunn. Du irriterer deg over måten han åpner kjøleskapet på, hvordan han sitter, hvordan han pusser tennene. Om han lager en lyd, eller bare puster litt tyngre, får du lyst til å løpe bort og klappe til fyren. Er det virkelig sånn det skal være? 

♥ Du ser ingen fremtid med ham. Når du ser ti år frem i tid og forestiller deg huset du vil bo i, bilen du vil ha, feriereisene du vil oppleve - han er ikke med i noen av disse fantasiene. Enten ser du for deg noen andre ved siden av deg i sofaen, eller du ser kun deg selv kjørende på landeveien. Bildet av ansiktet hans dukker ikke opp en eneste gang. Her burde det kanskje ringe en varsel-bjelle. Om du ikke klarer å se for deg livet ditt med ham, er det ikke noe poeng å fortsette.

♥ Andre menn får din interesse. Og da mener jeg ikke kjendis-crush og det å beundre folk på avstand. Selv sitter jeg og forteller kjæresten min hvor vanvittig kjekk jeg syns Zac Efron er, noe som er helt ufarlig. Men jeg snakker om det å reise på byen med intensjon om å flørte med noen andre. Om du har Tinder som en av dine "Topp 3" apper på telefonen, er ikke dette greit. Ta tak i problemet, finn ut hvorfor du har en sånn sterk trang til å oppsøke noe annet. Om det ikke er noe mer å kjempe for i forholdet du allerede er i, gjør en ende på det. Om du fortsetter å holde fast i en person du egentlig ikke vil ha, men likevel er litt mer enn bare venn med noen andre, er det feigt, respektløst og urettferdig.

Dette går også andre veien. Du har ingen tillit til ham. Hvis du ikke stoler på kjæresten din, hvordan har du tenkt at forholdet etterhvert skal bli? Enten din uro stemmer eller ikke, så er det ikke sunt for forholdet deres. Om det viser seg at du ikke er den eneste jenta i livet hans, så er det virkelig ingenting å satse på lenger. Beste løsningen er å komme seg ut av det forholdet så fort som overhode mulig! 

♥ Dere eier ikke respekt for hverandre lenger. Alt den andre personen sier, blir til en krangel. Dere rakker ned på hverandre og klarer ikke lenger å komme med komplimenter. Dere trekker hverandre ned istedenfor å dra hverandre opp. I et sunt forhold løfter man hverandre opp når man ligger nede, i et dårlig forhold lar man heller den andre bli der nede.

♥ En av dere truer med å gjøre det slutt. Jeg har selv vært i et sånt forhold der jeg fikk høre dette annenhver dag, er det da et stabilt, trygt og godt forhold? Du skal ikke måtte gå rundt på nåler i frykt for å si eller gjøre noe galt, for så å få slengt i trynet at den andre personen skal gjøre det slutt. Om forholdet deres og alt dere har sammen ikke betyr mer enn som så, nei da får du bare la vedkommende reise. 

♥ Det er kun en av dere som fortsatt kjemper. Selv om man ikke er gift, skal man likevel gjøre en stor innsats for å få forholdet til å fungere. Hvis ikke begge to gir 100% av seg selv for å fikse opp i det, så er det ingen vits å fortsette. Det blir som om båten deres tar inn vann, men du er den enste som forsøker å få vannet ut til dere kommer dere til land. Du jobber beinhardt for å få alt vannet ut, men til slutt må båten synke da det føles som du kun står der med en skje og spar ut vann. Om dere derimot jobber hardt sammen, vil båten omsider komme seg i land. 

♥ Dere tar hverandre forgitt. Dette er en fæl felle å havne i, derfor må man jobbe ekstra hardt for å ikke havne der. Om han gjør noe for deg, uansett hvor mange ganger han har gjort det, skal du ikke være mindre takknemlig av den grunn. Når dere skal se på en film og han henter teppe til deg, slik han gjør hver kveld, skal du ikke ta dette forgitt. Sett pris på de små tingene i hverdagen. Og hvis han glemmer å hente teppet til deg en kveld ville du lagt merke til det. Finn ut hvorfor dere ikke setter pris på tingene den andre gjør lenger, kan dette fikses? 

♥ Du ønsker ikke å være intim med ham lenger. Det er helt greit å være sliten etter jobb og andre ting i hverdagen, men om du tar deg selv i å lete etter en unnskyldning for å slippe å ha kroppen hans inntil deg og kyssene hans på kroppen din, burde du kanskje tenke over om dette er et forhold eller bare et dårlig vennskap.

For la oss innse det, hvis alle punktene over her stemmer, så har dere faktisk ingenting igjen. Det finnes ingen kjærlighet, omsorg, respekt, omtanke, tillit, følelser eller glede i dette dere holder på med. Du er ikke lykkelig, og han er helt klart ikke særlig lykkelig han heller. Kanskje det faktisk er på tide å gi slipp.

Om bare noen av disse punktene stemmer bør dere begge to bite i det sure eplet og snakke sammen. Legge alle kortene på bordet og finne ut om dette kan fikses, eller om dere rett og slett skal gå hver deres vei. Det er et forferdelig vanskelig valg, for dere er jo likevel glade i hverandre, og dere har så mange gode minner sammen. Men noen ganger er det de vanskeligste valgene som er det rette å gjøre. Følg magefølelsen din, den er der kun for å hjelpe deg og hvis den forteller deg at du har det bedre uten ham i livet ditt, så er det akkurat det du bør si til han. Ikke hold fast i noe du innerst inne vet at aldri vil bli fikset, og noe som ikke vil gjøre deg lykkelig. Men bruk også magefølelsen riktig, ta den tiden du trenger og ikke forhast dine beslutninger. Når noe virkelig ikke stemmer, så vet du det. 

Håper dere får en fin søndag videre, fine mennesker. 

Selvfølgelig blir jeg hekta

De som kjenner meg fra jeg var liten, vet allerede dette her. Mamma forstod vel fort at jeg kom til å bli en av dem med nesa ned i telefonen på jakt etter Pokèmon. For la oss innse det - for oss som elsker Pokèmon er vel det nye spillet det beste som har skjedd på lenge!

Kjæresten min har aldri sett Pokèmon og forstår seg ikke på det store hysteriet rundt denne idiotiske nylanseringen, mens jeg fikk helt bakoversveis da jeg fikk vite dette for noen uker siden. Aldri sett Pokèmon? Liker ikke Pokèmon? Jeg tror seriøst jeg må bytte ham ut, vi er helt klart ikke ment for hverandre! Elsker du meg får du med mine kjære Pokèmon på kjøpet, og du må elske Pikachu og Mew like mye som meg. 

Hoho, men nei fra spøk til alvor, jeg er virkelig i ekstase. Og det skal sies at selv om han ikke forstår seg på hysteriet, er han med meg ut på Pokèmon jakt uansett. Om jeg ser en Pokèmon jeg vil ha, så blir han med. Han har til og med fanget et par stykker på min telefon, så han syns nok ikke egentlig det er fullt så ille.

Jeg har alltid elsket Pokèmon! Da jeg var liten hadde jeg vel det meste som var mulig å få tak i. Jeg hadde Pokèmon-kort, Pokèmon-filmer, Pokèmon-figurer, Pokèmon-bamser, og Pokèmon-spill på både GameBoy og Playstation. Jeg eide selvfølgelig et par Pokèballer, dere vet de som hadde godteri og en figur inni, jeg digget dem! Jeg hadde også en pysj og et par sokker med Pikachu på. Så som dere ser, veldig Pokèmon-frelst. Jeg hadde til og med sandaler med Pikachu på. Gjett om jeg var stolt der jeg gikk!

Så den nye appen har virkelig åpnet en ny verden for meg! Jeg som de fleste andre Pokèmon elskere hadde et sterkt ønske om å kunne bli Pokèmon-trener i løpet av livet og nå i en alder av 22, går den drømmen endelig i oppfyllelse! Livet ble straks enda bedre og jeg ble enda lykkeligere! Og jeg var kjempe happy før dette vidunderet skjedde meg, så du kan tro jeg lever et fantastisk liv nå!

Jeg bestemte meg tidlig i spillet for å finne Pikachu, og hvis den dukket opp på radaren ville jeg ikke la noe som helst stoppe meg fra å få tak i Pikachu! Gjett om jeg var i ekstase da jeg tilfeldigvis dumpet over èn på et sted jeg aldri i livet ville trodd den befant seg! Enda mer happy ble jeg da jeg fikk den i 2 km egget mitt for noen dager siden. Åååh, lykke! 

Pokèmon er seriøst livet!

Ukens filmtips: The Perfect Guy

Torsdag, og snart tid for helg! I den anledningen tenkte jeg å tipse dere om en film. Jeg håper jo at dere allerede har sett den, men om dere ikke har det enda, anbefaler jeg dere virkelig å sjekke den ut. Dette var virkelig en så fin og skummel film at jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere etterpå. Likte jeg filmen? Var den for nervepirrende? Vil jeg se den igjen?

Svaret på alle disse spørsmålene var så klart ja! Og du vil virkelig ikke angre om du setter på denne filmen på skjermen i helgen.

The Perfect Guy er en thriller som er basert på historier som faktisk skjer der ute i verden. Og herlighet så spennende! Jeg satt med en pute foran ansiktet og måtte til slutt med kjæresten om å sette seg helt inntil meg, for jeg klarte virkelig ikke å sitte stille!

La meg fortelle kjapt om handlingen. Hovedpersonen i filmen ved navn Leah, nærmer seg 40 årene. Hun har datet kjekkasen Dave i to år, de bor sammen og har et lykkelig liv. Helt til de finne ut at de ikke har de samme ønskene når det kommer til familie og fremtid. Leah ønsker å starte en familie før den biologiske klokken stopper opp, mens Dave ikke deler hennes drømmer. Derfor velger hun å gjøre slutt på forholdet.

To måneder senere treffer hun storsjarmøren Carter. Han er virkelig alle kvinners drøm! Han er snill, ydmyk, smart, kjekk og virkelig en gentleman. Han imponerer ikke bare Leah, men også hennes venninner og familie.  

Han virker perfekt på absolutt alle måter. Men om noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det. En kveld blir alt snudd på hodet og Leah blir brått presentert for hans bipolare lidelse.

Hun blir vitne til at Carter banker opp en uskyldig mann, og denne skremmende opplevelsen får Leah til å ende forholdet deres. Men Carter har andre planer. Hvis ikke har får Leah, skal ingen få henne.

Jeg visste virkelig ikke om jeg skulle le eller grine når det gjelder denne filmen. Men en ting er sikkert ? den var så spennende og har kapret en plass på min liste over thriller-favoritter. Jeg legger ved traileren til filmen slik at dere kan få en enda større smakebit.


Har du sette denne filmen?

Vår idylliske tur

Det ble ikke noe soling ute på terrassen med et glass vin i hånda, men solbrent hud ? det fikk jeg! Aah du deilige norske sommer! På torsdag hadde vi vår første solrike dag forrige uke, og jeg vet jeg skreiv at det skulle bli slikking av sol hele dagen og søling med vin. Men jeg og kjæresten bestemte oss for å gå Kyststien.

Jeg var så klar for denne turen. Vi hadde pakket sekken med drikke og varmere klær i tilfelle det skulle bli kjøligere. Klokka 14 la vi ut på en idyllisk gåtur, gikk blant alle trærne i skogen, kjente gresset mellom tærne, vasset ved vannkanten, mens vi hørte brusingen fra havet og fuglekvitter.

Eller vent.. dette er hvordan jeg så for meg at det ville bli på vår idylliske sommertur. La meg spole tilbake og forklare hvordan det egentlig var.


Vi begynte å vandre langs stranda før vi brått kom inn i noe som stinket tang og tare. Slik gikk vi i kanskje 20 minutter før det endelig var over, men heisann ? steiner! Jammen dette blir gøy. Litt klatring!

Litt? Hvem sa noe om litt? Etter litt over en time med å gå på steiner og berg, må jeg innrømme at jeg begynte å bli litt lei. Hvor er den stien jeg så for meg? ?Kyststi? Jeg trodde da vi skulle gå på en sti i skogen rett ved vannet. Men neida, Kyststien går visst litt overalt og gjerne der det er store steiner, bekker, gjørme og masse tørket tang. Vet du hva som gjemmer seg under en haug med tørket tang? Ikke jeg heller, men veps, det var det nok av. Så vi måtte finne en annen vei.

Vi hadde jo glemt å spise frokost før vi dro, så vi ble jo litt irritable begge to der vi gikk i varmen med lavt blodsukker. Det ble ikke bedre da vi gikk feil og gikk av Kyststien på slutten der og måtte vandre de siste minuttene på asfalt, med såre bein. Grrr.

Men alt i alt ? til tross for at stien ikke gikk der jeg så for meg, så var det en veldig koselig tur. Vi hadde på musikk på høyttaler i sekken, tok noen bilder ved vannet, han hjalp meg der jeg syns det var litt skummelt å hoppe ned fra, og dro meg opp der det var for høyt. Vi snakket masse sammen og best av alt ? jeg hadde lagt igjen telefonen hjemme slik at vi hadde tre timer med total avkobling fra elektronikk.

Det var nydelig utsikt og vi tok oss litt tid til å sette pris på dette vakre landet vi lever i. Det er rett og slett helt magisk!

Det var så deilig å ha disse timene sammen, bare vi to. Det er noe vi ikke har hatt på lenge. Tid til hverandre der det ikke er noen som helst forstyrrelser og ikke noe jobb som står og prikker deg på skulderen. Den følelsen var så herlig!

Sommeridyll

Edit. Dette innlegget skrev jeg 8.august, men har ikke fått postet det. Så da blir det et par innlegg på rappen her, men det går vel fint!

Stavern er virkelig et fantastisk sted! Det er så vanvittig fint her og jeg storkoser meg med ferie, sol og varme. La denne sommeren aldri ta slutt! 

I løpet av tre år har vi fått så mange gode minner her i campingvogna med soling, lesing, musikk, filmer, brettspill og latter. Gode minner på stranda med bading, skravling, kose med hunder og enda mer latter. Pizza, cider grillmat, vin, vafler, smoothie og vannmelon i sola, og sommerquiz! Dette har helt klart vært mine beste sommerminner de siste tre årene og jeg er så glad og takknemlig for alt jeg har fått være med på. For at jeg har fått oppleve noe så idyllisk, og noe så vakkert! 


Jeg koser meg så mye her i Stavern med mennesker jeg er så utrolig glad i! 

Men hei, jeg er sikkert ikke den eneste som tviholder på tanken om at det fremdeles er sommer? Instagram, Facebook og Snapchat er fulle av bilder der folk allerede har gjort seg klare for høsten. Hæ? Høsten?

Pøh! Jeg er midt i sommerboblen min fremdeles, og har ingen planer om å ta frem store høstskjerf, varmere sko, høstjakke og lakke neglene i såkalte ?høstfarger?. Jeg nekter å ønske høsten velkommen enda.

Alle lengter etter sol og sommer, men når juni og juli er ferdig, begynner folk allerede å glede seg til høsten kommer med kvelder forran peisen med en kopp kakao i hånden. Jeg har ingen peis, så det er vel sikkert derfor jeg ikke deler den samme gleden som dere andre?

Vi er i starten av august, og sommeren er fortsatt langt fra ferdig. For min del er vinteren alt for lang til at jeg har ønske om at den skal begynne allerede i oktober.

Så i løpet av denne uka i sommerparadiset skal jeg ligge ute og sole meg med et glass vin i hånda og kjenne på følelsen av solbrent hud en siste gang i sommer.

Dager man tar seg tid til å tenke

Jeg skal ikke lyve for dere. Jeg har et veldig lykkelig liv. Ja jeg har opp-og-ned turer som alle andre, og jeg har dager der jeg er i så vanvittig dårlig form at jeg ikke orker noe annet enn å ligge på sofaen og sove, og vente på at smertestillende skal kicke inn. Men livet mitt generelt er helt fantastisk bra!

Jeg har få bekymringer. Venninner som er idioter har jeg rett og slett fjernet fra livet mitt og slipper å grine mer over drama som blir skapt til en hver tid. Gutteproblemer finnes ikke lenger og jeg har en jobb der jeg trives kjempe godt. Hver eneste dag er bare en fryd. Jeg er lykkelig og ser noe positivt i alt, og det er akkurat slik livet skal være. 

Men dager som denne tar jeg meg selv i å tenke tilbake, til da livet ikke var en dans på roser. Jeg vil ikke at datoen 22.juli skal være noe vi ser på med frykt og sinne. Jeg vil heller det kan være en dag der vi minner oss selv på at hver dag er en gave. Vi burde huske å ikke ta noen ting forgitt. Og vi må huske hvor mye kjærlighet det finnes her i verden, og hvor mye kjærlighet vi kan gi hverandre.

For er det noe vi har vist etter denne grusomme dagen, er det at vi mennesker er fulle av kjærlighet. Jeg sier ikke at man må tilgi for å komme seg videre, men heller se forbi grusomheten og sette pris på alt det gode vi har i våre liv. Så mange liv gikk tapt den dagen, men minnene og kjærligheten vil for alltid være med oss. Hva de menneskene sto for og hva de trodde på, lever fremdeles. Den herlige kjærligheten de ga sine nærmeste, vil alltid være til stede.

Jeg satt også livredd på kjøkkenstolen 22.juli.2011. Jeg var redd for hvor mange som hadde falt for de flyvende kulene denne dagen, hvor mange han tok med seg på Regjeringskvartalet. Dette er en dag vi alle vil ha i bakhodet, men er det noe vi også må huske, så er det hvor sterke vi alle er sammen. I disse dager tenker jeg spesielt mye på alle pårørende av de som gikk bort for fem år siden, men aller mest tenker jeg på de som var til stede. De som måtte løpe, og de som måtte legge på svøm. 


Når èn mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen ♥

Så klart jeg er redd

De fleste har hørt om tragedien som skjedde i Frankrike på fredag. Slike ting skjer i mange land, hver eneste dag og det er så vondt! Det er så vondt å vite at slike ting skjer rundt om i verden, og det er grusomt å vite at onde mennesker som er i stand til å gjøre slike ting, faktisk løper fritt rundt i verden. Det sies at du viser svakhet ved å være redd, men når slike ting inntreffer klarer jeg ikke å være sterk. Hva forventer man? Blodtørstige mennesker som ikke bryr seg hvem som må bøte med livet under deres angrep. Følelsesløse terrorister som er i stand til å gjøre hva som helst, hvor som helst. Ja, selvfølgelig er jeg redd! Jeg skal ikke late som slike ting ikke preger meg, for det gjør det virkelig. Det er en god grunn til at jeg ikke leser nettaviser eller ser på nyhetene på TV, for jeg blir rett og slett så vanvittig redd! 

Dette er ikke fordi jeg ikke bryr meg om at mennesker har det fælt, jeg klarer bare ikke å la være å tenke på det om det først kommer meg for øret. Jeg begynner å frykte for at det skal skje fler steder. Jeg sitter igjen med en hel haug av spørsmål og blir sint for hvor urettferdig det hele er! 

Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av ett år, jeg priser meg selv så lykkelig for at jeg er født og oppvokst her i dette fantastiske landet! Her er vi trygge, her er vi fri! For vi er rett og slett ufattelig heldige! Slike ting skal man ikke ta for gitt! Men når slike ting som dette skjer i land fler av oss har et nærmere forhold til, så gjør det noe med oss alle som personer. Vi blir alle sårbare og vi blir brått et offer - alle som èn.

For vi er heldige som bor i dette landet der det er trygt, men jeg gruer meg virkelig til den dagen der ikke en gang vi kan leve i fred. Jeg ønsker ikke å måtte stå midt oppe i en slik forferdelig situasjon. Bare tanken på det gjør meg dårlig og jeg begynner raskt å frykte for livene til de som står meg nærmest, jeg frykter for mitt eget liv og jeg frykter for vår fremtid. 

Hvorfor kan ikke alle leve i fred og respektere hverandre? Hvorfor må noen starte krig? Hva får disse menneskene til å ødelegge livene til så mange? Stolthet? Ære? Tro? Nei - Dette er ren ondskap. Man bekjemper ikke ondskap med mer ondskap, men med kjærlighet og godhet. 

Vær gode med hverandre og husk at verden har fremdeles mye godt i seg.

Day 201 of 366

Dette året går så sinnsykt fort! Jeg kan fortsatt minnes fyrverkeriet på nyttårsaften, kjæresten flytta inn i ny leilighet, og det føles som vi sa farvel til den gamle leiligheten hans for en måned siden. Men neida.. 6 måneder har gått siden det, og det er snart 7 måneder siden vi ønsket 2016 velkommen.

Det sies at jo eldre du blir, jo fortere går tiden - og det stemmer! Ett år føltes som en hel evighet når du var mindre, nå derimot føles ett år som en tre ukers sydenferie. Du gleder deg til det begynner, sliter deg gjennom varme og folk som snakker dårlig engelsk, for så å komme hjem og allerede da planlegge en ny tur. I dette tilfelle - ett nytt år. 

Det føles som om 2016 nettopp har begynt, men kalenderen forteller meg noe helt annet. Vi er over halvveis i året og jeg skulle virkelig ønske tiden kunne stoppe opp. Jeg er ikke klar for at den skal gå så fort. Jeg rekker jo ikke å gi fra meg julegaver før det er på tide å planlegge hva mine nærmeste skal få til neste jul. Tanken på at 17.mai ble feiret for 2 måneder siden allerede, skremmer meg. 

Det har fremdeles ikke gått opp for meg at vi er i juli alt nå, og vi begynner å nærme oss slutten av denne måneden, og slutten på sommeren. Jeg rekker ikke en gang å planlegge ferdig alt jeg ønsker å gjøre denne sommeren før den er ferdig. 

Ett år går fort, men livet går virkelig så mye raskere. 

Hvem har du plass til i livet ditt?

Det er faktisk ikke bare studier, men fakta som viser at de menneskene du tilbringer tid med, påvirker din fysiske helse. På lik linje som treningsøkta du hadde i dag tidlig, og hva slags mat du spiser - så har jobb, kollegaer, venner og familie så mye å si når det kommer til din fysiske helse. 

Hvem bruker du din tid på? Hvem er du sammen med? Får de deg til å føle deg bra? Gir disse menneskene deg energi? Blir du lykkelig? 

Du vet allerede hvordan du får omgangssyke eller influensa - du er med mennesker som er syke. Det er på samme måte den andre veien. Om du ønsker å få energi, bli motivert og glad, da velger du å være med mennesker som har denne virkningen på deg. De menneskene som motiverer deg og får deg til å le, det er de menneskene som gir deg denne positive energien. 

Tidligere har jeg hatt noen venner som jeg den dag i dag, ikke forstår hvorfor jeg brukte så mye tid på å tilfredsstille. Hvorfor gadd jeg? Hva prøvde jeg egentlig å oppnå? Dette var mennesker som dro meg og mitt humør ned - langt ned! "Venninner" som ikke kunne være glad på mine vegne, "venninner" som kun ser seg selv og ingen andre. Er dette definisjonen på en god venn og et lykkelig liv? 

Nei. Definisjonen av en god venn er en person som trekker deg opp når du er nede. En person som skryter av deg når du fortjener skryt, som får deg til å le, trøster deg når du har det tungt og som du vet du kan stole på uansett hva som skulle skje. En god venn er en person som bringer frem det beste i deg.

Enkelte ganger i løpet av livet vil du tvile på deg selv, du vet ikke om du er bra nok og om du kommer til å oppnå dine mål. Hvilke mennesker tror du nå at du vil trenge i livet ditt? De som ikke vil du skal lykkes, eller de som gir deg en spark i rumpa mens du roper "Klart du kan!" ? Det er den personen som ber deg om å ikke gi opp, det er slike mennesker du trenger i livet ditt.

Har du mennesker i livet ditt som motiverer deg? 

Mandagsmorgen og Myggestikk

I dag våknet jeg til en litt rar morgen.Ingen hund som er overlykkelig for å se deg, ingen hund å gå tur med og ingen hund som ber om masse oppmerksomhet og kos. Istedenfor våknet jeg til en ikke så blid kjæreste.. igjen! Haha! 

På bare en uke har det allerede blitt en vane, så jeg startet morgenen med en gåtur da jeg virkelig har fått smaken på hvor deilig det faktisk er å komme seg rett ut i skogen når man har stått opp. Frisk luft, masse grønne trær, fuglekvitter og strålende sol! Og all myggen som vil spise meg levende og vepsen jeg må løpe fra! Som jeg nevnte i forrige innlegg har jeg virkelig blitt spist opp av mygg for et par dager siden. På beina mine har jeg hvertfall 25 myggestikk! Og på rumpa... ikke la meg begynne en gang! Enkelte steder ser det ut som myggen har gått og stukket samtidig! For mye informasjon kanskje? Nææ.


Jeg vil også vie en plass til merket jeg har fått på ankelen etter jeg gikk på trynet i går. Usikker på om det er et Zorro-merke, eller Harry Potter. Når kommer de og henter meg med den flyvende bilen på vei til Galtvort? Jeg har ventet lenge på dette øyeblikket! 



Dette innlegget skulle egentlig inneholde hvor rart det var å ikke ha hund i hus, men endte med å handle om myggstikk. Jeg har herved skrevet et helt innlegg med bilder og hele pakka om noen forbanna myggstikk! Nei, nå skal jeg jobbe. Håper dere får en fin mandag! 

Splittet personlighet


Søndagen ble satt i gang med joggetur med Nikki, hun ble sliten, jeg ble sliten, hun fikk hoppe litt over stokker, jeg gikk på trynet. Akkurat slik en god dag blir satt i gang.

Etter gårsdagens kveldstur ble jeg spist opp av mygg, det klør overalt og jeg irriterer meg grønn over at det i det hele tatt finnes mygg! Hva skal vi med dem? De er kun til for å være irriterende.. kjæresten min får disse egenskapene på morran! Han nekter å stå opp og for å si det rett ut var han skikkelig drittsekk i dag, noe som virkelig ødelegger et hvert menneske sitt humør. Så ja, det var den koselige søndagen sammen. 

Jeg er veldig glad i han da, men på morran kunne jeg seriøst blitt litt voldelig kun for å få han opp. Det er som å ha en trassig 14 åring i senga si. Og da mener jeg trassig! Som i at jeg har ikke lyst til å snakke til han på flere dager-trassig! 

Men når han først har stått opp er han bare verdens snilleste og herligste fyr! Tror jeg skal ta han med til lege og sjekke om han kanskje lider av splittet personlighet eller noe. For ordet "morgengretten" er ikke rette beskrivelsen for dette. 

Håper dere får en fin søndag! Her blir kvelden bedre enn morgenen, for kjæresten har for lengst stått opp og klart å muntre meg opp igjen etter en ikke fullt så koselig morgen. Så resten av kvelden skal gå til det som var planen - avslapning og tid med hverandre. 

Kos dere, fininger! 

Hundepassere

I dag kom hundene! Hipp hurra for en lykke jeg føler med ikke bare èn, men to hunder i hus! TO! Aah! Dette er bare helt fantastisk. Vi skal passe hunder fra i dag til onsdag, og det blir veldig koselig! 

Vi startet dagen med frokost mens vi så på regnet utenfor som ikke så ut til å ville ta noen ende og tenkte for oss selv at hoho, dette blir en bra gåtur med hundene! Men like før vi skulle ut, sluttet det å regne, så vi var raske med å få på oss jakker og fikk på hundene bånd før vi kom oss ut døra. Det ble en lenger gåtur, noe som var veldig deilig. Det er i slike tilfeller jeg ler litt for meg selv når folk ser på oss med et stivt blikk der vi går og trasker med to hunder. Slapp helt av, den lille dachsen enser deg ikke en gang og har ingen planer om å bite av deg hodet.

Hele turen gikk fint uten noe som helst regn, og når vi gikk inn døra hjemme, begynte det å hølje ned med regn igjen. Snakk om perfekt beregnet! Resten av søndagen har gått til avslapning, lek og soving. Det vil si alle andre i huset har sovet, jeg har latet som jeg har vært produktiv. Du vet når du setter deg ned for å gjøre en hel haug med ting som har hopet seg opp, så skal du bare åpne videoene du hadde fått tilsendt på snapchat før du setter i gang med det du skal. Og plutselig sitter du og ser på videoer på YouTube av folk som har hatt dårligere opplevelser med akrylnegler. Jepp... en sånn dag var det visst for meg i dag. Men nå er jeg veldig godt i gang, så da får man fortsette å være produktiv. 

Bilder av hundene kommer så snart jeg har tatt noen. Foreløpig har det kun vært kos og leking, så det er ingen som lider noen nød her føler jeg. 

Håper dere har hatt en fin søndag til tross for mye regn! 

 

Nok en bra helg står for tur

Helg.. Det er noe helt spesielt med det ordet, og ikke minst de dagene! Nå er nok en hektisk uke overstått og jeg kan lene meg godt tilbake og nyte denne følelsen. Fredagen har gått fort og vi har fått unnagjort så mye på jobb i dag, og jeg må virkelig si meg fornøyd med egen innsats! Nå er snart denne oppgaven ferdig, og jeg kan begynne på neste. Men nå tar jeg velfortjent helg, i morgen skal vi i konfirmasjonsfest. Noe som blir veldig hyggelig, men jeg må få gjort et av valgets kvaler. Hva skal jeg ha på meg? Jepp, det evige spørsmålet jeg stiller meg selv hver eneste gang! Jeg burde egentlig hatt et par nye kjoler, for å ha oppdatert utvalget litt. Tja, vi får se hva jeg ender opp med å ta på meg.

På søndag får vi besøk av to hunder som skal bo her i noen dager! Ååå som jeg gleder meg til turer, kos og lek med hunder! Jeg har hatt hund tidligere, men det begynner å bli en del år siden. Jeg har alltid elsket dyr, da spesielt hunder, så det blir veldig koselig å passe disse to energikulene. Eller, rettelse - den ene er full av energi og vil gjerne være over hele verden på en dag, mens han andre er i ferd med å dra på årene, så der går det litt roligere for seg. Noen fine dager blir det uansett! 

Håper dere får en super helg!

6 tegn på at du er avhengig av sosiale medier

Bilder lånt fra google.


Om vi begynner å tenke litt over det, er vi alle litt avhengig av sosiale medier, men enkelte er verre enn andre. 

  • Det første du gjør når du står opp er å sjekke Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter. Og før du tripper inn på badet må du også sjekke mailen din. Du vet sånn i tilfelle noen fant ut at de måtte sende en viktig mail til deg klokka 4 på natta.
  • Alt skal deles. Du klarer ikke å gjøre noe som helst uten å dele det på snapchat. Du klarer ikke å ha en eneste tanke uten at det må skrives på Facebook. De spør jo tross alt "Hva tenker du på?" og "Hva driver du med?" Da er det jo høflig å svare, hver eneste dag, til en hver tid. 

  • Du får panikk om du ikke har mer internett på mobilen, og det ikke er Wi-Fi i umiddelbar nærhet. For hva skal du gjøre om du går glipp av hva Petter spiste til middag i dag? Og du kan hvertfall ikke gå glipp av at Jeanette sin baby bæsja på potte for første gang, med bilde av potta.. med bæsj i. Nei huff, tenk om du ikke får med deg denne interessante informasjonen i hverdagen.

  • Du klarer ikke å kjøre bil fra A til B uten å sjekke telefonen for snapchat og instagram. Selvfølgelig må du snappe litt selv også slik at folk får se hvordan du setter ditt eget liv og andres i fare. Kun fordi du ikke takler å ikke ha telefonen i hendene de 15 minuttene det tar å kjøre til byen. 

  • Du tror alle er interessert i å se et nytt bilde av ansiktet ditt hver eneste dag, og det er selvfølgelig nødvendig å skifte profilbilde annenhver dag, og legge ut åtte bilder som er nesten helt like på tidslinjen din. Hver eneste dag.

  • Du er mer interessert i en samtale på Messenger-appen enn med den personen som står rett foran deg som spør hvordan dagen din har vært.


Jeg skal innrømme at det første jeg gjør om morgenen er å sjekke mobilen, og jeg er ganske avhengig av å være koblet til nett til en hver tid. Men de resterende punktene.. Håper virkelig ikke verden fortsetter slik. 

Kjente du deg igjen i noen av disse punktene? 

Dette gleder jeg meg mest til i sommer

Det er juni, folkens! Ååh, denne måneden gjør meg bare så utrolig glad! Jeg får en egen lykkerus over tiden som nå kommer oss i møte! Sol, sene sommerkvelder, camping, grilling, bade, vinkos med gode venninner, rideturer i sola med bestis og så mye mer! Jeg gleder meg så vanvittig mye, og jeg har så mye å være glad for om dagen at jeg går i min egen lille boble med lykke! Åååh, jeg elsker denne følelsen!

Bilder lånt fra google

Det føles virkelig helt fantastisk at vi skal sitte her igjen med ketchup på genseren, vinsøl på låret og saltvann i håret! Sene sommerkvelder med quiz jeg ikke klarer å svare på, solbrente skuldre og hunder som løper rundt på campingen! Åååh, jeg elsker sommeren, campinglivet og alt som følger med! Jeg gleder meg så vanvittig mye til tiden fremover! 



Hva gleder du deg mest til i sommer? 

Årets første bad

Nå har det vært et aldri så lite fravær fra meg her på bloggen. Dagene har vært fylt med mye spennende og mange irriterende hendelser! Men best av alt - jeg har vært i Stavern på camping siden sist, noe som har vært helt fantastisk! Du kan såvidt skimte litt mer farge på huden min enn tidligere (ikke egentlig).

På søndag tok jeg årets første bad, noe som er tidlig til meg å være. Jeg holder meg helst unna vannet da jeg alltid syns det er for kaldt, så jeg er ganske pinglete der. Jeg skal ikke ljuge og si at det var varmt og deilig vann nå heller, for når jeg dyppet foten ned i vannet var jeg helt overbevist om at jeg kom ikke til å hive meg ut i vannet! Men etter litt selvpining la jeg på svøm! Må si meg litt stolt av meg selv - årets første bad 5.juni! 



Jeg har vært syk siden sist, noe som slo meg ut i noen dager, men nå er jeg heldigvis mye bedre igjen! Så nå kan sommeren komme for fullt! Lykke!  

Håper dere har det bra, fine mennesker. 

 

Hvem er du til å bestemme?

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er så mye frustrasjon, sinne og hat. Det er så mye jeg ønsker å fortelle, men til de rette personene. Jeg hører stadig vekk om dyr som blir behandlet dårlig. Dyr som i følge enkelte, ikke hadde livets rett. Hvem er du som bestemmer dette?

Ord kan virkelig ikke beskrive hva jeg mener om slike mennesker. Mennesker som føler det er greit å behandle dyr som de var søppel. De som slår hunder, putter katter i sekker og kaster en stakkars rev ned i en brønn. Hva er det som bor i sånne mennesker? 

Dokumentarer der det er funnet flere hester med så lange høver at de nesten ikke klarer å gå. De er så tynne at du kan telle ribbeina deres, og du forstår fort at de har hatt et tøft liv.

Jeg forstår virkelig ikke hvordan noen kan finne på å være så grusomme mot et uskyldig dyr. Alt et dyr trenger er kjærlighet og omsorg. De trenger å vite at noen er glad i dem, mens andre dyr trenger å være fri. Elefanter hører ikke hjemme på et sirkus, rever skal ikke være i trange bur og en spekkhogger har det så mye bedre ute i havet, ikke i en tank der fire hundre øyne stirrer på dem.


Hvilken rett tror du at du har til å ha et dyr om du ikke klarer å ta vare på denne skapningen? Om du har hester, pass på at de får mat og stell av høver! Hvis du har skaffet deg hunder, pass på at de får godt med mosjon og mat. Om du skal på ferie og du har katter, putter du dem ikke i en søppeldunk på vei til toget! Jeg forstår virkelig ikke hvordan de kan ha hjerte til å gjøre noe sånt mot uskyldige dyr. Jeg vet ikke om dette er nytt for noen, men når du går til anskaffelse av et dyr, bærer det med et stort ansvar. Hvis du ikke er klar for å ta dette ansvaret, er du hvertfall ikke klar for å sørge for noen andre sitt liv.

For det er det et dyr har. Det er et levende vesen som puster, tenker og føler, akkurat slik vi gjør. De er som deg og meg, bare med annerledes instinkter. Om du behandler hunden din bra, vil h*n elske deg betingelsesløst resten av sitt liv. Om du er snill med hesten din, vil den strekke seg så langt som overhode mulig, for å vise sin kjærlighet og tillit til deg. 

Det samme gjelder for alt av dyr. Jeg har hatt så mange dyr opp gjennom tiden, og om jeg har gitt dem kjærlighet og tillit, har jeg fått akkurat det samme tilbake, men samtidig så mye mer. Den tryggheten et så lite vesen kan gi deg, så mye kjærlighet en kanin kan vise. Disse følelsene er det ingenting annet som kan vekke frem i meg. Jeg blir så fredfull, kun av disse dyrenes nærhet. 

Så hvem er da du, som frarøver et uskyldig dyr livets rett? Hvem er du til å bestemme hvem som skal være lykkelig, og hvem som må lide for andres underholdning? Hvem er du som ikke eier respekt for firbeinte skapninger? 

Serieanbefaling

Mulig jeg er veldig seint ute, men hei - det får meg til å tenke at det er fler enn meg der ute. Det er sikkert mange av dere som har hørt om SKAM. Jeg har ikke satt meg inn i dette i det hele tatt, bare hørt litt her og litt der at folk ser på det. Forrige uke begynte jeg å se på serien, tenkte jeg får gi det et forsøk! Og herregud! Det er lenge siden jeg har vært så oppslukt av en serie! Jeg har nå sett ferdig sesong 1, og alle episodene som har kommet ut i sesong 2! Jeg tripper av spenning og forventning! 

Om du ikke har begynt å se på SKAM, så må du det nå! Jeg lover at du ikke kommer til å angre! Jeg er nesten litt irritert over at jeg ble anbefalt denne serien, for nå har jeg blitt hekta.. mer enn hekta! Jeg er helt desperat etter neste episode!

Så finn den frem på nett nå med en gang. Jeg kan nesten garantere at du kommer til å sitte der med like stor innlevelse som meg. 

Skam er noe vi alle kan kjenne oss igjen i på et eller annet punkt. Drama på skolen, gutter, russetid, usikkerhet og det å hige etter å være mest tøff. Du blir både flau, glad, trist og redd av å se på denne serien, og jeg digger denne blandingen. 

Har du sett denne serien?

Endelig en hel dag med regn

Jeg elsker regn! Jeg blir fylt med kjærlighet og lykke når det regner, det gir meg virkelig ro i sjela.. Hah! Selvfølgelig tuller jeg med dere! Jeg hadde planlagt en god treningsøkt ute på morgenen i dag, noe som måtte avlyses da denne jenta her ikke har optimalt tøy til å være ute når det regner. Ja, teddyfleece funker veldig bra, men når den blir våt blir den tung og jeg blir iskald. Dårlig kombinasjon når man trener, og jeg har ikke et sterkt ønske om å bli syk nå, ellers takk!

Denne helgen har vært super! Jeg har endelig vært med Ivona igjen etter over 2.5 år vekk fra hverandre .. igjen. Det var veldig koselig å være med henne igjen, og nok en gang - det er som om vi ikke har vært fra hverandre i så lang tid. Det føles virkelig ikke sånn når vi først er sammen. Helgen har gått til filmtitting, vin, ost og kjeks, god mat og mye latter.

Vi har sørget for at det ikke blir så lenge til neste gang, da vi skal sees igjen allerede i midten av juni! Wow! To ganger på kun en måned, det må være ny rekord siden vi var ferdige med første året på videregående.

Tusen takk for en koselig helg med deg, snuppis! Det var så godt å se deg igjen!

Slik så jeg frykten i øynene

Her om dagen satte jeg og kjæresten av en dag. En hel dag der vi kun brukte dagen sammen og bare nøt hverandres selskap. Det er deilig med noen sånne dager innimellom, bare legge vekk omverdenen for en liten stund. Vi så på film, kosa oss med is og var ute i sola. Noe jeg vil betegne som en perfekt kjærestedag, helt til det grusomme skjedde. Jeg har nevnt tidligere på bloggen at jeg har en helt grusom skrekk for veps! Dette gjelder alt som bzz'er mer enn en mygg og en flue. Slike insekter er jeg redd for. Ja okei, greit. Jeg er redd for alle insekter bortsett fra sommerfugler! Og til nød marihøner. 

Men over til hva som skjedde. En humle, en passe-størrelse-humle som fløy rundt på gresset like ved beina mine. For å være helt ærlig, så var den 3 meter unna meg, og jeg løp! Jeg er ikke rask med noe som helst i livet mitt, men når jeg hører en humle/veps, håhå du skulle ikke trodd et menneske kunne ha så raske reflekser! Og du ser aldri meg løpe så fort som når jeg hører, eller ser en humle/veps! Jeg blir bare så utrolig redd!

Kjæresten har nok sett seg litt lei av at jeg er redd for humler, da de gjerne ikke er aggressive slik en veps kan bli. Så han tok hånda mi og sa at nå skulle vi gå rolig mot humla, så skulle jeg få se at den gjør meg ingenting. "Humla er kun interessert i blomster, ikke deg. Den er ikke litt sur en gang." 

Etter mye om og men, ble jeg med på det. Han snakket beroligende til meg hele veien for å få meg til å slappe av. Og det gikk faktisk fint, humla dreit jo langt i meg, den samler blomsterstøv, ikke menneskeblod, hva er jeg så redd for? 

Google

Vel, jeg skal ikke ljuge for dere. Jeg trodde jeg skulle tisse på meg der jeg stod. Mest sannsynlig var det akkurat det jeg gjorde, jeg ble litt for lamslått til at jeg kunne merket noe uansett. Men det gikk bra, jeg ble ikke brent og humla satte seg ikke på meg. Jeg holdt meg jo en halvmeter unna hele veien, men det er et stort fremskritt, da jeg løper så snart jeg hører en den bzz-lyden. 

Er du redd for sånne insekter? 

Dette blir en bra helg!

Endelig er dagen her. Jeg reiser til Notodden i helgen og skal endelig tilbringe tid med Ivona igjen! Vi har ikke sett hverandre på nesten tre år, noe som er veldig lenge! Det blir så godt å se henne igjen nå etter så lang tid. Det er jo egentlig ikke så langt fra Hønefoss til Notodden, så det er dumt vi ikke sees så ofte som vi gjerne burde ha gjort. Jeg vet vi kommer til å ha det kjempe fint i helgen. Sist jeg var på besøk hadde vi ikke sett hverandre på 2.5 år, men det føltes virkelig som om vi aldri hadde vært fra hverandre. Jeg har en veldig sterk følelse på at det også er tilfellet nå. 

Baggen er pakket og jeg klarer som alltid å overpakke. Vær så snill å si det ikke bare er jeg som har dette problemet. Jeg klarer virkelig ikke å beregne riktig når jeg skal pakke, om det så er for to netter, en uke, eller en måned. Jeg er så redd for å ha med meg for lite klær, så jeg pakker heller til to uker når jeg skal være borte i en helg. Hva om jeg har lyst til å skifte i løpet av dagen? Hva hvis jeg blir kald når jeg hadde beregnet å bruke en topp? Hva om sola titter frem og jeg vil gå i shorts? Hva hvis jeg har lyst til å ha på meg en stor kosegenser? Og joggebukse.. joggebukse er viktig. 

Sånne ting vet jeg ikke på forhånd, derfor føler jeg en sterk trang til å ta med meg så alt for mye dritt som overhode mulig! Jeg kommer sikkert ikke til å bruke halvparten av klærne jeg har tatt med meg, men hei! Bedre å ta med seg for mye enn for lite. Bedre å være føre var ... også videre også videre. 

Men nå må jeg reise, har en lang biltur forran meg. I tillegg må jeg si hade til kjæresten som reiser utenlands i morgen.. wæææ! 

Ha en super helg, folkens! 

17.mai er ikke barnas dag

Hei fininger! Håper dere hadde en fin 17.mai feiring. Jeg for min del brukte dagen på jobb og pølser. Åhåj!

Jeg kjenner jeg blir litt provosert av noen mennesker, og deres syn på helligdager. Hvor har dere det fra, at 17.mai er barnas dag? Har dere glemt fullstendig hva 17.mai egentlig handler om? Det er ikke sekkeløp, figur-ballonger, eller barn. Dette har ingen sammenheng med hvorfor vi ferier 17.mai. Det er nasjonaldagen vår - den dagen Norge ble et fritt land og fikk sin egen grunnlov. Etter noen år vekk fra skolen, glemmer tydeligvis enkelte hva vi har lært om hvilke dager vi feirer hva, for så å gjøre det om til at dette skal handle om barna. Nei, 17.mai handler ikke om barna, det er dessverre ikke dem som skal stå i fokus på akkurat denne dagen. 

Grunnen til min utblåsning er noen diskusjoner jeg har vært vitne til på Facebook, der flere irriterer seg over det ene og det andre. Men en gjenganger er at folk mener dette er barnas dag, og du kan bare våge å si i mot disse påstandene. Jeg husker da jeg var liten og kalenderen viste 17.mai. Da var det på med fine klær, i barnetog tidlig på morgenen, gå i en halvtime, før det var en tale fra ordføreren, i noe som føltes som en evighet. Deretter var det enda en halvtime med trasking, roping og korps som spilte. Etterfulgt av enda flere kjedelige taler på skolen! Dette var noe av det kjedeligste med hele dagen! Mener du da fortsatt det er barnas dag? 

Etterpå var det potetløp, sekkeløp, pølser, is og mye annet gøy å gjøre i skolegården. Kaste ball på bokser for å få dem til å velte, gå på stylter, helt klart en del ting man ikke vanligvis får gjøre med pentøy. Det tok ikke lang tid før det hele var over, og etter flere timer med venting, var det endelig tid for russetoget. Russen spylte oss ned med vann gevær og det fløy russekort overalt! 

Mener dere da også å si at russetoget er for barnas skyld? Der er jeg også uenig. Dette er en avslutning for russen. Da jeg var russ, gikk jeg ikke der for å underholde unger. Jeg var i toget for å være med mine medruss en siste gang som en samlet gruppe. Vise frem for familie at woho. endelig er det min tur, og uheldigvis er det nå over. Russetiden er en tid vi feirer endt skolegang og alle mulighetene som står foran oss, er mange. Vi er heldige som har det sånn her i Norge, og det er slike ting 17.mai skal handle om.

I russetiden var det både store og små som ønsket å få russekort, noe som var veldig koselig. Men på 17.mai... vel, la oss si det sånn at fler av ungene burde stått i bånd. Jeg har ikke tall på hvor mange unger som samlet seg rundt hver enkelt person med russebukse, for så å rive i både plakater, og bukser for å få tak i så mange russekort som mulig! Jeg vet ikke med dere andre, men jeg var ikke i russetoget for sånne barn sin skyld.  

Jeg syns da 17.mai er mye koseligere nå som man er eldre. Jeg slipper å høre på fire forskjellige taler, gå i barnetog i mellom to personer jeg ikke liker, og en hverdagslig samtale er så mye mer interessant nå enn da jeg var ti år. Så nasjonaldagen er bedre når man slipper unna de tingene man måtte når man var mindre. For å sitere Geriatriks - kunne barn fått velge, hadde de gått 500 meter i tog før de ville ha spist to pølser og fire is. Deretter er det på tide å dra hjem. Dette hadde vært "barnas dag". Men nå er det som sagt ikke barna vi feirer, eller barna som skal stå i hovedfokus. 17.mai er en markering for at Norge fikk sin egen grunnlov 17.mai 1814. Ikke vri det om til å bli noe helt annet. 

Tenk over det - er det verdt det?

Folk har begynt å lage et stort oppstyr rundt bunaden, det forventes at du skal ha bunad, for du er da norsk, er du ikke? 

Det har blitt normalt å få bunad i konfirmasjonsgave, noe jeg syns er helt hårreisende. Foreldre må stå på veldig hardt med alt av forberedelser før den store dagen. Innbydelser må sendes ut, lokaler skal bookes og pyntes. Taler, sanger og mat må være på plass. På toppen av alt dette forventes at konfirmanten skal få en bunad til en verdi av alt mellom 20 000 og 80 000 kroner! Om noen har mulighet til dette, ja for all del, værsågod. Men jeg kan ikke forstå hvorfor det er dette som skal til for en vellykket konfirmasjon. 

Jeg hadde ikke noe stort ønske om bunad før jeg ble 19 år. Jeg syns det var så utrolig fint, og bestemte meg for å spare til en slik drakt selv. Men jeg forberedte meg på at dette kom til å ta veldig lang tid - igjen 20 000 - 80 000.. det er mye penger! Så jeg begynte å legge en plan for hvor mye jeg skulle sette av i måneden for å kunne kjøpe meg en bunad med alt ekstra-stæsj i løpet av de neste ti årene. 

Kort tid etterpå kom dette mormor for øret, at jeg ønsket meg en bunad. "Jeg har en bunad du kan få av meg! Jeg har faktisk aldri brukt den, så den henger bare i skapet uansett. Så hvis du vil ha bunad, kan du få min." Jeg ble helt paff! Få en bunad? Som i en bunad? Som ingen trengte å punge ut flere titalls tusen for? Og den er mormor sin i tillegg! 


Grafferdrakt                                                                          Ringeriksbunad

Mormor hadde to bunader, en Grafferdrakt som er fra Lillehammer, og en Ringeriksbunad. I og med at hun ikke brukte noen av de, og jeg er det eneste barnebarnet som er jente, fikk jeg faktisk begge to. Ringeriksbunaden har hun laget selv. Hun syntes denne bunaden var så fin, derfor ønsket hun å lage en til seg selv, men når den endelig var ferdig ble den hengt opp i skapet og aldri brukt. 

Jeg prøvde på begge bunadene, de passet og ble fort tatt med hjem, renset og hengt opp. I ettertid har jeg brukt dem både til 17.mai, dåp og til svennebrevutdelingen min. Det er så mye man kan bruke en bunad til, så når man først skal på litt større begivenheter, hvorfor ikke ta den i bruk så ofte man kan? 

Grafferdrakta hadde mormor på seg når hun selv ble konfirmert i 1960, og Ringeriksbunaden har hun som sagt laget selv. Disse har en helt spesiell verdi for meg og er virkelig det mest dyrebare jeg eier! Det ligger veldig mye, og sterke følelser bak. Jeg elsker min mormor og jeg elsker bunadene! 

Så jeg for min del har aldri følt noe press om at jeg må ha bunad. Jeg syns det er veldig fint, og jeg kler bunad veldig godt! 



Jeg syns du i hovedsak skal tenke over hvorfor ønsker du deg bunad. Er det fordi alle andre har det? Fordi du føler du ikker er bra nok om du ikke har din egen?

Eller er det fordi du syns det er fint? Ville du følt deg vakker i en bunad? Er det virkelig verdt det å bruke så mye penger på en bunad? Om du virkelig ønsker en bunad så sterkt, syns jeg det er rett og rimelig at du er med på å betale for den selv - faktisk betale mesteparten selv. Dette krever en del tålmodighet og det krever at du er flink med bruk av penger. Ikke forvent at foreldre skal kjøpe en bunad til deg.

Jeg var kjempe heldig som fikk arve mormor sine bunader da de kun støvet ned i skapet hennes, og jeg er evig takknemlig for at jeg fikk dem av henne. Men jeg hadde faktisk belaget meg på å skulle spare lenge til en bunad på egen hånd.

Så tenk over dette først - er det verdt det? 

Butikkene gjør det ikke lett for deg

Hei, skjønninger!

Nå håper jeg de fleste vet at matbutikkene er stengt i lang tid. Vi må hamstre inn så mye som mulig for å overleve nå, folkens! Tenk om butikkene ikke åpner igjen! Tenk om de bare forblir stengt og vi aldri får kjøpt mat igjen! 

Det virker som mange tenker slik når kalenderen har flere røde dager etter hverandre. Mange topper handlevognene til det nesten renner over med syltetøy, pølser og kjøttdeig. Og glem nå for all del ikke ketchupen! Ketchup er viktig! Jeg har aldri tenkt over hvor vanskelig det er å skrive ketchup, før nå!

Det er nesten umulig bevege seg inn i en matbutikk i dag, så jeg er så glad for at vi tok denne "storhandelen" i går. Hva er det som gjør at folk er så redde for å ikke ha nok mat? Det blir ikke borte fra butikkhyllene så fort de røde dagene dukker opp altså. De står der like fint 18. mai også. Butikkene slutter ikke plutselig å selge brød, pølser og brus. 

Men her er hva innlegget mitt egentlig skulle handle om. Gårsdagens kjøp - en kjøkkensaks! Saksa som er her i huset synger straks på siste vers. For å være ærlig har den vel nynnet ekstra på siste vers, men gått tom for ord. Så det skal bli veldig deilig med en saks som ikke kneler så fort du prøver å klippe et A4 ark i to. 


 

Det mest ironiske er at du får ikke åpnet pakningen til saksa uten å allerede ha en saks! Hva skulle jeg gjort om jeg ikke allerede hadde en saks? Da hadde jeg vært like langt, sittet der med en pakke som ikke kunne åpnes, og ingen saks. 

Det er et eneste stort under at den gamle saksa klarte å åpne denne pakningen, for det var virkelig ikke lett. Den nye saksa var stripset godt fast, og jeg var sikker på at den gamle saksa skulle ryke før stripsen. Men det gikk fint og vi har endelig en ny saks i hus! Hipp hurra! 

 

Nå kan sommeren komme

Enkelte ganger er det så mye som skjer på en gang, de siste dagene har vært et eksempel på det. I dag har jeg endelig fått vært hos min nye fastlege, og for første gang på lenge virker det som ting kommer til å falle på plass! Det gir meg en egen lykkerus, skal med andre ord mye til for å gjøre meg glad? Ikke akkurat! 

Vi kom akkurat tilbake fra en aldri så liten shoppingrunde etter hagemøbler. Det største problemet er jo å finne noe som er behagelig å sitte i, pent å se på og ikke for stort. Terrassen her er ikke så veldig stor, så vi kan ikke sette en stor salong med sittegruppe og hele pakka her ute. Vi kan sette opp en sofa, men da blir det ikke plass til noe annet enn å ta et steg utenfor døra og sette seg ned. Ikke så veldig praktisk og noe jeg hadde irritert meg grønn over!

Men vi endte opp med et par sole-seg-stoler. De er pene å se på og veldig gode å sitte i. Hvis naboene ikke hadde hatt nok med å få opp egne hagemøbler, hadde de fått seg en god latter når jeg skulle sette opp disse stolene. Det skal nevnes at dette er stoler du klapper sammen, så det burde ikke være så vanskelig. Men jo, for Bambi er det meste vanskelig! Jeg forstod ikke hva som var opp og ned. Hvor skal ryggen? Og hvor setter man rumpa? 

Jeg er sikker på at jeg stod der i 10 minutter bare for å få brettet ut disse to stolene! Etter å ha revet og dratt i dem lenge nok uten at det ble riktig, ga jeg opp. Dette får kjæresten fikse! Og vet dere hva? Han forstod ikke så mye han heller, men etter en del slit så fikk han det til! Hadde jeg holdt på med stolene i de to minuttene ekstra, så hadde jeg tatt tak i dem og hevet dem ned fra terrassen! At det er mulig å bli så sur på et par stoler!

Men nå er de endelig på plass og det blir så herlig å sitte i disse i sommer. Helt til vepsen dukker opp og jeg kaster meg rundt i et dårlig forsøk på å rømme. Setter deretter fast foten i stolbeina, går på snørra og slår hodet i rekkverket. Umulig sier du? Hah! Ikke for meg så sant det er en veps i nærheten! Da får jeg spesielle krefter og jeg kan love at du ser meg aldri løpe så fort som når jeg ser en veps! 

Disse kommer til å bli flittig brukt!

Min nye avhengighet

Hæppi søndag, folkens!

Er det ikke herlig? Sola skinner og sommeren er endelig på vei! Er det bare jeg som går inn i en liten vinterdepresjon så snart august måneden er over, for så å bare vente på at neste sommer skal begynne? Nei? Var det jeg trodde! 

Jeg elsker sommer og varme, lyse sommerkvelder! Eneste som er et stort minus er veps. Jeg så årets første veps som bokstavelig talt banket på ruta i går med hodet først! Jeg har en helt sinnssyk fobi mot veps! Og humler.. og bier.. og... alt som kalles et insekt bortsett fra sommerfugler! Usj! Har jeg en edderkopp på rommet og jeg er alene hjemme, så lukker jeg heller døra og setter meg i bilen klar for å kjøre til nærmeste venninne. Veps derimot.. Åhåj! Det er en annen historie! Men vepsen i går kom heldigvis ikke inn.

Lørdagskvelden ble brukt på å se på film og kose oss med grønnsaker og dip. Jeg tror seriøst jeg er i ferd med å pådra meg en aldri så liten avhengighet for gulrøtter, grønne trær og paprika! Namnamnam! Kunne seriøst spist det i evigheter.. Det og sjokolade - da er det ei lykkelig Kathrine som sitter her!



Altså, hvor kul var ikke denne paprikaen? Å herregud, jeg hadde min egen photoshoot utenfor her med en paprika. Er det da du vet du bør finne noe bedre å ta bilder av? Pff.. Naboene må tro jeg har noen skruer løse, men der tar de feil! Fullstendig normalt å ta 40 bilder av noen få grønnsaker fordi de har pene farger.. 




Ha en bra søndag, fininger! Kos dere i sola! 

Hvordan kan en så fin historie bli filmatisert så dårlig?

Jeg hadde så store forventninger til denne filmen, da jeg har sett traileren og den har fått god kritikk. Men min personlige mening er at dette var virkelig ikke en film som passet til meg! 

Man skulle tro at når de har valgt å bruke tre skuespillere som er med i en rekke fantastiske filmer, så må jo denne være bra! Men nei.. absolutt ikke. Dette må være den dårligste filmen jeg har sett i år! Og jeg er kresen når det kommer til filmer, så det sier litt når denne kommer på toppen over filmer jeg ikke liker! 

Historien er så utrolig fin, men den er så dårlig fortalt i denne filmen! Alle de utallige hoppene frem og tilbake i tid skaper forvirring. 

Dette er vel de kjedeligste 2 timene jeg har hatt på lenge. Filmen varer i 2 timer og 4 minutter, og jeg overdriver ikke når jeg sier at det var 10 minutter av filmen som faktisk var bra. Der sammenhengende 8 minutter var spennende og et stort lyspunkt i filmen, før det var like kjedelig i en halvtime til før det var 2 minutter med spenning. Deretter var filmen over. Altså.. hæ? 

Som jeg sa - historien er så fin og bærer et fantastisk budskap, men filmen - la meg spare dere for 2 timer med tortur og forklare dere noe av hva som skjer. 

Joy er ei jente med drømmer og ambisjoner hun aldri har fått satt til livet. Hun har hele veien måttet passe på sin familie og ikke kunnet lytte til sine egne behov. Pengene strekker ikke til i husholdningen, og hun er den eneste som forsørger familien. Hun mister alt håp og slipper taket i drømmene sine.

Helt til en dag der det går opp et lys for henne, og hun designer noe. Hun lager noe ingen andre har tenkt på tidligere - nemlig en mopp som vrir seg selv mens man vasker. Dette gjør at man slipper å ta på en skitten mopp, og den kan puttes rett i vaskemaskinen etter bruk. Smart, ikke sant? 

Det er en evig kamp om hvem som egentlig har patent på denne moppen, og hun taper så mye penger etter å ha investert i noe som ikke blir solgt, og noe ingen viser interesse for. Ingen har troen på henne, bortsett fra bestemoren og hennes beste venninne. Faren støtter henne ikke i hennes avgjørelser, og stemoren gjør ikke annet enn å snakke nedlatende om henne. Hun får høre fra alle kanter at hun ikke er bra nok, og at hun ikke klarer noe som helst. Men hun nekter å gi opp, og tar saken i egne hender. 

Ja, historien er veldig fin, rørende, hjerteskjærende og hele pakka. Men dette er virkelig en film jeg ikke kommer til å se igjen. Skuespillerne er så flinke, men dette er virkelig en historie som ikke ble fortalt så godt som den kunne ha blitt. Filmen kommer treigt i gang, og litt for langtekkelig for min smak. Ikke en film jeg vil anbefale videre. 

Har du sett filmen? Isåfall, hva syns du om den? 

Det er slitsomt å være pen

Dette er en tanke som streifer meg nesten hver eneste dag. Hva vi alle higer etter, tror vi aldri får, men som alltid har vært der. Nemlig det å være pen nok og bra nok for samfunnet. Hvorfor er dette så vanvittig viktig for oss? Vi jenter er alltid så opptatt av å ha riktig hårfarge og håret skal ligge riktig til en hver tid. Sminken... sminken skal være bra nok og om èn øyevipp ligger feil eller har festet seg til to andre, er det krise! Klumpete øyevipper og øyebryn som ikke er "On Fleek" er tabubelagt. Du oppnår ikke suksess her i livet om bryna ikke er riktig!

Så er det disse klærne. Vi er aldri fornøyd med hva vi har satt sammen, men den dagen vi faktisk er fornøyd med både antrekk, sminke og hår er det selfietime. Da skal det tas så mye bilder at kameraet/telefonen blir varm og harddisken går på høygir for å få lagret alt sammen. Vi finner de fineste bildene og poster dem på Facebook, Instagram og andre sosiale medier. Men hva skjer etterpå? Vi begynner å se etter feil på bildet vi syns var perfekt.

Det bildet vi syns fikk frem hvor pen det faktisk er mulig å bli. Nei, ingenting er bra nok og nå skal jeg finne feilen med bildet! Flott.. dobbelthaka kommer til syne, du får se hvor små lepper du faktisk har og fy fader så skeive tenner. Og før du vet ordet av det har du bestilt time til fillers i leppene, PT timer til flere tusen kroner, frisørtime, time for selvbruning og vippeextention og konsultasjon for å få regulering. 

Vi ser alltid etter feil ved oss selv og ønsker å rette på hver minste detalj, for jeg skal være perfekt! Vi klarer på en måte ikke å være fornøyd med oss selv og hvordan vi ser ut. For hva er det vi egentlig legger i ordet å være pen? 

Jeg har ei jente i tankene som jeg syns er smellvakker, og det har så mye mer med hennes utstråling å gjøre enn at hun har et perfekt utseende. Hun er ikke pen fordi håret hennes alltid er perfekt, sminken er "on fleek", eller klærne sitter bra. Hun er pen fordi hun alltid er så sprudlende, glad og positiv. Hun har en utstråling du virkelig ikke ser hos mange jenter, og det gjør at jeg nesten får en liten girl-crush på henne. 

Tidligere har jeg tatt meg selv i å ikke føle meg pen nok om en gutt ikke snur seg etter meg, eller kommer bort for å snakke på byen.Til og med når jeg ikke selv var interessert i at noen skulle komme bort, jeg ville bare ha en bekreftelse på at jeg var bra nok. Heldigvis er denne tiden av mitt liv forbi for lengst, for det ødelegger deg virkelig på innsiden. Du kan ikke forvente at alle skal like deg, og for alt du vet, har han fyren enten dame eller er homo. Det er ikke sikkert han har andre intensjoner enn deg for denne kvelden - kose seg med venner på byen. Det betyr ikke at du ikke er pen. Vi må seriøst slutte å lete etter feil hos oss selv. Den minste ting kan få oss til å tro at vi ikke er bra nok, og dette er så feil!



For vet du hva? Du er bra nok, og du er pen akkurat som du er! Du er unik og ingen kan komme og fortelle deg noe annet enn at du er et fantastisk menneske. Ikke la andre tråkke på deg og ikke tenk negativ om deg selv! Det som gjør et menneske vakkert, er når de smiler og har utstråling, det er så viktig. 

UKENS...

Opptur 

Fikk endelig fikset neglene mine! Aah, det er så deilig å ha fine negler igjen. Så fra nå av skal jeg bli mye flinkere på å opprettholde fiksingen. Så min kjære negldesigner får virkelig jobben fremover! Hoho.
 


 

Dager

Onsdagen med bestis i stallen, og kvalitetstid etterpå med fiksing av negler og hår. Det er så koselig med slike dager, for dette gjør vi så alt for skjeldent! 
I tillegg må jeg også legge til lørdagen i dette punktet. Bursdagen til mormor var veldig koselig! Det er så hyggelig å se igjen familie man ikke ser så ofte i løpet av ett år. 


Sang
Ina Wroldsen, Broiler  - Lay it on me. Jeg hørte denne sangen for første gang på tirsdag og etter det har den gått på repeat hver eneste dag! Helt klart en ny favoritt som jeg kommer til å gå lei så alt for fort, da jeg aldri forstår når jeg skal slutte å spille den. 
 

Film

Remember The Titans

Dette er en sportsdramafilm som er basert på en sann historie. Denne fikk virkelig tårene mine til å presse seg frem, nesten uvirkelig å tenke at enkelte steder, er det sånn fremdeles. 

Remember The Titans handler om fordommer og hverdagsrasisme. Her ser vi hvor stor forskjell det faktisk var om du hadde en mørk hudfarge, eller lys. Hvite gikk kun på skole for hvite elever, og sorte fikk kun gå på skoler med sorte elever. I denne filmen får vi en smak av hvordan rasediskrimenringen var i USA i 1971. Dette er en historie der vi følger et amerikansk fotballag. der sorte og hvite er slått sammen - mot deres vilje så klart. I begynnelsen virker det som dette laget ikke vil nå langt. Det er null samspill og ingen ønsker å samarbeide eller snakke med de av motsatt hudfarge. Men etterhvert lærer de seg å komme overens. Det bygges sterke vennskap og godt samhold. Denne må dere virkelig gi en sjanse! 

 
Nedtur

Jeg startet torsdagen med å bestille varer for flere tusen kroner, noe som svir litt for kontoen får man si. Haha! Men sånn er det med egen bedrift, da blir det  en del utgifter til tider. Det er helt klart verdt det, for jeg syns det hele er veldig spennende! Litt gøy skal man ha det med situasjonen.. 


 

Tilbakemelding

På lørdag fikk jeg en uforventet tilbakemelding på foredraget jeg holdt for snart to uker siden. Dette var så koselig å høre, og jeg ønsker å skrive det ned som et av ukens hendelser. 

"Jeg hørte at foredraget ditt var veldig bra! Du var så flink å fortelle, og du gjorde litt morsomt ut av det. Det var gøy, samtidig som det var lett å forstå deg. Det var ikke så stivt og folk koste seg"

Slike ting er så gøy å høre etter å ha utført noe jeg gruet meg så enormt til. Men når jeg først stod der for å fortelle, var alt bare kjempe gøy! 

 

Håper deres uke var like fin som min! Og at denne uka blir minst like bra!

Gratulerer med dagen, mormor

I går feiret vi min kjære mormor som ble 71 år. Det var en koselig feiring med familie og venner. 

Jeg tok med meg kameraet men glemte jo helt å ta bilder. Når all mat var inntatt og kaken var i ferd med å bli fordøyd fikk jeg plutselig høre "Du har tatt masse fine bilder i dag ,eller?" Åååh, Gud! Jeg får til de utroligste ting. Så det blir ingen bilder av middagen vi spiste, eller kaker.. beklager. Hoho som om det er så interessant. 

Når man glemmer å ta bilder, koser man seg i bursdag.  

Gratulerer så mye med dagen i går mormor! Du er et så fantastisk menneske. Du gjør alltid det du kan for andre, og din stå-på-vilje er en eneste stor inspirasjon for mange. Du har vært langt nede, men klart å reise deg opp igjen uansett hvor tøft ting har vært. Jeg er så stolt over å ha en mormor som deg, for du er virkelig en av de viktigste personene i livet mitt. Det har du alltid vært, og du kommer alltid til å ha den spesielle plassen i hjertet mitt. Jeg er så ubeskrivelig glad i deg.  Og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg i livet mitt 



Når våren blir usikker

Når jeg våknet i går, var det èn ting som preget snapchat og facebook. Snø.. snø, snø, snø og mer snø. De fleste gikk inn i en liten depresjon da dette møtte dem fredagsmorgen. Jeg trengte ikke å kikke ut av vinduet et gang for å forstå at det var snø hos meg også. Men å ta så på vei for litt snø, som det virket som enkelte gjorde, det forstår jeg ikke helt. Vi er i slutten av april, selvfølgelig legger ikke snøen seg og blir der frem til sommerferien - slapp av, den blir borte. 

Men så har vi disse som på død og liv har skiftet til sommerdekk litt for tidlig da dere. Jeg kan ikke annet enn å le litt av denne lille galskapen. Som jeg nevnte i videoen min om 9 tegn på at våren er her, som dere kan se ved å klikke HER. Så skifter enkelte folk til sommerdekk før vi har stilt klokka over til sommertid. Og de samme menneskene så vi i går at lå i veikanten etter en aldri så liten piruett på asfalten.

Det sliter faktisk ikke så mye på vinterdekkene deres, ved å bare la de være på, ut april i det minste. 

Men så har vi heldigvis noen som skiftet over til vinterdekk igjen før de la ut på veien - stor tommel opp for å være en del smartere enn de som på død og liv skal begi seg ut på veiene, og sette seg selv og andre i fare. 

Men gjett hva, dere. I dag har all snøen regnet bort og ingen klager over det hvite lakenet lenger. Jeg for min del ble ikke preget av dette i det hele tatt.

Men nå må jeg komme meg av gårde, for i dag er det bursdag! 

 

Ha en fin, snøfri dag, fininger! 

Dagens problem

Wow, responsen på mitt forrige innlegg gikk over all forventning. Takk! Dere er så herlige med gode tilbakemeldinger, det setter jeg veldig stor pris på. Det er så godt å se at slike hendelser gjør det samme med dere - det treffer på en måte man ikke så ofte opplever.

Nå er det endelig fredag! Jeg la meg med vått hår i går, noe som resulterte i at håret stod til alle kanter og hadde krøller jeg ikke en gang klarer å lage med en krølltang. Med andre ord, ikke særlig pent. Så jeg hoppet rett i dusjen når jeg stod opp og håret er nå normalt - heldigvis. 

Så nå sitter jeg her med kaffekoppen i hendene og tårer i øynene. Og hvorfor? Jeg har nok en gang klart å pådra meg et sår i munnen. Du vet et slikt sår som kommer på baksiden av tennene, oppi ganen.. Jepp - et sånt sår. Det gjør så forferdelig vondt og jeg klarer nesten ikke å spise normalt. Du kan da se for deg hvor deilig det er å pusse tennene nå for øyeblikket. Off, i sånne stunder skulle jeg ønske vi slapp å pusse tenner.

Pff, hva er det jeg sier? Jeg skulle ønske vi ikke trengte å pusse tennene i det hele tatt! Det er faktisk en av de kjedeligste tingene jeg gjør. Hvorfor får vi tildelt ting på kroppen som må vedlikeholdes flere ganger om dagen, hver eneste dag? Lite gjennomtenkt? Ja absolutt. 

Jeg skulle gjerne satt et plaster eller noe på akkurat dette såret, for jeg føler meg totalt ubrukelig når jeg ikke kan spise, drikke eller pusse tennene uten å nesten begynne å grine over hvor vondt det gjør. Ja, jeg er skikkelig tøff.. nesten griner av et forbanna munnsår. 

Kan nesten ikke tro at jeg dedikerer et helt blogginnlegg kun til ære for munnsåret mitt. Synd jeg ikke kan vise det til dere da det ikke syns for noen andre enn mine egne nerver. 

Nå får jeg sette i gang med jobbing før det er tid for å ta helg. 

Den dagen forstod jeg hvor viktig min jobb var

Vi kan alle gjøre en så stor forskjell i et enkelt menneske sitt liv, spørsmålet er bare hvordan du ønsker å gjøre det. Mitt ønske er nå å fortelle dere en historie, en hendelse i mitt liv for to år siden. Det var virkelig en viktig dag i livet mitt og noe jeg kommer til å huske i evig tid. Dette satte virkelig et spor i hjertet mitt og ikke minst, tankegangen min! 

I frisørsalongen jeg jobbet i tidligere ringte telefonen, jeg svarte og ble møtt med en vennlig stemme i andre enden. Hun fortalte meg at hun hadde det veldig tøft nå og ønsket å bestille en frisørtime for å få en bedre selvfølelse. Hun trengte virkelig en opptur akkurat nå, og en time hos frisøren visste hun at ville hjelpe henne. Og hun ville gjerne ha en flink frisør.

På denne tiden var jeg lærling og var ferdig med mitt første år. Jeg var redd jeg kom til å skuffe henne når jeg sa at det var kun meg som hadde ledig time den dagen, men snarere tvert i mot! Hun ville mer enn gjerne komme til meg. Så lenge jeg kunne gi henne en fin farge på håret. Dette lovet jeg henne, farging av hår er helt klart det jeg liker best av alt når det kommer til fiksing av hår, så det skulle ikke bli noe problem. 

Hun kom 15 minutter før til sin avtalte time, hun gledet seg sånn til å få ordnet håret sitt. Jeg møtte henne med et smil, blikket som møtte meg derimot sa meg så mye mer. Hun hadde det tøft, men jeg så hun var en sterk kvinne som jeg virkelig ønsket å bli litt bedre kjent med.

Hva var historien hennes?
Hva hadde fått henne til å ringe akkurat i dag?
Hva førte henne til akkurat min stol?

Vi snakket sammen om hva vi kunne gjøre med håret hennes og la en plan, før jeg gikk for å blande fargen. Jeg fant frem fargetuber, vannstoff og fargeskåler, dette jobben skulle bli så bra! Jeg ville så gjerne at hun skulle føle seg bedre. Jeg blandet sammen fargene og kom tilbake til kunden min. Kappen var på og vi satte i gang.

Samtalen gikk så lett og det tok ikke lang tid før hun fortalte meg sin historie. En setning som virkelig fikk tårene mine til å presse seg frem.

"Jeg har fått kreft."

Jeg stoppet opp og visste virkelig ikke hva jeg skulle si. Hva? Hvordan kan verden være så urettferdig?
Før jeg rakk å si noe som helst, fortsatte hun "Jeg har time for cellegiftbehandling og stråling til uka, det vil være vondt og jeg kommer til å miste håret mitt."

Jeg mistet nesten fargepenselen i gulvet, hvorfor ville hun da betale masse penger for å få håret sitt fikset? Tanken rekker såvidt å streife meg før ordene som kommer ut fra munnen hennes, treffer meg enda hardere enn sjokket og spørsmålene.

"Hår har alltid vært viktig for meg. Jeg vil bare så gjerne fikse håret mitt en gang til. Jeg vil bli ordentlig fin på håret en siste gang." Tårene presset seg frem i øynene hennes, mens mine var allerede på vei nedover kinnet mitt. 

Det var i det øyeblikket det gikk opp for meg. Hvor viktig jobben til en frisør faktisk er. Hun ønsket å bruke nesten 1000 kroner på håret sitt, som hun visste at hun ville miste før måneden var omme. Men hun ville bare kjenne på den følelsen en siste gang. Følelsen av å være fornøyd med seg selv. Følelsen av selvtillitt og selvaksept. Hun ønsket at noen skulle dulle meg håret hennes og gi henne en god opplevelse i en salong. Èn siste gang.

Jeg ville gjøre akkurat denne timen spesiell for henne. Jeg ønsket at akkurat den dagen skulle være noe hun så tilbake på med et stort smil og varme i kroppen. Jeg ønsket så veldig gjerne å gjøre en forskjell for akkurat henne, akkurat denne dagen. Vi snakket ikke mer om sykdommen hennes eller hva hun måtte gå gjennom, vi bare lot henne glemme det, bare for en liten stund. 

Jeg la mye jobb i håret hennes. Hodebunnen hennes ble massert ved vasken, gode produkter ble brukt på håret hennes med de herligste dufter. Føneren, børsten og mine hender gjorde underverker for håret hennes. Det var så glansfult, luktet herlig og hadde en nydelig farge. Vi snakket og lo sammen, bare glemte bort alt som var vondt. 

Når frisørtimen hennes var ferdig, var hun så fornøyd. Hun smilte fra øre til øre og ga meg en stor klem. Jeg så tårene i øynene hennes og hun takket meg. Takket meg fra hjertet, og dette er virkelig en av de mest rørende øyeblikkene i livet mitt. Hun angret ikke på at hun tok den telefonen og var så glad for at hun kom til akkurat meg. Jeg hadde gjort en så stor forskjell for henne på akkurat denne dagen. 

Nå den dag i dag lurer jeg på hvordan det gikk med henne. Jeg håper hun ble frisk. Jeg håper virkelig at hun fortsatte å holde motet oppe, akkurat slik hun gjorde den dagen i salongen. 

Moralen i denne historien er hvor viktig noe så lite kan være for andre. Jeg har virkelig en så mye viktigere jobb enn hva jeg noen sinne kunne forestille meg. Håret har så mye å si med tanke på hvordan du føler deg. 

Håper dere likte en litt annerledes historie og at den traff dere slik den traff meg. 

UKENS...

Denne uken ble sparka i gang med trening klokka 08:30. Uken som gikk klarte jeg ikke å presse inn trening, så jeg syns det var helt greit å komme seg på treningssenteret i dag. Tok en roligere økt, så får vi se hvor mye svette som kommer til å renne neste økt! Håper motivasjonen nå er på vei tilbake, for den har vært borte en god stund. Men jeg har holdt treningen i gang likevel, så jeg gir meg ikke. 

Nå er det på tide med en aldri så liten oppsummering av uka som nettopp var her. Og denne gangen klarer jeg faktisk å skrive dette innlegget på mandag, og ikke tirsdag! Pluss i boka til meg! 
 

Dag

Torsdag. Da var jeg ferdig med alt det skumle jeg hadde å gjøre den uka og jeg satt igjen med verdens beste følelse! Jeg hadde vært på mitt første forretningsmøte og nok en samarbeidsavtale var i boks. Jeg hadde holdt et foredrag som virkelig fikk over all forventning og fått et par nye kunder. Så på torsdag var jeg så utrolig sliten, men samtidig så lettet over hvor bra det hele hadde gått og jeg levde fremdeles.

Jeg parkerte på sofaen og ble der store deler av dagen med smerter, men ser man bort i fra det så var torsdagen den beste dagen! 


 

Forvirring

Været. Å herregud, det været vi har hatt mot slutten av denne uka har vært mer ubesluttsom enn meg. Og det skal faktisk litt til. Det ene øyeblikket er det strålende sol og mange plussgrader - på tide å ta på shorts og løpe toppløs! Helt til det brått snur om og begynner å snø. Altså.. hæ? 

Nå i skrivende stund skjedde det igjen. Sola begynte å titte frem, så begynte det å hagle i tre minutter, og nå stråler sola som aldri før! Bestem deg snart!


Høydepunkt

Uten tvil var det å få fikset håret! Jeg har vært helt desperat når det kommer til håret mitt en stund nå, da jeg bare har latt det være i fred. Håret mitt vokser veldig sakte, så denne gangen bestemte jeg meg for å utføre et lite prosjekt. Om jeg ikke brukte varme på det, og ikke farget det på lenge, så burde jeg jo se forskjell på at det ble sunnere og at jeg ikke måtte klippe av så masse. Jeg har bare latt det henge der og følt meg som en dass i lang tid.

Men det skal sies - jeg hadde rett! Jeg har ikke gjort noe som helst med håret mitt på veldig lenge og jeg trengte ikke å klippe av så mye som jeg har måttet tidligere. Så nå er jeg endelig et skritt foran når det kommer til hårvekst! Hurra! 
 

Sang

Sandra Lyng - Moonrise
 

Tanke

Hvor viktig håret faktisk er med tanke på hvordan du føler deg. Hår er ikke bare for forfengeligheten sin skyld, det er så mye mer enn det. Håret ditt beskriver deg, håret er din identitet, håret er hva som får oss til å føle oss vel. Jeg har aldri vært så veldig opptatt av verken sminke eller mote, men hår er virkelig noe jeg setter høyt på lista over hva som er viktig for meg. Hva som faktisk definerer meg. 

Nedtur

Jess, det måtte jo komme en liten utblåsning på noe som egentlig skulle bli et hipp hurra-innlegg! Jeg vet ikke om noen som har en mer uregelmessig mens-syklus enn meg selv. Jeg får gå en uke uten denne helvetesuka, så er det rett på en ny uke med kramper og dritt. Vurderer sterkt å skjære ut hele livmoren min for øyeblikket!



Håper dere har hatt en bra uke og får en fin mandag!

My hair

- Håret har så mye å si for hvordan du føler deg -
 


Jeg har endelig fått fikset på håret igjen, etter alt for lang tid. Hårfargen var så blass og etterveksten var virkelig et kapittel for seg selv. Nå er håret endelig farget og tuppene. Og jeg er så utrolig fornøyd! Denne fargen passer veldig godt til meg. Jeg tar meg selv i å se i speilet litt for ofte nå som jeg ikke har den lange etterveksten.

Tror de fleste av dere merket at øynene festet seg ved etterveksten min på alle bildene av meg i det siste. Men nå er den tiden endelig forbi! 

Ååå, jeg er sååå gira! Og jeg er så fornøyd! Ord kan ikke beskrive hvor hæppi jeg føler meg nå! 

Ha en super lørdag, fininger! ♥

Selvtillits-boost

Denne uken har vært et eneste stort kaos over ting som må bli gjort, hva jeg burde gjort og hva jeg har vært nødt til å prioritere. Jeg sparket i gang uken med et samarbeidsmøte, noe jeg gruet meg til, men som viste seg å ikke være så skummelt likevel. Med en gang jeg kom hjem, fortsatte jeg med forberedelser til et foredrag jeg skulle holde på onsdagskvelden. Her snakket jeg om viktigheten av å ta godt vare på håret sitt og hvilke produkter jeg ville anbefale hver enkelt av dem. Dette var også noe jeg gruet meg helt grassalt mye til, men nå forstår jeg virkelig ikke hva jeg egentlig var så bekymret for.

Jeg har ikke snakket foran en forsamling på nesten 4 år, så man blir satt i en veldig sårbar situasjon. Men gud så gøy det var! 

Bortsett fra det har jeg endelig fått fikset håret mitt denne uka, bilder av dette kommer i et eget innlegg. Denne uka har virkelig gitt meg en ny selvtillitsboost. Jeg har gått langt utenfor min komfortsone. Jeg har gjort ting jeg vet er skummelt, men som jeg vet vil gi meg så mye igjen. 

Jeg er så fornøyd med min egen innsats denne uka og er så glad for at jeg har mine nærmeste som støtter meg og gir meg troen på at jeg kan klare alt. For det er virkelig den følelsen jeg sitter igjen med nå i dag. 

Håper uka deres har vært bra! 

Dette skal bli fantastisk!

Jeg har ikke fikset håret mitt på så alt for lenge nå! Et helt halvt år har allerede gått, og håret mitt har vært livløst så lenge nå at dere aner virkelig ikke! Etterveksten er 5-6 cm lang og resten av fargen er blitt veldig blass. Håret er tungt og tuppene har sett sine beste dager for lengst. 

Dagene har for det meste gått i ett frem til nå dette året, så det har ikke vært så mye tid til egenpeie, men heldigvis er det slutt på det om kort tid.

Så nå skal jeg til min kjære frisør, så får dere se resultatet senere.

UKENS...

Møtet i går gikk supert, og helt ærlig, kan jeg da virkelig ikke forstå hva jeg var nervøs for. 

Det er en stund siden jeg har ramset opp ukens hendelser, så det er vel på tide med en slik runde igjen. Nå i skrivende stund sitter jeg med øyenbrynsfarge, og kommer til å la denne være på en stund. Det er nå alt for lenge siden jeg farget dem, så det er virkelig på tide med en ordentlig oppfriskning! 

Craving

Dere husker de fantastiske grønnsakene vi hadde her en kveld? De grønne trærne (brokkoli) er helt fantastisk gode og hver gang jeg har blitt litt sulten, er det disse jeg har fått vann i munnen av! Denne uka har vi vel stekt dem i panne slik som jeg forklarte dere i dette innlegget, tre dager på rad! Bare fordi det er så godt! Mmmm! Kjenner jeg blir sulten NÅ! Når er det middag? 

Sang

Adele - When we were young 
 

Tanke

Denne uka har jeg hatt homofilt ekteskap i tankene. I den ene videoen fra dette valget ble vedtatt, kan man se det er flere som gråter. De fleste gråter fordi homofile endelig kan gifte seg i den norske kirke,  og de er glade på deres vegne. Mens enkelte satt og gråt av irritasjon og sorg. Ikke la deres religion ødelegge livet til andre. Lukk heller øynene, snu hodet vekk. La andre gjøre hva de ønsker med sitt liv. 

 

Høydepunkt

Det må helt klart være mandagen med Mocca! Vi så på Netflix-serie i mange timer og koste oss med brownies! Nam! Dette var en fantastisk dag helt til jeg nesten ble kvalt av et par grønnsaker..  Grønnsaker skal liksom være bra for kroppen, men om du velger å dra en liten bit hardt ned i lungene, er det kanskje ikke så bra likevel. 


 

Latter

Alle kveldene jeg og mamma spiller SongPop! Haha, dette blir det mye latter av og jeg må nesten dele litt intern humor med dere. 

For dere som ikke vet det, SongPop er et spill på mobilen der du hører 10 sekunder av en sang, så skal du trykke på en av alternativene. Kjempe gøy, og jeg tror jeg har fått mamma hekta. 

*Hører en sang jeg aldri har hørt*

Meg: IKKE BRUNO MARS!!
Mamma: Hva da? 
Meg: IKKE!!! BRUNO MARS!!
Mamma: Åh.. *Klikker på Bruno Mars..* 

Altså hva? Jeg sa det til og med to ganger! TO GANGER! Hoho, humor i hverdagen!

Nyt tirsdagen! Nå må jeg få av dette i trynet mitt før jeg får svarte bryn. (LES: De ble nok alt for mørke for lenge siden.. Jaja)
 

Wish me luck!

Nå er jeg ferdig sminket, sola skinner og dette blir en avslappende dag. Hah, jeg løy! Eneste som var sant er at jeg er ferdig sminket og klar for dagen. Det er så mye som skjer denne uka. Spennende, ja - men nervepirrende og slitsom skal jeg innrømme at det er. 

Men nå får jeg lukke pcen og komme meg ut døra. Jeg skal i et møte kl 12, og har veldig blandede følelser. Det ene sekundet tror jeg verden skal gå under, i neste sekund har jeg senket skuldrene og tenker bare glade tanker. Skjønner ikke hvorfor jeg er nervøs. Det er et lite møte - ikke noe big deal. 

Ha en super dag, fininger! 

På lørdagskvelden er jeg..

Hæppi søndag, skjønninger! ♥
Håper helgen deres har vært bra, og at dette blir en avslappende søndag. Jeg derimot har mye som må forberedes i dag da jeg har et møte i morgen og et foredrag på onsdag. Så med andre ord - ikke en avslappende søndag.

Men nå skal vi gjøre noe gøy! Noe jeg ikke har gjort på bloggen tidligere. 

Dette er noe jeg har sett flere bloggere gjøre, og tenkte det kunne være gøy å prøve selv også. Det står allerede skrevet en del av en setning, så skal jeg fullføre den. Slik at dere kan bli litt bedre kjent med meg!

Klare? Leggo!

På trikken er jeg aldri. Jeg har sittet på trikk noen få ganger når jeg har vært i Oslo, men jeg kjenner jeg får høy puls med en gang. Hvor skal jeg av? Hvordan stopper denne tingen? Og ikke la meg begynne å snakke om T-baner! Hjelp! Jeg vil ut! 

I store folkemengder er jeg irritert over alle dyttingen og knuffingen som skjer. Som oftest er jeg i store folkemengder på konserter. Jeg husker jeg stod forran på en konsert og de bak meg dyttet, og dyttet hele tiden. Det verst er vel at hun ene dytta hardt til skulderen min og ba meg om å slutte å dytte. Ehm.. hæ? Hvorfor skulle jeg ha ønske om å dytte når jeg allerede står godt plantet forran? Når venninna di prøver å dytte meg vekk fra der jeg står, selvfølgelig lener jeg meg mot henne for å unngå at hun tar min plass. Hva er galt med logikken til enkelte mennesker? Så nei, slike settinger gjør meg egentlig bare irritert. 

På flyet er jeg superstresset og gjerne den som sitter og griner en skvett. Jeg har virkelig prøvd, men jeg klarer ikke å være 100% avslappet på et fly. Hva hvis det styrter? Hva om jeg dør? Hva om jeg aldri fikk fortalt de jeg er glad i, hvor mye de faktisk betyr for meg? Hva om det er en bombe på flyet? Hva hvis piloten ikke er helt stabil? Jeg føler meg virkelig ikke trygg på et fly! Noen vil kanskje nå si at det er tryggere enn tog, båt, trikk, t-bane og bil. Vel, jeg føler meg ikke trygg i noen av de fremkomstmidlene heller. Jeg trives med begge beina mine godt plantet på bakken, mange takk! 

På IKEA er jeg enten in a happy place, eller drittlei og vil bare dra hjem. Jeg har et lite elsk-hat-forhold når det kommer til IKEA. Jeg går meg alltid bort, og finner aldri det jeg skal ha! 

På Plantasjen er jeg litt det samme som IKEA. Finner jeg noe fint, er jeg helt i ekstase og kan stå i en halvtime ved en plante for å finne ut hvem av de som er finest, for så å bestemme meg for å ikke ha noen av dem. Etterpå er det gjerne en annen plante jeg syns var kjempe fin, så står jeg en halvtime til før jeg kanskje har funnet en liten tulipan som får bli med meg hjem. Snål? Neinei..

Når det gjelder romantikk er jeg hun som virkelig ikke er romantisk anlagt. Jeg syns det er så koselig når noen er romantiske med meg, men denne jenta her vet virkelig ikke hvordan det gjøres, og syns fort ting blir litt for klissete.



På stranden er jeg svært sjelden. Jeg liker ikke strand, sand, veps, homler, måker og små unger som ramler oppå deg når du endelig har lagt deg ned.. Og alt dette er det faktisk på en strand. Jeg syns i tillegg det er litt kjedelig å sole seg. Du blir varm, svett og solbrent. Ikke er jeg veldig glad i å bade heller. Hva om det kommer en hai?! (Jeg håper de fleste skjønner sarkasmen bak min siste uttalelse..) Men det med badingen var sant.

På lørdagskvelden er jeg den som enten hopper opp og ned av begeistring ferdig sminket, fikset hår og pyntet antrekk, klar for vors med venninner. (Les, jeg stresser med å bli ferdig med sminke og hår, mens de andre tripper for at jeg skal bli ferdig.) Eller sminkeløs, joggebukse, med en dott på hodet og Netflix er det beste som noen sinne kunne hendt meg. Jeg elsker rolige lørdagskvelder hjemme med godteri og kos! 

Hoho, dette var gøy! Ble du kanskje kjent med meg på en litt annen måte? 

Sunne fristelser

Vi bestemte oss for å ha en koselig kveld med brettspill og grønnsaker med dip. Dette er virkelig sterkt undervurdert! Grønnsaker er så godt, men vi er nok alt for dårlige på å få i oss nok frukt og grønt i løpet av en dag. Isteden for å sette frem en skål med sjokolade og potetgull, kan man heller kutte opp grønnsaker, lage en god dip og kose seg med alle de friske smakene mens man ser på en film, leser en bok, eller spiller brettspill! Hoho, jeg elsker brettspill!
 




Du trenger selvfølgelig ikke å bruke like mange forskjellige grønnsaker som vi gjorde. Agurk og gulrot holder i massevis. Men her er en liste over hva som faktisk pryder dette fargerike fatet.

- Gulrøtter
- Agurk
- Stangselleri
- Rødløk
- Rød, oransje og grønn paprika (Jeg for min del fant ut at jeg ikke er så glad i grønn paprika)
- Og helt til slutt, men helt klart det beste av alt! Grønne trær, altså brokkoli. Disse er stekt i rapsolje, på sterk varme i ca 2-4 minutter. Underveis tilsatte vi flaksalt og pepper. Nam nam nam! Dette må dere prøve! Det var noe helt nytt for mine smaksløker og jeg har herved blitt helt hekta!
 



Like før vi satte i gang med grønnsaks-prosjektet, fikk jeg denne søte sjokoladen. Hallo.. sjokolade.. på en pinne! Hah, det er det ikke ofte man ser! Denne spiste jeg ikke, den ligger nå i kjøleskapet.. jeg bare syns det passet inn, den var søt å se på. Og søte ting må bli med på bilder. 
 



Ønsker dere alle en super helg! 
 

Bildet som sier alt

I dag hadde jeg så lite lyst til å trene at det gjorde vondt langt inne i sjela når jeg tok på meg treningsklærne. Jeg spiste frokost, fant frem joggesko og var klar etter å ha vært våken i en time. Men en del av meg hadde absolutt ikke lyst til å trene i dag! Så jeg utsatte det, ventet litt til, tviholdt på sofaen i enda en time. Jeg surret rundt i huset og ryddet litt her og litt der. Jeg gjorde ting som ikke var nødvendig, kun fordi jeg ikke hadde lyst til å trene! 
 


Men etter to timer med dette idiotiske opprøret mot meg selv, fikk jeg endelig dratt den late rumpa mi bort på treningssenteret. Når jeg først hadde satt i gang var det ikke fullt så ille likevel. Sikkert fler enn meg som har det sånn, men det er kun tortur å utsette noe så lenge. Bare gjør det og bli ferdig, så kan du gjøre alt annet etterpå! 

Jeg syns selv at jeg hadde vært veldig flink, så jeg feiret treningsøkta med sjokolade så fort jeg kom hjem igjen. Hoho. Det er derfor jeg trener! 

Håper deres torsdag ikke føltes like tung som min gjorde! 
 



Jeg er hverdagsblogger, 22 år, frisør, hestegal og bruker store deler av fritiden min på å leve meg helt inn i serier på Netflix og klage på Twitter.

+ Legg meg til som venn


Kontakt: bambis@live.com





Design laget av Julie Viktoria
hits